Redigerer «Herkules» (1556) (avsnitt)

==«Hercules» i krig==
Under den nordiske syvårskrigen fortsatte det tidlige danske storskipet sin deltagelse i sjøslagene som '''«Svenska Hercules»''' fram til partene hadde forliket seg med en fredsavtale som forlangte at alle erobrede fartøyer i svensk tjeneste skulle leveres tilbake til Danmark. I året 1565 hadde det svenske krigsskipet en besetning på mellom 460 og 525 mann ombord sammen med en bestykning på mellom 72 og 90 skyts.

Under sjøslagene deltok dette skipet med heder, spesielt under [[det tredje slaget ved Öland (1566)|det tredje slaget ved Öland]] den 26. juli [[1566]], der det hadde kommet under angrep fra flere allierte skip ifølge de svenske beretninger. Sammen med resten av den svenske flåten hadde «Hercules» brutt kontakten med den allierte flåten og kommet seg til skjærgården ved [[Blekinge]]. Da det brøt ut en voldsom storm som utslettet store deler av den dansk-norske og lübeckske flåten utenfor [[Gotland]], måtte svenskene komme seg ut i åpen sjø. Danskene fant senere vrakgods som hadde svensk opprinnelse, og først trodde at den svenske flåten hadde også kommet ut for ulykken i den samme natten.

Men det viste seg at vrakgodset som besto av løsgjenstander og en mast med et flagg, kom fra «Hercules», som var det eneste skipet som mistet en mast under stormen som forårsaket skader på de fleste skipene. Bare «Hercules» måtte i verft mens skadene på de andre skipene kunne repareres til sjøs.

Sjøkrigen ebbet ut etter dette, og «Hercules» ble ombygd fra et firemasters skip til å ha tre master ved året 1568. Etter krigens opphøret måtte svenskene leverte tilbake alle skipene de hadde erobret i løpet av krigsårene, deriblant [[«Jægermester»]] på 1100 tonn og «Herkules» på 800 tonn som de største. Etter å ha blitt overført til dansk tjeneste, forsvant dette skipet ut av flåtelistene ved året 1572. I dette året hadde et nytt skip overtatt navnet «Hercules».