Redigerer Trinitatis kirke (København) (avsnitt)

== Gravminner ==
Som nevnt var det anlagt en kirkegård rundt kirken, men det ble også foretatt begravelser under kirkegulvet, både i skipet og koret. I tillegg til de gravminnene som nevnes nedenfor, redegjør Danmarks Kirker også for 14 [[epitafium|epitafier]] fra siste halvdel av 1600-tallet som gikk tapt ved brannen i 1728. 24 gravstener er gått tapt og 91 kisteplater, hvorav 74 er bevart. 

=== I kirken ===
==== Graver under skipet ====
[[Fil:Trinitatis Kirke Copenhagen crypt.gif|thumb|Gravplan.]]
I skipet var det dels murte graver og dels kistebegravelser. Gravene i midtskipet må nødvendigvis ha blitt forstyrret da det ble lagt inn varmeledninger på 1800-tallet, men de er ikke blitt undersøkt senere og man vet ikke mye om dem. Via arkivene kan man finne frem til noen av navnene, bl.a. er kirken første to sogneprester begravet her, Jens Justesen Bjerre og Albert With. Av de øvrige er det mest interessante navn [[Laurids de Thurah]], som ble bisatt her i 1759. En tavle på skipets nordvegg mellom sjette og syvende fag, minner om dette. To gravstener er bevart i kirken, den ene ved trappen til koret, den andre i den søndre forstuen. På den førstnevnte fra o.1730 er innskriften for lengst slitt bort, men på den andre kan man lese, at den ligger over murermester Andreas Sihm, som døde i 1760. 

==== Krypten under koret ====
I 1656 ble det utarbeidet en plan for begravelser under kirken. I koret ble det stykket ut et antall dobbeltgraver, som kunne mures og hvelves. Disse ble tilbudt til forskjellige priser alt etter hvor attraktivt de var plassert. De beste plassene var under alteret og de kunne man få for 300 [[riksdaler]] og de billigste til 100 [[Daler|slettedaler]]. Det ble med tiden murt 15 gravkammere under koret, som vist på tegningen. Det var individuell adgang til hver av dem. De fire vestlige hadde murte trapper fra tverrgangen og det var også trapper til rom 12 og 15 bak alteret. Til de øvrige rommene måtte kistene senkes ned gjennom lemmer i korgulvet.

De 15 gravkammerne ble kjøpt av følgende familier:

{| class="wikitable"
|-
! Nr. !! Eier !! År !! Nr. !! Eier
! År !! Nr. !! Eier !! År
|-
| 1 || [[Körbitz]] || 1676
| 2
| [[Hans Schack (riksfeltherre)|Hans Schack]]
| 1664 || 3
| [[Joachim Gersdorff (1611-1661)|Joachim Gersdorff]] || 1658
|-
| 4 || [[Mogens Friis]]
| 1666 || 5 || [[Hans Leth]]
| 1674
| 6 || [[Didrik Fuiren]]
| 1656
|-
| 7 || [[Rasmus Hansen Brochmand]]
| 1664
| 8 || [[Lambert van Haven]]
| 1681 || 9
| [[Henrik von Støcken|Henrik von Stöcken]]
| 1674
|-
| 10 || [[Claus Sohn]]
| 1676
| 11 || [[Jørgen Eilersen]]
| 1679
| 12 || [[Bolle Luxdorph]]
| 1686
|-
| 13 || [[Jørgen Elers]]
| 1667
| 14 || [[Hans Mathiesen Mikkelborg]]
| 1663
| 15 || [[Erik Krag (ca. 1620-1672)|Erik Krag]]
| 1658
|}

Det var også laget en plan for gravrommenes tilhørende epitafier, både med hensyn til plassering og til dels også utseendet. Planen ble ikke helt gjennomført og de fleste av epitafiene gikk tapt ved brannen i 1728. Kun Schacks overlevde og står fremdeles på sin opprinnelige plass. 

