Redigerer «Fredericus Quartus» (avsnitt)

==Elleveårskrigen==
Under [[den store nordiske krig|elleveårskrigen]] 1709-1720 ble «Fredericus Quartus» tildelt flåten som admiralskip for generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] som foretrakk «Elephanten» som sitt flaggskip. Tredekkeren var i [[Køge bukt]] da den dansk-norske hovedflåten kom under et overraskende angrep av den svenske flåten den 4. oktober 1710. Siden det ikke var mulig å lette anker, beordret Gyldenløve kapteinene til å kappe av ankertauene så disse kunne komme under seil. Mens flåten forsøkt å danne en stridslinje tok [[«Dannebroge»]] opp kamp med svenskene. [[Slaget i Køge bukt]] kunne ha sluttet med et forsmedelig nederlag om det ikke var for [[Ivar Huitfeldt]]s tapperhet ombord på «Dannebroge» som eksploderte, hindret svenskene fra å presse inn angrepet. Det kom ikke til et sjøslag på nær hold ettersom svenskene trakk seg ut av bukten, «Fredericus Quartus» fikk ikke anledningen om å demonstrere egne styrke.

I de neste årene var «Fredericus Quartus» til sjøs sammen med hovedflåten, blant annet hadde den russiske tsar [[Peter den store]] seilte med skipet den 24. august 1712 etter Gyldenløve hadde kommet til [[Rügen]].<ref>Barfod, s. 179</ref> Gyldenløve møtte svenskene den 4. september ved [[Bornholm]], men valgte å trekke seg tilbake til [[Dragør]] under forfølgelse av admiral Wachtmeister som hadde flere skip enn danskene. Først etter å ha fått forsterkninger vendte Gyldenløve østover mot Rügen i håp om å ødelegge den svenske transportflåten som fraktet forsyninger til general [[Magnus Stenbock]]. Under en rekke manøvreringer, som senere kalles [[Rügen-affæren]], uten at det kom til strid på kloss hold, klarte Gyldenløve å ødelegge transportflåten etter å ha utmanøvrerte Wachtmeister. Det kunne også ha blitt et avgjørende sjøslag, men verken Gyldenløve eller Wachtmeister ønsket en skarp batalje.

Rügen-affæren var også den siste trefningen for «Fredericus Quartus» som hadde viste seg så kostbart at det ble opplagt i etteråret 1712, og hadde også vært en dårlig seiler som med sin størrelse og dypgang var lite praktisk på grunnere farvann. Etter Stenbock var tvunget til overgivelse i [[Tønning]], skulle krigen kjøre seg fast etter hvert som det ble dårligere økonomiske forhold i Danmark-Norge. En liste over armering på tilsammen 105 orlogsfartøyer under [[dannebrog]]sflagget fra 22. januar 1715 viser at man hadde problemer med å ruste på nytt «Fredericus Quartus» med nyere kanoner av metall ([[bronse]], [[messing]]).<ref>Barfod, s. 197</ref> Men det var fremdeles mulig å utruste på nytt, så det var en latent trussel mot svenskene som kom inn i en skarp batalje med den danske hovedflåten, [[Slaget ved Rügen]] den 8. august 1715. Under det samme sjøslaget hadde svenskene ikke med seg deres egne tredekker, [[«Konung Karl» (1694)|«Konung Karl»]] som også var satt i opplag.

Mens tredekkeren var i opplag, ble det stadig gjort i stand for utrustning om behovet skulle melde seg, blant annet var reparasjoner gjennomført i 1717. Det var først med [[Frederik IV]]s død i 1730 «Fredericus Quartus» ble tatt ut av flåtelistene, og i 1732 ble skipet opphugget.