Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

===Begravelser i kirken===
Som det var vanlig på denne tiden, kunne de som hadde råd til det, bli begravet under kirkegulvet eller, enda bedre, under koret. Dette var en viktig inntektskilde for kirkene. Et gravkart for Vor Frelsers Kirke datert 1682 viser at det var tenkt på det fra starten av. Det er systematisk avmerket like store felter i alle gangarealene, tre ved siden av hverandre i midtgangen, to i sidegangene (med en liten avvikelse rundt døpefonten), og to over hverandre fra dør til dør i tverrgangen. I koret er det ytterligere 6 felter ved siden av hverandre, slik at det til sammen er 133 felter på planen.

På 1700-tallet ble det foretatt rundt 600 begravelser i kirken, og det ble lagt 43 likstener. I 1818, da det ble lagt plankegulv i kirken, er de fleste av stenene formodentlig fjernet, og ved neste store istandsettingen var det bare tre tilbake. I dag er det bare stenen over [[Niels Brock (handelsmann)|Niels Brock]] og hustru Helene Bredahl fra rundt 1802 tilbake. Den er anbragt under en utskjæring i teppet i korets nordvestre del (dette er med forbehold av, hva som måtte endre seg i forbindelse med den restaureringen som pågår nå).

På tross av alle gravene er det ingen [[epitafium|epitafier]] å se i kirken. Det skyldes ganske enkelt at det fra starten av var forbud mot «paa Vægge og Piller, at sætte Tavler, Sarkofager, Epitafier og saadant Stads». Om det var arkitektens eller kirkefolkenes ønske, at det skulle være slik, fremgår ikke av kildene.

====Murte begravelser====
Som nevnt var det en gravkrypt i hver side av tårnet. I tillegg kom en krypt under sakristiet, som ble brukt til midlertidige bisettelser. Den sumpede grunnen ga imidlertid så mange problemer med inntrengende vann, at man til slutt ga opp krypten, sannsynligvis rundt 1778, senest ved restaureringen i 1818.

Det tønnehvelvede gravrommet på nordsiden av tårnet ble tildelt kirkevergen Meller for hans store arbeide med kirkens oppføring. Mellom 1711 og 1795 ble det anbragt 19 kister her fra familiene Meller og Valeur. I 1845 åpnet man krypten pga. av den dårlige lukten som kom derfra og samlet restene i de to beste kistene som ble begravet under gulvet i krypten. Deretter brukte man den som likkapell, inntil Nebelongs kapell på kirkegården sto ferdig i 1868. Siden da er rommet benyttet som varmekjeller.

I den tilsvarende gravkrypten på sørsiden ble grevinne [[Elisabeth Helene von Vieregg]] bisatt i 1704, sammen med den lille sønnen hun fikk med Frederik IV. Da man innredet en lavere trapp til tårnet i 1889-90, kapslet man de to kistene inn i rommets østside. I 1932-33, da Nebelongs kapell ble offer for Christianhavns Gymnasiums arealudvidelse, ble tårntrappen endret tilbake, og rommet reetablert, nå som likkapell, noe det har vært siden. I forbindelse med restaureringen i 2006-09 ble Viereggs to kister den 22. juni 2007 flyttet inn i kirken og begravet igjen under det nye betonggulvet.

Det ble også gitt tillatelser til murte begravelser under stolene i kirkerommet, men på grunn av problemer med vann som trengte inn, ble det aldri den inntektskilden som kirken hadde håpet. ''Danmarks Kirker'' omtaler bare tre slike graver.