Ved innbyggingen av skriftestolene ble de jerngitrene som hadde dekket nedgangene til Körbitz' og Friis' gravkamre flyttet til ved siden av alteret. Her står de fremdeles og danner en altergang som forbinder skriftestolene og døren til presteværelset i tilbygget bak alteret. Da man la inn varme på 1800-tallet ble gravkammer nr 7 og 12 omdannet til fyrkjeller. Kistene fra de to rommene ble enten begravet eller flyttet til andre gravrom.

I 1926-27 ble gravkamrene åpnet og satt i stand. Man fant rundt 125 kister og en del løse kisteplater i rommene – bare i Dr. Hans Leths kammer var det stablet 33 kister i fire lag. De kistene som var i for dårlig stand og de av mindre historisk interesse, ble begravet og de resterende omfordelt i gravkamrene. Det ble også laget forbindelser mellom kamrene slik at de nå danner to sammenhengende grupper, én på hver side av fyrrommet, med adgang via trappene til kammer 10 hhv 15.

==== Epitafier i kirken ====
I tillegg til ovennevnte tavle over Thurah finnes det 9 epitafier i kirken, hvorav 8 er synlige. Det niende, som er satt over [[Henrik von Stöcken]] i 1730, er skjult bak søndre skriftestol. Det eldste er over [[Hans Schack (riksfeltherre)|Hans greve av Schack]] og står nå i koret ved nordre skriftestols sydvegg. Det er fra 1687, de øvrige er alle fra 1700-tallet med [[Terkel Klevefeldt]]s fra 1798 som det nyeste. Sistnevnte er utsmykket med en portrettmedaljong utført av [[Johannes Wiedewelt]], som også har laget [[Niels Kønsberg]]s avlange epitafium fra 1783, som er montert på kirkens nordvegg, under pulpituret.

<gallery>
image:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_epitaph1.jpg|Hans Schacks epitafium som er utført av [[Thomas Quellinus]].
image:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_epitaph6.jpg|Niels Kønsbergs epitafium.
image:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_epitaph9.jpg|Terkel Klevefeldts epitafium.
image:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_epitaph10.jpg|[[Laurids de Thurah]]s epitafium.
</gallery>

=== På kirkegården ===
==== Omlegginger ====
Kirken var fra starten av anlagt med kirkegård på alle sider, men med største del av arealet øst for bygningen. Kirkegården var delt i to av den stien som forbant Købmagergade med den daværende Springgade og samtidig ga adgang til den sydvestre portalen, som var kirkens hovedinngang inntil 1817. Det var murer mot de omkringliggende gatene og muren mot Landemærket gikk så tett forbi kirkens nordøstre hjørne, at den smale delen av kirkegården som lå nord for kirken, nærmest var avskåret fra resten og den har så vidt man vet aldri vært brukt til begravelser. Derimot lå det fra 1697 inntil brannen i 1728 en klokkerbolig på området på hjørnet mot Købmagergade. Da man i 1798 oppførte de ovennevnte butikkene ble området enda mindre og i 1817 da man «vendte» kirken, ble resten sløyfet.

Den øvrige delen av kirkegården beholdt sin størrelse frem til 1870, selv om det offisielt ikke var tillatt å foreta begravelser innenfor vollene etter 1796. Man har imidlertid gravstener fra kirkegården helt frem til omkring 1840, så forbudet ble åpenbart tolket lemplig. I begynnelsen av 1870-årene ble den østlige delen solgt fra (bl.a. til den Hambroske badeanstalt) og det resterende ble omdannet til offentlig anlegg. Stien som nå var sperret mot øst, ble dreiet rundt om kirkens østende til Landemærket. 

