Redigerer «Great Galley» (avsnitt)

== I tjeneste ==
Ved sjøsettingen i 1515 gav den engelske dronning Katarina av Aragón skipet det offentlige navnet, '''«Princess Mary»''', som av og til var forvrengt til '''«Mary Imperial»''' i offentlige dokumenter. I den forrige krigen mot Frankrike hadde de engelske flåtestyrkene problemer med den franske galeiflåten under kommando av Pregent de Bidoux som hadde beseiret den engelske admiral Sir Edward Howard i 1513. Som et effektiv mottiltak bygde Henrik VIII den egenutviklede galeassen i flere omganger fram til 1546.

«Great Galley» ble aldri etterfulgt av liknende galeasser i ettertiden, muligens som et resultat av erfaringene med dette storskipet. De større galeasser av nyere dato som «Grand Mistress» og «Anne Gallant» hadde en forkastell med ét dekk og et halvdekk, men aldri mer enn 450 tonn i deplasement. Etter ombyggingen til kravell var «Great Galley» et av de viktigste krigsskipene for beredskap i krigstid, ved en anledning skulle arbeidet bare ta tretti dager for å forberede skipet for aktiv tjeneste.

I 1542 ble galeassen ombygd til et seilskip som den første av en rekke ombygginger på de engelske galeaser fram til 1547, omdøpt med navnet «Great Bark». Etter denne ombyggingen skulle seilskipet bli en større suksess enn tidligere med et mye mindre deplasement ned til 500 tonn og større bestykning også på hoveddekket. Etter den siste ombyggingen fortsatte storskipet sin tjeneste i Tudor-tiden for 19 år, først som «Great Bark», deretter som «Edward» fra 1547. Storskipet hadde sett strid få ganger i sin lange karrieren, blant annet [[slaget på Solent]] mellom den engelske flåten på 80 skip og den franske invasjonsflåten på 200 skip i 18. juli 1545.

I 1562 ble «Edward» utrangert og sendt til Woolwich der det forsvant ut av historien.