Redigerer «Eidsvold 1814» (avsnitt)

=== Motiv ===

Historiemaleren Oscar Wergeland ønsket å framstille den historiske hendelsen på [[Eidsvoll]] i [[1814]] så konkret og realistisk som mulig. Han brukte derfor mye tid på kildegranskning for å gjengi portretter, interiør, drakter og detaljer korrekt.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000059|tittel=Stortinget|forfatter=Østbø, Ivar Buch|forlag=Schibsted|isbn=8251615461|side=45|utgivelsesår=1995}}</ref> Bildet er gjennomkomponert og oversiktlig og ble kunstnerens hovedverk.

Maleriet gjengir et historisk øyeblikk fra Riksforsamlingens møtevirksomhet i Rikssalen, den lange, trange salen i [[Eidsvollsbygningen]]. Bildet viser 84 av de 112 mennene i den grunnlovsgivende forsamlingen på Eidsvoll. Av disse kan 67 identifiseres.<ref name="rfr1">{{Kilde bok|tittel = Maleriet Eidsvold 1814|etternavn = Torkjelsson|fornavn = Eivind|utgiver = Stortinget|år = 2015|isbn = 9788281961043|utgivelsessted = Stortinget|sider = 72|kapittel = }}</ref> Midt på bildet, i forgrunnen på podiet, står [[Christian Magnus Falsen]], «Grunnlovens far», foran forsamlingen. Han leser opp det ferdige grunnlovsutkastets siste paragraf, §115 (i den signerte versjonen ble denne §110, i dag §112 etter redigeringen),<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Grunnloven|tittel=Wikikilden:Grunnloven i ulike versjoner|besøksdato=2022-01-18|språk=nb|verk=no.wikisource.org|forlag=Wikikilden}}</ref> som forsamlingen diskuterte og vedtok [[11. mai]] 1814.<ref name=":1" /> Ved siden av sitter sorenskriver [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] i [[embetsuniform]] og ser på betrakteren. Christie var Riksforsamlingens faste sekretær og ble president ved det første overordentlige Storting høsten 1814 der han fikk rollen som «Grunnlovens forsvarer» under forhandlingene med Sverige. Paragraf 115 handlet om forandring av Grunnloven.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803002|tittel=Norges nasjonalmalerier|forfatter=Sørbø, Tommy|forlag=Schibsted|isbn=8251615801|side=58|utgivelsesår=1995}}</ref> Motivet kan derfor tolkes som et innlegg i striden rundt grunnlovsendringen om kongens veto i forkant av [[Statsrådssaken|riksretten]] 1883–1884, en utvikling som førte til innføringen av [[parlamentarisme]]n i Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Oscar Wergeland - 2|url=http://nbl.snl.no/Oscar_Wergeland_-_2|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-01-18|språk=nb|fornavn=Sissi Solem|etternavn=Winge}}</ref> 

Maleren var sønnesønn av [[Henrik Wergeland]]s farbror. Presten i døråpninga bak i salens høyre hjørne er [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far og malerens farfars bror.

Den danske kronprinsen Christian Frederik, som signerte Grunnloven og ble valgt til konge 17. mai, men som vendte skuffet tilbake til Danmark 10. oktober, er ikke med i maleriet «Eidsvold 1814». Kunstneren har imidlertid malt inn et portrett av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], konge av Danmark-Norge 1588–1648 og kronprinsens tipptipptipptippoldefar. Salen i bildet er ellers pyntet med granbar, og vinduet i enden står åpent mot et jorde der en bonde med hest pløyer i den norske våren.