I 1928 ble kirkegården flisebelagt og kun et lite innhegnet område i kirkens forlengelse mot øst har nå karakter av kirkegård. Her ligger og står de gravstenene og gravmonumentene som er tilbake. Området ble renovert i 2002. I begynnelsen av 1980-årene ble konsollene som bærer utsiktsplattformen på Rundetårn, renovert og noen av de utskiftede sandstensdelene som for noens vedkommende stammer helt tilbake fra da tårnet ble bygget, ble anbragt på den flisebelagte delen av anlegget. Kunstneren [[Eigil Westergaard]] har hugget ut dyrefigurer i noen av stenene.

==== Gravstener ====
[[Danmarks Kirker]] redegjør for 11 bevarte gravstener som nå ligger langs kirkens sydmur og ved østgavlen. Den eldste er fra første halvdel av 1700-tallet og lagt over brennevinsbrennerne Morten Knudsen Gebauer og Eilert Andersen Møller m.fl. Den nyeste er fra rundt 1840 og satt over Ludvig Sophus Fallesen. Den er nå murt inn i korets skrå sydøstre mur ved siden av hans fars, sognepresten [[Lorenz Nicolai Fallesen]]s, sten fra o.1824. I samme murstykke sitter Claudi Rossets store gravsten, men det er ikke originalen fra 1767, da den revnet og i 1917 ble erstattet av en nøyaktig kopi. Originalen skulle nå være stilt opp i [[Medicinsk Museion]]s gård.

<gallery>
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial6.jpg|Fallesens gravsten
Fil:Claudi Rosset, Trinitatis Kirke Copenhagen.jpg|Claudi Rossets sten (kopi fra 1917 av originalen fra 1700-tallet)
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial4.jpg|Rasmus og Peder Møllers minnesten
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial5.jpg|Christopher Hauschildts særegne monument
</gallery>

==== Monumenter ====
Danmarks Kirker beskriver også syv gravmonumenter og dertil kan man legge minneplaten over [[Frederik Christian Eilschov]] som ''Dyrenes Beskyttelse'' lot sette opp på kirkemuren i 1973. Det eldste monumentet er fra o.1805 og satt over brødrene Rasmus og Peder Møller av deres søster Birgitte Møller, til hvem de hadde etterlatt sin formue. Da Nationalmuseet fotograferte monumentet i 1960 var innskriften fremdeles tydelig, men i dag er den nesten forsvunnet.

I hjørnet mellom den sydøstre støttepilaren og korets sydøstvendte skråmur står et bemerkelsesverdig monument over glassmester [[Christopher Hauschildt]]. Det har sin egen lille smijernsinnhegning som er hevet litt over det øvrige arealet og er utformet i nygotisk stil, nærmest som et alterskap. Det er utført av billedhuggeren [[Carl Frederik Holbech]] og satt opp i 1835 over Hauschildt og hustrus grav. Det var en testamentarisk pengegave fra Hauschildt som muliggjorde restaureringen av kirken i 1835.

Dikterne [[Johannes Ewald]] og [[Johan Herman Wessel]] er begge to begravet på Trinitatis kirkegård. Ewalds gravsten fra o.1781 ligger i anlegget ved østgavlen omtrent på sin originale plass, ettersom den ved omleggingen i 1929 ble snudd en kvart omgang. Stenens innskrift ble fornyet i 1905. Ved siden av ble det i 1929 lagt en sten med samme utseende til minne om Wessel, men man kjenner ikke plasseringen av Wessels grav. Wessel har et annet monument i anlegget, reist i 1863 av «Selskabet til Wessels Minde». Endelig er det et stort fellesmonument for de to dikterne i det flisbelagte området ned mot Købmagergade, med portrettmedaljonger i bronse. Det ble satt opp i 1879 og utført av billedhuggeren [[Otto Evens]].

<gallery>
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial3.jpg|«Wessel Minde»s sten over [[Johan Herman Wessel]]
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial8.jpg|[[Johannes Ewald]]s gravsten
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial9.jpg|Wessels minnesten
Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial10.jpg|De to dikternes dobbeltmonument
</gallery>