Redigerer «Gideon» (1584) (avsnitt)

==«Gideon»==
Lite har vært kjent om skipet som ble levert til orlogsflåten i 1584, men det var kjent som det beste seilskipet i sin samtid, omtalt av den engelske observatøren Funes Morison som besøkte Danmark i 1593. Morison, som etterlot seg en dagbok om sine reiser i Europa i årene 1591-97, fikk lov til å observere krigsskipene av skipsbyggemester Hans Madsen, og fikk endog komme om bord på flere skip. «Gideon», sammen med søsterskipet «Josaphat», var ansett for å være meget sterke orlogsskip med en kraftig bestykning, hurtig under seil, ifølge Morison i hans dagbok.<ref>Probst, s. 61</ref>

«Gideon» hadde fire master, en bestykning på 38 kanoner og en besetning på 154 til 250 mann. Funn av en kule fra en 36-punds kanon i vraket viser at bestykningen ombord på skipet var meget kraftig, ettersom få dansk-norske orlogsskip var bestykket med store 36-punds forladekanoner. Vraket, som ble undersøkt i 1990, var litt over 35 meter langt og 9,5 meter bredt, men bare bunnpartiet gjenstår. Opprinnelig var skipet beregnet til å være opptil 42 meter langt mellom stevnene og 10,6 meter i bredde, hvilken tyder på at det var et langt skip med en skarp forstevn. Det kan være av samme type som de engelske «elisabethanske gallioner», dvs. hurtigseilende gallioner med små overbygninger over skroget, kuttet ned til [[bakk (skip)|bakken]] og [[skanse (skip)|skansen]] for å ha lite vindfang som mulig.

I 1589 skulle «Gideon» føre kongens datter [[Anna av Danmark|Anna]] til [[Skottland]], men ekspedisjonen ble en fiasko, forfulgt av uhell ombord på «Gideon», som ikke kom lenger enn til [[Flekkerøy]]. Allerede idet eskadren seilte forbi [[Kronborg slott]] den 1. september, eksploderte en kanon i skipets skanse så to skyttere ble drept. Motvind kom, og knapt en dag senere, bare fire [[sjømil]]{{klargjør}}{{trenger referanse}} unna, sprang en kanon i luften, så enda en skytter ble drept. Etter å ha kommet til Norge fikk «Gideon» en lekkasje og måtte repareres. Ved Flekkerøy kolliderte «Gideon» i vanvare med eskortefartøyet «Josva» mens disse ventet på medvind til Skottland den 27. september. Til tross for et hederlig forsøk dagene fram til 30. september støtte eskadren på storm og ble drevet tilbake til utgangspunktet. Det ble besluttet å oppgi forsøket, så prinsessen dro til [[Oslo]] med «Raphael».

Ettersom bruden ikke kom til Skottland, dro brudgommen, den skotske konge [[Jakob I av England|Jakob VI]], med et skip som ankom Oslo den 23. november. Der ble bryllupet feiret før de dro videre til København for å tilbringe vinteren. Riksadmiral [[Peder Munk]], som ikke klarte å komme seg til Skottland med sin eskadre på 11 skip, fikk vente fram til sommeren det neste året for å svare for seg. I våren 1590 seilte «Gideon» fra København med riksadmiralen og kongeparet ombord. Ekspedisjonen til Skottland, som for ettertiden er kalt «den skotske flåte», ble ikke mer enn et kjedelig tokt over [[Nordsjøen]]. Det ble holdt en høring i [[Kolding]] om hvordan ekspedisjonen kunne ha gått så galt i høsten året før, men til slutt ble flere [[heks]]er anklaget for å ha påkalt ulykker på flåten. Det ble avsluttet med en massehenrettelse av 9 hekser som ble [[brenning på bål|brent på bål]]et.<ref>Probst, s. 77</ref>

«Gideon» var med i eskadren som førte Christian IV til England under den såkalte ''Englandturen'' i 1606, ved siden av skipene [[«Tre Kroner»]], [[«Victor»]] og [[«Argo» (1601)|«Argo»]] med viseadmiral Kield Baad ombord.<ref>Probst, s. 97</ref> I det neste året kom skipet sammen med «Victor» med kongen ombord, til [[Stavanger]] på et besøk i Norge. Som et hurtig seilskip var «Gideon» flere sendt ut på tokt etter sjørøvere, blant annet som admiralskip for [[Mogens Ulfeldt]].

Under en ekspedisjon til [[Estland]] kom den dansk-norske flåten på 29 skip ut for en storm utenfor øya [[Runö]] i [[Rigabukta]] den 14. august 1610. Det var oppstått en alvorlig krise mellom Danmark-Norge og Sverige, ettersom den svenske kongen [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] vil sette [[Riga]] under en sjøblokade. Christian IV sendte hovedflåten til Runö for å holde et øyne med svenskene og forhindre sjøblokaden. Det var meget spent i flere måneder fram til september, men Christian IV demonstrerte at han fremdeles var den sterkeste sjømakten i Østersjøen. Under stormen mistet flere skip, deriblant «Gideon», sine ankere, som ble sittende tilbake på havbunnen. Under ekspedisjonen i Rigabukta viser det seg at «Gideon» stakk ti alen ned i vannet (sjællandsk alen på 63 cm eller wasseralen på 55 cm)

Til tross for at «Gideon» var admiralskip for hovedflåten i 1610, så skipet ikke mye kamp under [[Kalmarkrigen]] 1611-1612 mot svenskene. Det skal ha skutt på den svenske festningen [[Älvsborg festning|Älvsborg]] med 24-punds kanoner. I 1617 ble det tatt ut av flåtelistene etter å ha vært i kongens tjeneste i 33 år.