Redigerer Sverd (avsnitt)

== Norge ==
De eldste sverd som er funnet i [[Norge]] - [[Blindheimsverdet]] - er fra [[bronsealderen]]. De er ikke mange, de fleste av dem er løsfunn, og er da etter alt å dømme deponert som offerfunn. Noen kan typemessig knyttes til de samtidige bronsealderkulturer lenger sør i Europa, blant annet [[Hallstattkulturen]]. 

I [[førromersk jernalder]] er det få gravfunn i Norge, og bare et par av dem inneholder sverd. I eldre romertid tar antall funn seg opp, og perioden innledes med enkelte eneggede sverd av [[germanere|germanske]] typer. I slutten av perioden begynner det å opptre sverd med [[romersk]]e forbilder, først og fremst av [[gladius]]. I yngre [[romertiden|romertid]] preges materialet av lange, tveeggede sverd, tydelige etterlikninger av romerske [[spatha]]. De tveeggede sverdene preger også [[folkevandringstiden]]. Fra denne perioden kjennes et fåtall av prestisjetunge praktsverd laget på germansk område, det fineste er utvilsomt [[snartemosverdet]]. 

I [[merovingertid|merovingertiden]] ble eneggede sverd vanlige, særlig på [[Østlandet]]. Langs kysten dukket det opp en distinkt kort sverdtype med buet eller vinklet bakk kalt [[sax (våpen)|sax]], antakelig etter modell fra [[frankere|frankernes]] spesielle våpen. Tveeggede sverd ble vanligere mot slutten av perioden. De fremste er [[ringsverd]]ene, som bare er kjent i fire eksemplarer i Norge. Fra midten av [[700-tallet]] begynner de typiske [[vikingtiden|vikingtidssverdene]] å bli vanlige. Disse sverdene kjennes fra et firesifret antall gravfunn fra hele landet, og sammen med skriftlige kilder gir de et slående bilde av krigerideologien i denne perioden. Vikingtidssverdene ble systematisert av [[arkeolog]]en [[Jan Greve Thaulow Petersen|Jan Petersen]] i hans [[doktorgrad]]savhandling ''De norske vikingesverd'' fra [[1919]]. Fra 800-tallet til 1000-tallet lages ekte «[[Ulfberht]]»-sverd samt forfalskninger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Martens, Irmelin | utgivelsesår = 2021 | tittel = Viking Age Swords from Telemark, Norway : An Integrated Technical and Archaeological Investigation | isbn = 9788202696856 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002742 }}</ref>

De seneste vikingsverdene er overgangstyper til [[middelalderen]]. Utover i denne perioden viser sverdene en utvikling til tyngre våpen, som etter hvert måtte føres med begge hender; de såkalte tohåndssverd. Ved utgangen av middelalderen mistet sverdet sin funksjon som primærvåpen og fikk en mer symbolsk betydning. Videre framover i tid ble sverdet erstattet av lettere [[blankvåpen]] som [[kårde]] og [[sabel]].