Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

== Vinterkrigens sjømilitære operasjoner ==
{{Utdypende artikkel|Vinterkrigens sjømilitære operasjoner}}
[[Fil:Finnish-coastaldefenceship-ilmarinen-turku-winterwar.png|mini|Det finske panserskipet «Ilmarinen» for anker i Åbo havn under vinterkrigen, 10. mars 1940, fra SA-kuva]]
[[Fil:Finnish-russaro-234mm-coastalartillery-1930s.png|mini|Finsk kystartilleribatteri på Russarö, 234 millimeter, under øvelse på 1930-tallet, WSOY kuva-arkisto]]
Vinterkrigen omfattet også operasjoner til sjøs som varte helt til [[Østersjøen]] frøs til i midten av desember, noe som gjorde krigsskipenes operasjoner svært vanskelig. Denne delen av konflikten var en stort sett ensidig affære. Den sovjetiske marinen hadde en fordel såvel i kvantitet som følge av det store antallet av skip fra den tidligere keiserlige marinen, som i kvalitet grunnet et opprustningsprogram som på 1930-tallet hadde produsert alle former for krigsskip opp til store kryssere. 

Til sammenlikning var den finske marinen svak. De mest betydningsfulle restene fra borgerkrigens dager var fire foreldede panserskip bygget i perioden 1917-1918. I mellomkrigstiden hadde marinen blitt delvis utvidet og modernisert, og dens stolthet var panserskipene [[Panssarilaiva Väinämöinen|«Väinämöinen»]] og [[Panssarilaiva Ilmarinen|«Ilmarinen»]], bygget i perioden 1932-1933 og bevæpnet med fire 254&nbsp;mm kanoner hver. På 1930-tallet ble også fem ubåter innlemmet i marinen.

I tillegg til marinen hadde Finland kystbatterianlegg som voktet viktige havner og marinebaser langs kysten. De fleste av batteriene var russiske fra begynnelsen av det 20. århundre, hvorav de fleste hadde skyts av kaliber 152&nbsp;mm, men Finland hadde modernisert de gamle batteriene og installert en rekke nye, hvorav det tyngste kystbatteriet var av kaliber 305&nbsp;mm. Dette batteriets hovedoppgave var å blokkere Finskebukta for sovjetiske skip, forutsatt at de kunne samvirke med batterier på estisk side.

Sovjetiske krigsskip beskjøt de finske kystbatteriene så lenge været tillot operasjoner i Finskebukta. Historien hadde vist at det å sende lette krigsskip mot selv gamle kystbatterier var svært farlig, og med én [[jager]] senket og en rekke andre skip skadet klarte ikke den sovjetiske marinen å påvirke krigens gang. 

Kystartilleriet hadde sin største effekt på landkrigen. Batteriene i nærheten av fronten var i godt beskyttede faste stillinger, med en høyere [[skuddtakt]] og større nøyaktighet enn mobilt artilleri. Batteriene nær kysten hjalp hærens artilleri med å holde forsvarslinjene langs Mannerheimlinjen på Det karelske neset.

Etter at de sovjetiske styrkene brøt igjennom de finske forsvarslinjene i mars, ble alle reservene kastet inn i kampene i utkanten av [[Vyborg|Viborg]]. De sovjetiske styrkene prøvde å krysse isen i [[Viborgbukta]] med formålet å angripe byen bakfra, men det finske kystartillerianlegget avfyrte sine tyngste kanoner og brøt isen under russerne, hvilket hindret et fullstendig gjennombrudd av de finske forsvarslinjene.