Redigerer «Hjelperen» (avsnitt)

==Stykkpram og skyttskip==
En misforståelse var at skyttskipet «Hjelperen» som egentlig het «Hjælperen» var skyttprammen «Hjelperen» som det fantes konstruksjonstegning over fra 1715 og som var sjøsatt i 1718 for så å være under Tordenskjolds kommando i 1719 for blokaden av [[Göteborg]]. Denne tegningen vist et skip med 13 kanonporter fra et lukket kanondekk på den ene side og under arbeid både i Norge og Danmark med maleri og portretter lengre etterpå var det derfor vist flatte skip med kun et kanondekk, selv tegningen av stevnen var tatt fra den mindre stykkprammen.

Ulemper ved et så stort og delvis uhåndterlig skip som tross alt hadde bevist sin verdi ved [[Rügen]] og langs den svenske vestkysten fulgt til at de større stykkprammer som betegnes skyttskip rask kom ut av moten etter den [[Store nordiske krig]]s slutt. De lavere og mer stabile stykkprammer basert på den nye «Hjelperen» fra 1718 med flat reling og høyere kanondekk over vannlinjen overtok med kun et kanondekk.

For å gjør det enkelt var det derfor vanlig ved å betegne de forskjellige prammer eller skip med flatt bunn som [[stykkpram]] i ettertiden selv om det finnes ulike definisjoner som ''defensjonspram'', ''defensjonsfregatt'', ''artilleripram'', ''kavaleripram'' og sist ''skyttskip'', som [[stykkpram]] når de hadde rigging med seil.

Som tidlige forklart ment et skyttskip en stykkpram med to kanondekker og derfor var ikke sett senere i den dansk-norske orlogsflåten. Selv om amerikanerne i [[USA]] flørte med ideen om svære todekkers «blockship» i [[1806]] på 25 m lengde da de var interessant i flytende batterier for deres havnebyer mot britisk aggresjon.