Redigerer «Ormen Lange» (avsnitt)

=== Forhistorien ===
Historien bak kongeskipet begynte med den systematiske innføringen av kristendommen i Norge i året 996, da Olav Tryggvasson ifølge nedskrevne sagnberetninger tok fatt på oppdraget om å gjennomføre kristningen langs kysten mot nord. Hans regjeringstid fra ca. 995 til ca. 999 er preget av manglende innsikt i hans kongegjerning og de egentlige begivenhetene ettersom han var holdt meget høyt opp av flere sagnforfatterne deriblant Snorre Sturlason som var preget av korstogsidealet i deres tid omtrent år 1200. Mye av innholdet i Olav Tryggvassons saga var først og fremst om kristningen av Norge. Det var berettet om at hele det nordafjelske Norge reist seg mot Olav etter ødeleggelsen av gudesetet ved Lade, og dette førte til en krig fra sommeren 997.

Med en krigsflåte på tretti skip kom kongen til Trøndelag der han møtte den trønderske bondeallmuen og bad til forlik for deretter å forråde og drepe deres leder, og siden slo han seg ned på stedet der Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden etter å ha kuet all motstand. Det var hva sagaskriverne berettet, men dette betviles av faktumet om at trønderne ikke var fullstendig kuet, mens Olav fortsatte med sine hardhendte metoder som bevitnet med historien om [[Hårek fra Tjøtta]]. Hårek nektet å la seg kristne og ble løslatt og sendt tilbake til Hålogaland, bare for å oppleve at Olav kom etter med en hær som tvang seg nordover det neste året. Hårek gav seg, men kongen skulle merke at en mer hardnakket motstander skulle vente på ham.

[[Raud den rame]] skildres i ettertiden som en trollkyndig og rik høvding med bosted på [[Knaplundsøya|Godøy]] i Saltfjorden hvor dagens [[Salten]] ligger, som hadde et nært forhold med de samiske beboerne som villig gikk i hærtjeneste for ham. Lite er kjent om ham; men regionen omkring Saltfjorden opp til Saltdal i lang tid var kjent som et av flere kjerneområder for båtbygging i Nord-Norge, og for saltdalingene gjennom århundrene fram til nyere tid var båtbyggingen en viktig næring, de hadde tatt fordel av lette tilgjengelige trær i flat dalbunn omkring [[Saltelva|Saltelven]]. Det var lite med eiketrær, så furu er det dominerende treslaget for båtbygging i Salten. Dette kunne lokale høvdinger som måtte ha statusgjenstander for å gjøre hevd på sin makt i forholdet til befolkningen, ta fordel av om de ønske seg staselige fartøyer. Allerede den gang hadde båtbyggerne av norrøn og kanskje samisk opphav utmerket seg for sine ferdigheter; det er mulig at [[Bårsetbåten]] funnet på Nord-Kvaløy, Troms og datert til sist halvdel av 800-tallet, var bygd i Salten.<ref>Tjærelukt og hammerslag, s. 10</ref> 

Bårsetbåten hadde vertikal kjøllaske, skjøten mellom kjøl og stevn, som ikke bare oppfattes som et nordnorsk særtrekk, men også en nødvendighet for havseilas som også finnes på [[Tuneskipet|Tune-]], [[Osebergskipet|Oseberg-]], og [[Gokstadskipet]]. Den hadde hybrid sammenføyning ved at alle bordgangene var klinket sammen med unntak av den øverste som var sydd til bordgangen under. I Føre, Bø, Vesterålen var en båtgrav funnet og utgravd, hvor en furubåt på 10 m lengde og 2,7 m bredde var dokumentert med C14-datering til 400-670 e.kr. Førebåten hadde uvanlig stor tykkelse på bordene, 2,5 cm; når det bør være 1,6 cm, og hadde spor etter tversgående forsterkninger kalt ''beter'' i motsetning til Bårsetbåten. Det vist seg at de to båtene hadde felles målesystem med en romstørrelse på 95,5 cm. (1,5 alen)<ref>[https://munin.uit.no/handle/10037/3353 Bårsetbåten : en revurdering av rekonstruksjonen fra 1937]</ref> Da Raud vil bygge seg et egne skip, hadde han betydelige ressurser og kunnskapsbårne båtbyggerne innenfor sine domener.

Tore Hjort fra Vågan i Lofoten som hadde deltatt i Hjørungavågslaget sammen med Håkon jarl omkring 986, forente sine styrkene med disse av Raud, og disse styrte sørover for å møte Olav. Under sjøslaget utenfor kysten vant kongen og fikk mange skip ryddet før Tore la inn mot land mens Raud flyktet nordover på sin ''drake''. Drakeskipet som hadde forgylte hode, var på tretti rom, ennå stort i forholdet til romtallet. Olavs egne skip «Tranen» hadde like mange rom, men var ikke stort i sammenligning.<ref>Norges kongesagaer Bind 1 s. 180</ref> Ifølge Heimskringla var drakeskipet et godt seilfartøy som fikk god bør under flukten vekk fra kongen, som deretter innhentet og drepte Tore Hjort. Men da han kom til Saltfjorden, kunne han ikke forsere farvannet i møte med sterk uvær. Olav dro videre mot nord og senere returnert bare for å finne ut at fjorden fremdeles var utilgjengelig. Sagnfortellingene om Raud og Olav bar preg av å ha blitt fremstilt som et sammenstøt mellom kristne og hedensk tro, og det var etter biskopen hadde velsignet kongeskipet skipsleden til Godøy ble åpnet.<ref>Norges kongesagaer 1 s. 181</ref>

Dette kommet overrumplende på Raud og hans folk som ble tatt til fange og ført fram for Olav som forlangt at de skulle la seg døpe og omvende seg til kristendommen. Men Raud nektet, og svor på at han aldri vil akseptere kristendommen, og spottet Gud ifølge sagnene som var nedskrevet mange år senere.<ref>Norges kongesagaer 1 s. 181-182</ref> Odd munk skrev at Raud ble hengt, men Snorre med sans for litterære dramatikk mente kongen tvunget en lyngorm inn i strupen på Raud for å gi ham en brutal død. Lyngormen skar seg ut på siden, drepte Raud. Sannhetsgehalten bak denne historien har blitt trukket i tvil, ettersom Odd munk er en eldre kilde enn Snorre. Etter å ha tvangsomvendte eller drepte de andre, plyndret Olav alle rikdommene Raud hadde etterlatt seg, inkludert drakeskipet. Kongen gav det erobrede skipet navnet ''«Ormen»'', beskrevet for å være det fineste skipet i hele Norge.<ref>Norges kongesagaer 1 s. 182</ref>