Redigerer «Dannebroge» (avsnitt)

==Dannebroges ødeleggelse==
Den 4. oktober 1710, i [[slaget i Køge bukt]] under elleveårskrigen 1709-1720, som var den dansk-norsk-svenske delen av [[den store nordiske krig]], seilte orlogsskipet under kommandør [[Ivar Huitfeldt]]s kommando. Huitfeldt var en dyktig sjøoffiser av norsk opprinnelse. Det hersket usikkerhet om de dansk-norske krigsskipenes posisjoner og bevegelser, men det synes i dag klart at «Dannebroge» lå i den østlige delen av ankerplassen nær Køge bukts sørlige strender og det ser ut til at skipet hadde en gunstig posisjon for rask deployering.

Hvordan «Dannebroge» kom til sitt siste hvilested, er heller ikke mulig å si med sikkerhet fordi eksplosjonen som skjedde midt i Køge bukt ikke er mulig å stedfeste. Opplysningen om at Huitfeldt hadde kastet anker er møtt med skepsis av visse historikere som kom til at skipet hadde forblitt på ankerplassen til det eksploderte. Men på et stort linjeskip er det flere ankre av ulike størrelse, blant dem tre større, og som [[Nils Trosner|Niels Danielsen Trosner]] opplyser i sin dagbok, var bare ett anker med tau kappet for å få skipet under seil.

En myte i ettertiden, spesielt i norske omtaler av Dannebroges skjebne, er at besetningen bestod av en stor majoritet nordmenn, men dette er ettertrykkelig motbevist gjennom en gransking av mannskapslisten for skipet. Interessant nok var mannskapet vanligvis 680 mann, og var speilbilde av befolkningen i hele [[Danmark-Norge]], medregnet de tyske hertugdømmer som [[Slesvig]]. Rundt en tredjedel eller mindre var nordmenn. Sykdom hadde i forveien redusert mannskapet til rundt 550 mann, og ettersom det er kjent at de norske matrosene var ekstra utsatt for sykdommer, spesielt hvis de var tvangsutskrevet i [[Norge]], kan det ha vært færre nordmenn ombord.