Redigerer «Mars» (1564) (avsnitt)

==Bestykning==
To nesten samtidige dokumenter fra våren 1564 sto mot hverandre om bestykningen om bord på storskipet «Mars». Nesten alle kanoner var støpt i [[kanonbronse]], en meget kostbar anskaffelse i samme størrelsesklasse som selve byggingen av krigsfartøyet. Med basis i de bevarte dokumentene om skipets bestykningen er det antatt at den totale vekten på alle bronsekanonene var på 72 tonn.<ref>Swedish, Glete, s. 534</ref>. I sammenligning hadde regalskipet [[«Vasa» (skip)|«Vasa»]] i året 1621 en bestykning på 70 tonn.<ref>Kronans kroner, s. 13</ref> De eneste jernkanoner på skipet var ''skjermbrekker'' eller ''stenbössar'' med steinammunisjon. Skjermbrekkere var sværkalibrerte kanoner av smijern eller støpejern med omhyggelige bearbeidede steinkuler som ammunisjon.<ref>Dansk Artilleri indtil 1600, s. 196-200</ref><ref>Swedish, Glete, s. 513, 534</ref>

Den svenske opplysningen fra bevarte arkliräkningar for den totale bestykningen oppgir 107 skyts for flaggskipet; 2 ''hele kartoger'' (40-pds), 2 ''tre kvarts kartoger'' (30-pds), 2 ''notslangor'' (20-pds), 7 ''halve kartoger'' (20-pds), 10 ''fältslangor'' (10-pds), 4 ''tre kvarts slangor'' (7-pds), 20 ''halve slangor'' (3-pds), 6 ''dubbla falkonetter'' (2-pds), 50 ''falkonetter'' (½ pds) og 4 stenbössar eller skjermbrekkere.<ref Group =A>Swedish, Glete s. 534, Arkliräkningar 1564/14, 1564/15, Krigsarkivet</ref> To av steinkanonene var på 8 ''tum'' (24,75&nbsp;mm per tum), en på 7 tum og en på 5 tum.<ref>Swedish, Glete s. xxii, s. 534</ref>

Den danske opplysningen kom fra admiral [[Herluf Trolle]] i et brev sendt til stattholderen i København etter sjøslaget hvor den allierte flåten møtte storskipet «Mars» i kamp; den oppgir 168 til 173 skyts for flaggskipet; 2 ''hele kartover'', 3 ''trekvart kartover'', 8 ''halve kartover'', 16 ''feltslanger'', 3 ''notslanger'', 14 ''trekvart slanger'', 20 ''halve slanger'', 18 ''dobbelte falkoner'', 60 ''falkoner'', 24 ''falkenetter'' foruten 4 ''jernskærmbrækkere''.<ref Group =A>Barfod, s. 187, Herluf Trolles Breve nr. 67 d. 28. juni 1564, nr. 69 d. 29. juni 1564, Danske Samlinger II, 2 si. 188 30/5 1564</ref> Trolle personlig hadde observerte det svenske krigsskipet på nær hold fra om bord på sitt flaggskip «Fortuna» som ble meget skadet under kampene.

«Mars» var det eneste krigsskipet i den svenske flåten i året 1564 som hadde mer enn halvparten av sin ildkraft fra tyngre skyts på 40 til 20 punds, og hadde som et prestisjeskip nesten bare bronsekanoner som bestykning. Ifølge en liste over utrustede skip i året 1562 hadde skipene bare 41,5 % av sine kanoner av bronse.<ref>Swedish, Glete s. 535</ref>

Hovedmotstanderen under sjøslaget, det danske storskipet «Fortuna», hadde 48 tyngre skyts fra 2 halve kartoger (20-pds) til 6 kvarter slanger (3-pds) ifølge en bestykningsliste fra 1555.<ref>Artilleri indtil 1600, s. 333</ref> Sammenligningen mellom de to storskipene viste også en viktig forskjell mellom Danmark-Norge og Sverige; mens svenskene foretrukket bronsekanoner som deres bestykning med større slagkraft, hadde ikke danskene mange tyngre bronsekanoner og stort sett hadde smijern- og støpejernkanoner. Under sjøkampene sloss svenskene med artilleriet mens danskene forsøkt å komme på kloss hold for å entre fiendens skip.<ref>Swedish, Glete s. 536-537</ref>