Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

===2000-tallet===
Av de fem kommuniststatene som overlevde inn i det 21. århundret, hadde tre – [[Kina]], [[Vietnam]] og [[Laos]] – gjeninnført privat eierskap og integrert seg i den globale kapitalistiske økonomien, samtidig som statlig og kollektiv kontroll fortsatte å eksistere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Breslauer, George|tittel=The Rise and Fall of Communism|år=2021|side=1}}</ref> Ifølge Peter Nolan ble landbruket i Kina avkollektivisert, men ikke privatisert – eiendomsretten ble beholdt i landsbyfellesskapets hender, og jord ble fordelt lokalt på likt grunnlag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nolan, Peter|tittel=China’s Rise Russia’s Fall|år=1995|side=191}}</ref>

Ved inngangen til det nye årtusenet var ytre venstre tett knyttet til global rettferdighetsbevegelse og støttet populistiske ledere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keith, Daniel & March, Luke|tittel=The Palgrave Handbook of Radical Left Parties in Europe|år=2023|side=174}}</ref> Protestene mot [[Verdens handelsorganisasjon]] i [[Seattle]] i 1999 markerte begynnelsen på en bredere motstand mot nyliberalismen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=March, Luke|tittel=Communist Internationalism and Global Networks|år=2011|side=6}}</ref> Vold fra ytterliggående venstre ble betydelig redusert i løpet av 2000 tallet, med unntak av enkelte isolerte hendelser i [[utviklingsland]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sánchez-Cuenca, Ignacio|tittel=Left-Wing Terrorism in the 21st Century|år=2023|side=116}}</ref>

I Europa ble Party of the European Left etablert i 2004 som et transnasjonalt parti for ytre venstre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=March, Luke|tittel=Communist Internationalism and Global Networks|år=2011|side=162}}</ref> De fleste partiene på ytre venstre på dette tidspunktet var videreføringer av eldre kommunistpartier snarere enn nyetableringer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=van der Linden, Marcel|tittel=The Far Left in Europe|år=2022|side=25}}</ref> I Tyskland oppnådde ytre venstre betydelig fremgang, særlig med sammenslåingen av [[Partei des Demokratischen Sozialismus|PDS]] og [[Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative|WASG]] til partiet [[Die Linke]] i 2007.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|tittel=The Radical Left Party Family in Western Europe|år=2016|side=81}}</ref> I kontrast ble ytre venstre i Italia oppløst inn i sentrum-venstre, mens utviklingen i Frankrike var mer stabil.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chiocchetti, Paolo|år=2016|sider=155–162}}</ref>

I Latin-Amerika vokste venstrepopulismen frem med ledere som [[Hugo Chávez]] og [[Evo Morales]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=March, Luke|tittel=Communist Internationalism and Global Networks|år=2011|side=118}}</ref> I USA ble miljøaktivister og den radikale venstresiden mål for etterforskning under Operation Backfire og den såkalte Green Scare på 2000-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zúquete, José Pedro|tittel=The Palgrave Handbook of Left-Wing Extremism|år=2023|side=260}}</ref> I Frankrike utga Det usynlige komité anonyme skrifter med radikal systemkritikk, og i Mexico oppstod Individualister som vender tilbake til naturen, en gruppe som identifiserte seg med øko-terrorisme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zúquete, José Pedro|år=2023|side=267}}</ref>

I den arabiske verden ble venstresiden svekket i takt med autoritære regimers dominans. Venstreorienterte representanter ble ofte brukt som symbolske opposisjonsfigurer i nasjonalforsamlinger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jebari, Karim|tittel=The New Arab Left|år=2021|side=25}}</ref> Under [[den arabiske våren]] i 2011 hadde revolusjonære sosialister begrenset innflytelse, men spilte en viss rolle i [[Egypt]] og [[Syria]].