Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

== Overvintring ==
{{Utdypende|Huleboerne i Finnmark}}
[[Fil:Ole Friele Backer Finnmark.jpg|miniatyr|upright|Mor og barn i Finnmark 1944, trolig etter nedbrenningen. Folk som trosset tyskernes ordre om evakuering og gjemte seg bort i utmarka, har blitt kalt [[huleboerne i Finnmark]]. {{Byline|[[Ole Friele Backer]] (1907—1947)}}]]
[[Fil:NordnorskeFlyktninger.jpg|miniatyr|Under tvangsevakueringa 1944 rømte også sivile over fjellviddene til Sverige. Svenske myndigheter hjalp [[Flyktninger fra Norge|flyktningene]] på de øde strekningene til nærmeste grensepostering gjennom flyslipp av klær, mat og ski. Bildet viser et svensk fly og proviantkasser til innesnødde, norske flyktninger.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]

Omkring {{formatnum:19000}} personer unngikk tvangsevakuering, de fleste i Øst-Finnmark. De fleste som overvintret sørget for matforsyning ved å slakte buskapen og det ble skaffet mel fra lokale handelsmenn. Ved kysten fikk en mat fra fiske. De første forsyningene fra de allierte kom i mars 1945.<ref name="Petterson94" />

Andre kilder oppgir at {{formatnum:36817}} ble evakuert fra Finnmark, mens {{formatnum:22730}} unndro seg evakuering og overvintret. I Øst-Finnmark var evakueringen minst konsekvent gjennomført. Fra Nord-Troms ble {{formatnum:12090}} evakuert, mens 391 ble værende. Tallene er usikre fordi okkupasjonsmakten pågrep folk utover vinteren, noen flyktet til Sverige og noen flyktet til Øst-Finnmark der sovjetiske styrker hadde kontrollen.<ref name="Alta" /> I Vest-Finnmark var evakueringen mer effektiv og tyske patruljer gjennomførte raid langs fjordene for å få med seg flest mulig. Omkring 5000 stakk seg bort i Vest-Finnmark.<ref name="Ringdal" />{{rp|side=311}}

{| class="wikitable"
|+Personer som unndro seg evakuering<ref name="NRK2014" /><ref name="Petterson91" />
|-
! Kommune/område!! Innbyggere !! Overvintrere !! %
|-
|[[Sør-Varanger]] || || 6300|| 
|-
|[[Nord-Varanger]] || || 1500 ||
|-
|Vardø by ||  || 1400||
|-
|Vardø herred||  ||2300 ||
|-
|Vadsø || || 1200 ||
|-
|[[Polmak]] || || 900||
|-
|Kjøllefjord-Gamvik|| || 1500||
|-
| [[Porsanger]] || {{formatnum:3000}} || 870 || 29,0
|-
| [[Nordkapp]] || {{formatnum:4160}} || 60 || 1,4
|-
| [[Lebesby]] || {{formatnum:2290}} || 490 || 21,4
|-
| [[Tana]] || {{formatnum:2100}} || 1500 || 71,4
|-
| [[Karasjok]] || {{formatnum:1373}} || 1315 || 95,8
|-
|[[Kautokeino]]
|1330
|1283
|96,4
|-
| [[Måsøy]] || {{formatnum:2650}} || 100 || 3,8
|-
| [[Kvalsund]] || {{formatnum:1930}} || 80 || 4,1
|-
| Alta<sup>a</sup> || {{formatnum:4510}} || 130 ||
|-
|[[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]]|| || 1000||
|-
| Talvik<sup>a</sup> || {{formatnum:3580}} || 180 ||
|-
|Kvænangen-Skjervøy|| || 200 ||
|-
|[[Storfjord]]|| || 1000||
|-
|colspan=4|<sup>a</sup><small>Antall innbyggere = antall evakuerte + antall overvintrede.</small><ref name="Alta" />
|}

