Redigerer «Argo» (1601) (avsnitt)

==«Argo»==
Opplysninger om når kjølstrekkingen eller sjøsettingen foregikk er ikke kjent, men kongen var gått om bord på det nye hovedskipet for jomfruturen i 1601. Probst fant to regnskaper over forbruk av tømmeret for byggingen datert til 24. desember 1598, tømmeret ble hentet fra [[Sølvesborg]] i [[Blekinge]] og [[Haderslev]] til verftet i København. Sammen med konstruksjonstegningen som tidligere var feilaktige identifisert av [[«Sanct Sophia»]] levert i 1627, ble det mulig å rekonstruere konstruksjonen av skipet. Bunnstokkene for «Argo» er oppgitt i lengder på 13 til 14 alner eller 7,2 til 7,8 meter, det enkelte spantet bestod av to lag, hvert med fem stykker tømmer som var satt sammen. Det viser at man fremdeles hadde krumvokst trær i mengder i slutten på 1500-tallet. Mangel på krumtømmer fulgt til flere lagdelte spanter. «Argo» hadde 55 spanter, hvorav 18 «mestespanter» som ble reist på kjølen.<ref>Probst, s. 44</ref>

Konstruksjonstegningen av «Argo» fra 1598 som man først trodde var av det dansk-norske storskipet «Sanct Sophia», viser en stor todekker med to gjennomgående kanondekk. Det nedre kanondekket hadde tjue kanonporter (ti på hver skipsside), mens det øvre kanondekket hadde atten mindre kanonporter (ni på hver skipsside) og et værdekk med seks skyteskår for mindre skyts i [[bakk (skip)|bakken]] og [[skanse (skip)|skansen]]. Det kunne ha 50 kanoner på begge skipssider samt fire kanoner forut i bakken over gallionen, da konstruksjonstegningen viser 38 firkantede kanonporter og 16 sirkulære skyteskår.<ref>Probst, s. 45</ref> En rekonstrukjon av skipets dimensjoner på grunnlag av regnskapene og konstruksjonstegningen er mulig, men er ikke opplyst. Rekonstruksjonen av Probst sammen med en målestokk på sjællandsk fot (0,316 m/316,28 mm) viser en lengde mellom stevner på cirka 120 fot (cirka 38 meter) og en bredde på 35 fot (cirka 11,06 meter) samt en dypgang på 14 fot (cirka 4,40 meter). Skroget over vannlinjen til skansen skulle være 36 fot høy (11,3 meter).<ref>Probst, s. 63</ref>

«Argo» ble etter sjøsettingen tatt i bruk som modell for fremtidige hovedskip med flere kanondekk, blant annet da en kontrakt om bygging av et nytt skip omtrent på samme størrelse ble inngått med Balfour. Byggingen skulle skje etter konstruksjonstegningen på «Argo», men etter kjølstrekkingen ble det besluttet at det nye hovedskipet skulle forstørres under byggingen i [[Flensburg]]. Under sjøsettingen den 8. januar 1604 ble «Argo»s tiltenkte søsterskip døpt [[«Tre Kroner»]], en tredekker på 2&nbsp;100 tonn. Den opprinnelige kontrakten kan ha blitt overført til byggingen av [[«Recompens» (1612)|«Recompens»]] i 1610-1612. Men dette skipet forliste underveis til København, og Christian IV, som var rasende over tapet, fikk Balfour kastet i fengsel.<ref>Probst, s. 67</ref> Deretter overtok David Sinclair ansvaret for bygging av nyere hovedskip, som todekkeren «Patientia» sjøsatt om sommeren 1616.

Christian IV reiste til Norge for andre gang i året 1602, denne gang med «Argo», som var ombygget til et «livsskib» med [[badekar]] akkurat som på [[«Victor»]] sjøsatt i 1598, som i dette året var brukt som armert handelsfartøy.<ref>Probst, s. 92</ref> Det var også med på kongens ''Englandturen'' i 1606, sammen med [[«Tre Kroner»]] og «Victor». [[Mogens Ulfeldt]] var viseadmiral ombord på «Argo» under toktet til [[England]]. Det ble tildelt Mogens Ulfeldt som flaggskip for den dansk-norske flåten ved krigsutbruddet av Kalmarkrigen i april 1611. Til tross for flere trefninger med den svenske flåten kom det ikke til et større sjøslag mellom Danmark-Norge og Sverige. Etter krigens slutt ble «Argo» utrustet flere ganger, blant annet i 1628 da Danmark var under trussel fra [[den katolske liga]]. I dette året hadde skipet proviant for 400 mann.

«Argo» ble opphugd i 1635 etter å ha tjenestegjort siden 1601, da hadde en ny generasjon krigsskip overtatt, og både hovedskip og mellomskip hadde fått to gjennomgående kanondekk med bedre bestykning enn tidligere. Men etter å ha forsøkt å reparere «Recompens» i flere år, skulle ikke Christian IV bygge mer enn tre hovedskip med et deplasement mer enn ett tusen tonn fram til 1645.