Redigerer «Blücher» (avsnitt)

== Invasjonen av Norge ==
[[Fil:BildeB3.jpg|miniatyr|«Blücher» i Drøbaksundet under [[slaget ved Oscarsborg festning]] morgenen 9. april 1940: Skipet ligger med sterk slagside ved [[Askholmene (Frogn)|Askholmene]]. Det er oppgitt og mannskapet debarkerer i det kalde vannet. De fleste fra forskipet svømte til fastlandet i øst mens mange fra akterkipet tok seg til Askholmene]]
{{Hovedartikkel|Senkingen av Blücher}}
Kort tid etter ble det satt inn under [[Angrepet på Norge i 1940|Weserübung-Nord]], det tyske overfallet på [[Norge]]. Den 6. april ankom 800-900 soldater fra den 163. infantridivisjonen, med ammunisjon og utstyr. Skipet hadde ennå ikke fått utført noen øvelser med hovedbatteriet, skadekontroll, eller kampstasjonsøvelser, og ble ikke ansett som fullt operativt. Det ble uansett satt inn grunnet mangelen på tyngre fartøy i Kriegsmarine.<ref name="feld" /> Den 7. april 1940 drar skipet fra [[Swinemünde]] med «Emden» og tre torpedobåter under kaptein [[Heinrich Woldag]]. Skipet møtte opp med «Lützow» på veien.<ref name="feld" /> Det var førende skip i invasjonsgruppe 5 (under kontreadmiral [[Oskar Kummetz]]), og sammen med krysserne [[«Deutschland» (1931)|«Lützow»]] og [[«Emden»]], og noen mindre skip, brakte det invasjonsstyrker bestemt for [[Oslo]].

På vei mot Oslo den 8. april ble Gruppe 5 angrepet av [[HMS «Triton» (N15)]]» fra [[Royal Navy]]. Alle britiske torpedoer ble unngått.<ref name="marin" />

Det norske bevoktningsfartøyet [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] oppdaget den tyske flåtestyrken like før midnatt 8. april og skjøt varslingsraketter Dette alarmerte det norske forsvaret, Bolærne og Rauer gjorde klar.{{klargjør}} Det kom til noen få skudd uten virkning. På norsk side kjente en ikke størrelsen eller nasjonaliteten på inntrengerne.

Oberst Eriksen på Oscarsborg ble varslet og han satte umiddelbart i gang med å mobilisere de tilgjengelige styrkene. I tillegg ble  kadetter ved befalsskolen ved Seiersten innbeordret for å øke bemanningen på Kopås. Fungerende sjef for torpedobatteriet ble tilkalt fra sin bolig i Drøbak. Politimesteren i Drøbak ble varslet og startet evakuering.

Siden var det lite informasjon som nådde oberst Eriksen. En mente at det hadde vært en større trefning i Skagerak og at en flåtestyrke hadde søkt tilflukt i fjorden. Eriksen beordret redusert bemanning og hvile.

Kl 03:38 meldte bevoktningsfartøyene «Furu» via Filtvet signalstasjon at «7 fartøyer, 3 større og 4 mindre går opp fjorden. Det er hørt tysk tale ombord!». Eriksen satte umiddelbart festningen i full beredskap, men tvilte på at det skulle være mulig å høre stemmer fra fartøyene.
 
Klokken 04:21 norsk tid 9. april 1940 åpnet festningen ild mot «Blücher»<ref>[http://tv.nrk.no/program/NNFA41008615/invasjonen-av-norge-bluchers-siste-reise Blüchers siste reise] [[NRK]]-video</ref> med hovedbatteriets tyskbygde 280&nbsp;mm-kanoner. Avstanden var da ca 950 meter, og «Blücher» passerte badeparken i Drøbak. Av ukjent årsak ønsket oberst Eriksen å heve basis{{klargjør}} med 6 meter, slik at ønsket treffpunkt skulle ligge i overbygget rett over hoveddekket. Han beordret derfor avstand 1&nbsp;400 m. Det første prosjektilet traff langt høyere i stridsmasten høyt over broen. Her ble artillerioffiser II, [[Kapitänleutnant]] Puchammer, sjef for luftvernartilleriet, drept. Skadene i øvre del av stridstårnet var så store at kommandoen over artilleriet ble overført til artillerioffiser III på broen. Det andre prosjektilet fra hovedbatteriet traff nær flyhangaren mellom aktre mast og skorsteinen. Skuddet slo også ned i skipet, gjennom panserdekket og ødela rørføringen for damp til turbin 1, midtpropellen. Det store El-verk 2 mistet også damptilførsel og stanset. Strømforsyningen ombord ble kraftig redusert. Treffet skapte et inferno av flammer og røyk midtskips. Dette var like ved flyhangaren, og her var det stuet mye håndammunisjon for hærens personell. I tillegg var det også bensin og olje til flyene. Etter noe tid gikk også flere 50 kilos flybomber i luften. 
Festningen kunne bare skyte disse to skuddene, da personellet var 30 utrente rekrutter som brukte lang tid på å lade om.  «Blücher» var dessuten kommet for nær og ute av disse kanonenes skuddfelt. Ildåpning fra hovedbatteriet var signal til Kopås om ildgivning. En av de første 15&nbsp;cm-granatene fra Kopås ødela roroverføringen mellom bro og rormaskinen. Skipssjefen klarte å nødstyre med motor og sidepropellene. Fartøyet kunne håndstyres fra rormaskinen, men det kan ha vært nødvendig med kurér for å overbringe rorordre, noe som ville tatt for lang tid.