Mange ble igjen på oppfordring fra den norske regjeringen i London, og regnet med at det bare ville gå et par uker før tyskerne var helt borte og russerne nådde langt vest. Andre fryktet hva tyskerne kunne finne på å gjøre med dem, i Alta skal det for eksempel ha gått rykter om at tyskerne ville senke båtene i åpen sjø.<ref name="Alta" />

På [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] hadde om lag 1000 sivile unndratt seg tvangsevakueringen og befant seg vinteren 1944-45 i en utsatt stilling, der de blant annet ble jaget av tyske patruljer. De fleste ble evakuert av den britiske marinen i en risikabel og dristig operasjon 15. februar 1945.<ref>Skancke, Kristian Husvik: ''Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst.'' Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010.</ref> Tidligere på vinteren hadde overlege/oberstløytnant [[Gunnar Johnson (lege)|Gunnar Johnson]] organisert transport med fiskebåter for omkring 900 husløse fra Sørøya til Tana. På nyåret var det fortsatt 800 husløse på øya og Gunnar Johnson reiste til England og sørget for at britiske [[Jager|destroyere]] på veg til Murmansk for å plukke opp de siste. Fire destroyere hentet 15. februar 502 personer, hvorav 196 barn, som ble tatt med til Murmansk og videre til Storbritannia.<ref name="Hauglid" /><ref>https://snl.no/Gunnar_Johnson</ref> Ved utgangen av februar var de fleste evakuert fra Sørøya.<ref name="ReferenceH"/>

I [[Kvænangen]] kommune overvintret omtrent 70 personer i huler og gammer. Så sent som 14. mai 1945 ble evakuerte personer i Burfjord som ikke var klar over at krigen var slutt, påtruffet av norske styrker<ref name="RM" /> I Porsanger overvintret 870 av {{formatnum:3000}} innbyggere. Flere hadde tilgang til radio og hørte oppfordringen fra London om å boikotte evakueringen ble spredd. Befolkningen fikk god tid og utnyttet forvirringen til å gjemme seg bort. Tyske styrker patruljerte fjordene helt til april 1945 og «huleboere» som ble påtruffet ble arrestert, i noen tilfeller ble de sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. De første forsyningene utenfra ble ført frem til Porsanger av norske soldater i mars 1945.<ref name="Petterson91">Petterson, Arvid: Huleboere i Ingenmannsland. ''Ottar'', nr 188, utgitt 1991 i Tromsø.</ref>  I Talvik ble Helge Helgesen drept i skuddveksling da fire ungdommer forsøkte å komme seg unna de tyske soldatene i november 1944.<ref name="Alta" /> I Store Lerresfjord ble to sivile menn skutt og drept av en tysk patrulje. På Hopseidet den 7. mai 1945 ble seks fiskere skutt og drept av tyske soldater fra en ubåt.<ref name="Petterson94" />

På [[Finnmarksvidda]], der bare gamle og syke evakuerte, bodde mange i telt til de fikk satt opp gammer. En del innbyggere fra Karasjok og Porsanger flyttet til Valjok der bebyggelsen sto igjen, på finsk side var det en del forlatte hus etter evakueringen der. Blant annet på Magerøya, i Lebesby, Måsøy og Kvalsund ble båter snudd, delvis dekket med torv og utnyttet til overvintring. I ytre Altafjord overvintret 300 personer i gammer, huler eller sjåer av sammenrasket treverk.<ref name="Petterson94" /> Andre kilder oppgir at 310 overvintret i Altafjord-distriktet.<ref name="Alta" />

I London arbeidet den norske eksilregjeringen i november med å få alliert bistand til å skaffe mat og andre forsyninger til den gjenværende befolkningen i Finnmark. Av 2000 tonn forsyninger ønsket ble 90 tonn fraktet. Korvettene «Tunsberg Castle» og «Eglantine» og minesveiperne Karmøy og Tromøy gikk 11. desember fra Kolahalvøya mot Båtsfjord for å bistå befolkningen med mat og klær. Tunsberg Castle gikk i [[Båtsfjorden]] på en mine og sank, fem personer omkom.<ref name="ReferenceD"/>