Redigerer «Estonia»-forliset (avsnitt)

=== Bil- og passasjerfergen «Estonia» ===
{{Utdypende artikkel|MS «Estonia»}}
[[Fil:Model of MS Estonia.jpg|venstre|miniatyr|<small>En skalamodell av «Estonia» utstilt ved Estlands maritime museum i [[Tallinn]]. Modellen er i skala 1:100 og ble laget av Olev Roes i 1994.</small>{{Byline|Leif Jørgensen (20. juni 2018)}}]]
MS «Estonia» var en [[Estland|estisk]]-flagget kombinert [[Bilferge|bil]]- og [[passasjerferge]] som var sertifisert til ta 2 000 passasjerer og som kunne 460 personbiler (alternativt 370 personbiler og 45 lastebiler). Fergen var et [[roroskip]] utstyrt med tre store laste- og losseramper, der to akterramper var plassert i [[Akterspeil|akterspeilet]] på fergen og én indre baugrampe som var plassert i baugen på ferga, bak et såkalt baugvisir (også kalt løftebaug på godt norsk) som beskyttet baugrampen mot kraftig sjø og bølger. Disse tre rampene tillot hurtig lasting og lossing av kjøretøy.

Den direkte årsaken til forliset var at låsene på denne løftebaugen sviktet under belastningen fra bølgene. Da baugvisiret brakk løs fra ferga dro den med seg baugrampen som dekket for åpningen til bildekket bak løftebaugen. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket og destabiliserte skipet, noe som satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank (Lignende problemer førte også til forliset av [[MV «Princess Victoria»|«Princess Victoria»]] i 1953 og [[«Herald of Free Enterprise»]] i 1987).

MS «Estonia» ble bygget i perioden 1979–80 av Jos. L. Meyer (nå [[Meyer Werft]]) i [[Papenburg]] i daværende [[Vest-Tyskland]] som verftets byggnummer 590.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.faktaomfartyg.se/viking_sally_1980.htm|tittel=M/S VIKING SALLY (1980)|besøksdato=2021-09-28|verk=www.faktaomfartyg.se|arkiv-dato=2019-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191021201857/http://www.faktaomfartyg.se/viking_sally_1980.htm|url-status=yes}}</ref> Fergen var 157,02 meter lang, 24,21 meter bred og stakk 5,55 meter i dypgående. Størrelsen på ferga var 15 566 [[Registertonn#Bruttoregistertonn|brutto(register)tonn]] (BRT). Skroget var isklasset med den høyeste isklassen 1 A, som betydde at hun kunne seile på alle verdens hav.<ref>{{Kilde www|url=https://vasabatarna.se/wasaking/wasa_king.htm|tittel=Wasa King|besøksdato=2021-09-28|verk=vasabatarna.se}}</ref> 

Fra og med 1. februar 1993 seilte «Estonia» i ordinær rutetrafikk mellom [[Tallinn]] i Estland og [[Stockholm]] i Sverige, hun var det største fartøyet som førte estisk flagg, og ble ansett som et nasjonalsymbol for landet Estland ettersom hun var navngitt og oppkalt etter sitt land. Cruisefergen ble benyttet i hovedsak av svensker og estere, men også av mange nordmenn. Hun ble operert av det svensk-estiske fergerederiet Estline som chartret cruisefergen fra E. Liini i Tallinn, Estland, og Estline Marine Company Ltd i [[Nikosia]], Kypros, som var de to selskapene som skipet var registrert i. Det svensk-estiske fergerederiet EstLine var svenskeid av det svenske rederiet [[Nordström & Thulin]] og var estisk statseid av [[Estlands regjering]] via det estiske rederiet Eesti Merelaevandus (internasjonalt kjent som ESCO – Estonian Shipping Company).<ref name=":0" /> 

Opprinnelig var «Estonia» bygget som den finske bil- og passasjerfergen «Viking Sally» for det finske fergeselskapet [[Viking Line]] som opererte ferga fra 1980 til 1990 på ruten mellom Stockholm i Sverige, [[Mariehamn]] i [[Åland]] og [[Åbo]] i Finland.<ref name=":0" /> Da Viking Line solgte skipet til p/r Wasa King i 1989 og chartret henne ut til [[Silja Line]] i 1990, fikk hun navnet «Silja Star» og trafikkerte den samme ruten som hun gjorde under Viking Line-tjenesten.<ref name=":0" /> I november 1990 ble skipet overført til Wasa Line som opererte fergen på ruten mellom [[Vasa|Vaasa]] i Finland og [[Umeå]] i Sverige fra februar 1991 til august 1993, da med navnet «Wasa King».<ref name=":0" /> I januar 1993 ble ferga kjøpt av Nordström & Thulin og estiske Eesti Merelaevandus, og chartret ut til fergerederiet Estline som opererte fergen på ruten Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige.<ref name=":0" /> Etter oppløsningen av Sovjetunionen hadde [[jernteppet]] mellom [[Norden|de nordiske landene]] og [[Baltikum|de baltiske statene]] forsvunnet. Den første overfarten mellom Tallinn og Stockholm fant sted 1. februar 1993. Rutetrafikken pågikk med avganger annenhver dag fra henholdsvis Tallinn og Stockholm.