Returilden fra «Blücher» hadde liten virkning. Artilleriet pekte for høyt. Det tunge sjøartilleriet ble ikke avfyrt da det ikke fant egnede mål.

De sekundære, norske kystbatteriene bombarderte «Blücher» med skudd fra småkalibret 57&nbsp;mm-ild fra Husvik på fastlandet på Drøbaksiden – ment til forsvar av fortets minefelt (som ikke var lagt) – og 15&nbsp;cm-kanoner på Kopås på østre side av fjorden, mens «Blücher» brant kraftig. De større kanonene ødela mye ombord mens ilden fra 57&nbsp;mm-kanonene ble fokusert mot overbygget og antiluftskytset. Ildgivingen undertrykket «Blücher»s lette artilleri mens hun sakte seilte forbi fortet. Husvik-batteriet måtte evakueres mens «Blücher» passerte og skjøt med det lette luftvernartilleriet rett ned i batteriet.

Tyskerne kjente ikke til torpedobatteriet på nordre Kaholmen. Det var bygget i 1901, innsprengt i fjell. I fjellhallen er det tre doble avfyringsrammer. Da disse var ladd, ble opptil tre torpedoer låret ned i sjøen og skutt ut via de tre undervannstunnelene. Torpedoene var østerriksk-ungarske, bygget i det daværende Fiume (dagens [[Rijeka]] i [[Kroatia]]). Mannskapene i torpedobatteriet var faste mannskaper med god øvelse. Øvelsesskyting med torpedoer var billig og enkelt å gjennomføre. En antar at det var skutt ca 200 øvelsesesskudd fra batteriet. En var derfor trygg på rutiner og betjening. Torpedobatteriet ble dermed festningens farligste våpen.

Første treffer kom trolig i det aktre av kjelerommene under broen. Det andre sannsynligvis trolig turbinrom 2/3. Dampoverføringen til midtturbin 1 var tidligere brutt grunnet artillertreffere. Tilsammen satte dette alt fremdriftmaskineri ut av spill. De dampdrevne generatorene falt snart ut sammen med mye av det elektriskeanlegget; kun dieselagregatene fortsatte å gå til fartøyet sank. Hun drev uten kontroll i den trange fjorden og da resten av den tyske flåten så torpedoene eksplodere, trodde man feilaktig at «Blücher» hadde gått på miner. De avbrøt angrepet. Oslo ble derfor ikke invadert om morgenen som planlagt. Idet resten av flåten bakket og tørnet om,  ble «Lützow» truffet tre ganger fra Kopaas, og skipets A-tårn fikk kraftige skader.

Cirka kl 05:00  ankret «Blücher» opp ved Askholmene. Det brant heftig ombord. Ammunisjon ble bragt til magasinene, torpedoer desarmert eller friskutt,{{klartgjør}}. Det var vanskelig å bekjempe ilden, dels på grunn av eksploderende håndammunisjon, kraftig brann, dårlig trente havarigjenger og lite vann grunnet utfall av mesteparten av generatorene. Omtrent klokken 06:00 inntraff en kraftig eksplosjon i nærheten av kjelerom 2, et magasin for 10,5 cm ammunisjon eksploderte og slo et større hull i skipsbunnen. Med dette var skipet tapt og det sank rundt klokken 06:22.

