Redigerer Wannsee-konferansen (avsnitt)

== Bygningen ==

[[Fil:Wannsee konferansen - forside.JPG|miniatyr|Forsiden av bygningen sett fra sjøsiden. {{byline|Paal Sorensen}}]]

=== ''Villa Marlier'' ===
Paul Otto August Baumgarten planla og bygget 1914-1915 den høyborgerlige ''Villa Marlier'' for den nyrike fabrikkeier Ernst Marlier. Det er en treetasjers residens utført i en eklektisk italiensk stil. Adkomsten skjer via en massiv jernport og aveny av hekker. En del av opprinnelige interiøret i form av skulpturer, ildsteder og pilarer mangler. Huset var utformet for å imponere. Baumgarten hadde blitt kjent for tidligere arbeider ved Wannsee blant annet [[Liebermannvillaen]], maleren [[Max Liebermann]]s sommervilla, som ligger i nærheten. Bygningen lå i kommunen Wannsee, i dag ''[[ortsteil]]'' Wannsee i bydelen [[Steglitz-Zehlendorf]].<ref name="Jasch2017">{{Kilde artikkel|tittel=The House of the Wannsee Conference: Tourism and Holocaust education at a perpetrator site|publikasjon=Worldwide Hospitality and Tourism Themes|doi=10.1108/WHATT-11-2016-0070|url=https://doi.org/10.1108/WHATT-11-2016-0070|dato=2017-01-01|fornavn=Hans-Christian|etternavn=Jasch|serie=2|bind=9|sider=146–157|issn=1755-4217|besøksdato=2022-09-17}}</ref> 

Marlier solgte i 1921 eiendommen til generaldirektør [[Friedrich Minoux]], derav navneskifte til Minoux-villaen. Minoux tilhørte den konservative ytre høyre opposisjonen mot [[Weimarrepublikken]]. Minoux ble i mai 1940 arrestert under mistanke for store underslag. Fra fengselet solgte han villaen for 1,9 millioner [[Reichsmark]] til ''Stiftung Nordhav'' som i praksis var SS. Bygningen ble deretter overført til [[RSHA]]. Bygningen ble brukt til møtelokale, innkvartering av SS-personell og gjester hos RSHA. [[Heinrich Müller]] i gestapo hatt sitt siste kontor der.<ref name="Jasch2017" /> I 1942 var villaen møblert med inventar stjålet fra jødiske boliger i Praha. Den kan ha vært jødiske tvangsarbeidere som betjening i bygget da Wannsee-konferansen ble avholdt.<ref name="introduction" />

Gestapo konfiskerte flere villaer i området og noen villaer ble kjøpt for midler konfiskerte fra tvangsutvandrete jøder. Fra nazileder bodde i området ved Wannsee blant andre [[Walther Funk]] og [[Wilhelm Stuckart]].<ref name="Jasch2017" />

=== Militær og sivil bruk ===
Bygningene og parken rundt ble lite berørt av krigen, og ble for en kortere periode tatt i bruk av Den røde armé etter frigjøringen av Berlin. I årene 1947-1952 ble bygget brukt til opplæringssenter for SPD og 1952-1988 ble det brukt av Neuköllns skoledistrikt.<ref name="Jasch2017" /> Ved delingen av Berlin ble Wannsee liggende i den amerikanske sektor i Vest-Berlin. Villa Wannsee ble da tatt i bruk som offiserskvarter for den amerikanske hæren. Senere ble den brukt til forskjellige formål bl.a. som feriekoloni, og det ble etterhvert nokså nedslitt og tømt for inventar.

=== ''Wannseekonferansens hus'' – minnesmerke og utdannelsesinstitusjon ===
Historikeren [[Joseph Wulf]] som hadde overlevd [[Auschwitz]], stiftet i 1966 en forening for fremme av forskning på [[nasjonalsosialisme]]. Mange gamle nazister og medskyldige spilte fortsatte sentrale roller i offentlig administrasjon og politikk i Forbundsrepublikken på 1960-1970-tallet og det var vanskelig å få i stand slike minnesmerker. I 1982 arrangerte [[Richard von Weizsäcker]], daværende borgermester i Berlin, en minnemarkering i Wannsee. I 1986 fulgte [[Berlins senat]] opp Wulfs ide om å omgjøre bygget til et minnested og i 1988 begynte omdanningen.<ref name=":0" /><ref name="Jasch2017" /> Det var planen at bygningen skulle tjene denne foreningens formål som dokumentasjonssentrum. Planen var lenge omstridt og først i 1988 ble villaen og hagen rekonstruert som et historisk minnesmerke.

I 1992 ble villaen etablert som museum og utdannelsessted, kalt ''Wannseekonferansens hus'' (tysk: ''Haus der Wannsee-Konferenz''), offisielt åpent av Berlins borgermester Eberhard Diepgen 19. januar 1992, 50 år etter at møtet ble avholdt. Presidenten for Forbundsdagen, [[Rita Süssmuth]] og leder for [[Zentralrat der Juden in Deutschland]], [[Heinz Galinski]], holdt taler.<ref name=":0">Digan, K. (2014). ''Places of Memory: The case of the House of the Wannsee Conference''. Springer.</ref> I første etasje finnes den faste utstillingen ''Wannsee-konferansen og folkemordet på europeiske jøder.'' Utstillingen ble fornyet i 2006. Forøvrig finnes en undervisningsavdeling og et mediatek, det siste oppkalt etter Joseph Wulff.