I tidsrommet omtrent idet det sank eller noe etter, hørte en at enkelte av de overlevende istemte den tyske nasjonalsangen «[[Deutschlandlied]]». Det hevdes at dette ble hørt av Eriksen og Andressen der de sto i nærheten av fyrlykta på nordre Kaholmen, omtrent tre km unna.{{tr}}

Av mannskapet på 1&nbsp;308 mann, omkom 830 i det kalde vannet.<ref>[[Illustrert Vitenskap]], Historie, nr. 6, 2010.</ref> Andre kommer til at 125 av mannskapet og 195 soldater omkom.<ref>{{Cite book
  | last = Rohwer
  | first = Jürgen
  | year = 2005
  | title = Chronology of the War at Sea, 1939–1945: The Naval History of World War Two
  | url = https://archive.org/details/chronologyofwara0000rohw_v7p9
  | publisher = US Naval Institute Press
  | location = Annapolis
  | isbn = 978-1-59114-119-8
  | ref = {{SfnRef|Rohwer}}
  | page = [https://archive.org/details/chronologyofwara0000rohw_v7p9/page/n19 19]
  }}</ref>
På norsk side omkom to kvinner i Drøbak av ildgivningen fra «Blücher».

Forsinkelsen av invasjonen av Norge ga det norske kongehuset, regjering og storting tid til å evakuere. Også norske gullreserver ble flyttet i tide.

=== Besetning ===
[[Fil:Blücher in Oslofjord.svg|miniatyr|Blücher og flåtegruppe 5s ferd inn Oslofjorden, 8. til 9. april 1940.]]
Under invasjonen bestod besetningen blant annet av:<ref name="kbi">[http://www.kbismarck.com/blucher.html KBismarck.com - "Blucher"] Besøkt 27. mars 2015</ref><ref name="marin" />
* Flåtesjef  [[Kontreadmiral]]: [[Oskar Kummetz]]
* [[Sjøkaptein|Kaptein]]: [[Kapitän zur See]] [[Heinrich Woldag]]
* ''I. Offizier'': [[Fregattenkapitän|FKpt]]. Erich Heymann - senere førsteoffiser på [[«Gneisenau»]].
* ''I. artillerioffiser:'' [[Korvettenkapitän|KKpt]]. Kurt-Eduard Engelmann - senere kommandant på ubåten [[«U-163»]], og døde ved dens senkning i [[Biscayabukten]] 14. mars 1943.
* ''II. artillerioffiser'': KLt. Hans-Erik Pochhammer - døde under angrepet rundt kl. 09.41.
* ''III. artillerioffiser'': KLt. Hagena
* ''FlaMWOffz.''(Anti-luftskytsoffiser): [[Oberleutnant zur See|OLt.zS]] Schürdt	 - alvorlig skadet kl. 09.40.
* Sjefsmaskinist: FKpt. Dipl.-Ing. Karl Thannemann - døde senere om bord på [[«Bismarck»]].
* Ingeniør: KKpt. Helmut Karbe	
* ''1.Leckwehr-Offz.'' (Lekkasjevernoffiser): KLt. Baron von Engelhardt Bergeshof
* [[Navigatør]]: KKpt. Ernst Gruber (til 01.40), KKpt. Hugo Förster (etter 01.40)
* Administrativ offiser: KKpt. Ramm	
* ''E-Meß-Offizier'': KLt. Knappe
* ''Bordnachrichten-Offz''.: KLT. Walter Pommerehne	
* [[Adjutant]]: KKpt. Kurt Zoepfel, ''OLt.zS'' Baron. von Freyberg (fra 04:40)	
* Leger: Dr. Korth, Dr. Günther

==== Bruk av besetningen etter senkningen ====
En del av Blüchers mannskap ble beordret tilbake til Tyskland etter senkingen, men mesteparten ble brukt under invasjonen av Norge.<ref name="marin" /> En av de første oppgavene var å bemanne kaprede norske krigsskip. I tillegg trengtes batteriene i Oslofjorden å bemannes grunnet frykt for eventuelle britiske angrep. KLT. Bloomfield, KLT. Knappe og 150 menn overtok Oscarsborg festning. Olt.zS Kühn tok over 15&nbsp;cm batteriet ved Drøbak. Fjellbatteriet ved Håøya ble overtatt av løytnant Anders. KKpt. Helmut Karbe og KLT. Walter Pommerehne ble tildelt plasser i staben til den ledende admiralen i Norge. Pommerehne ble fra 17. april 1940 sjef for basen i Oslo. Som portsjef ble KKpt. Hugo Förster brukt, før han ble erstattet den 15. april av Lt.zS Bodenstein. Basen ved Larvik ble i starten kommandert av KLt. Baron von Engelhardt Bergeshof.<ref name="marin" />