Redigerer Sosiale konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

== Begrensning og tilpasning til klimaendringer ==
[[Fil:Global CO2 emissions and probabilistic temperature outcomes of Paris.png|mini|Sannsynlige globale gjennomsnittstemperaturer i år 2100 avhengig av scenario for utslipp av [[klimagass]]er. Som en ser er det usikkerhet relatert til fremskrivningen slik at selv et scenario med mindre utslipp enn det som ble vedtatt under [[Parisavtalen]] i 2016 kan gi høyere temperatur enn målet om {{nowrap|2 °C}} stigning over førindustrielle verdier. <small>Kilde: U.S. Global Change Research Program.</small>]]

Begrensning av klimaendringer er menneskelige inngrep for å redusere kildene til [[klimagass]]er eller øke [[karbonsluk]]ene.<ref>[[#EO|Edenhofer, Ottmar. m.fl.: ''Mitigation of Climate Change'' side 4.]]</ref> Den samlede [[risiko]]en på grunn av klimaendringer kan dessuten reduseres ved å begrense hastighet og størrelse. Den kan reduseres vesentlig ved et scenario med lave fremtidig utslipp av klimagassutslipp (RCP2.6), sammenlignet med scenario med store utslippsøkninger og høye fremtidige temperaturer (RCP8.5). Dette gjelder spesielt i andre halvdel av det 21. århundre (veldig høy konfidens). Eksempler på redusert risiko gjelder for negativ innvirkning på landbruksproduksjon, vannknapphet, store utfordringer i byer og for infrastruktur på grunn av havnivåstigning, ekstrem varme, tørke og flom.<ref name=FCB62/>

[[Parisavtalen]] som ble inngått i slutten av 2015 er en avtale innenfor [[Klimakonvensjonen|FNs rammekonvensjon om klimaendring]] for å begrense fremtidige klimaendringer. Avtalen går blant annet ut på at den globale gjennomsnittlige temperaturen skal begrenses til vel under {{nowrap|2 °C}} i forhold til førindustrielt nivå, men helst skal økningen ikke bli større enn {{nowrap|1,5 °C}}. I anledning Pariskonferansen inngikk også landene omfattende planer for klimagassreduksjon på nasjonalt nivå. Disse planene er ikke nok til å oppnå en oppvarming under {{nowrap|2 °C}}, men Parisavtalen peker uansett ut en vei mot å oppnå dette.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://ec.europa.eu/clima/policies/international/negotiations/paris_en | tittel= Paris Agreement
 | besøksdato= 19. mai 2018 | utgiver= European Commission | arkiv_url= | dato = }}</ref>

=== Omlegging av energibruk ===
[[Fil:Aerial photograph of Sizewell B Nuclear Power Station 2014 (John Fielding).jpg|mini|Kjerneenergi har lave klimagassutslipp, og kan i henhold til klimapanelet spille en rolle i å redusere [[global oppvarming]]. [[Sizewell kjernekraftverk]] i [[Suffolk]], [[England]]. {{byline|John Fielding}}]]

En måte å redusere klimagassutslippene på er reduksjon av [[Fossilt brensel|fossile energikilder]] i elektrisitetsproduksjon. Dette holdes for å være en viktig kostnadseffektiv strategi for å oppnå lave stabiliseringsnivåer for klimagasser. Det er da snakk om en betydelig økning fra nåværende andel på rundt {{nowrap|30 %}} til mer enn {{nowrap|80 %}} innen år 2050, i tillegg til at fossile [[energikilde]]r for kraftproduksjon er nesten helt faset ut innen år 2100.<ref name=EO20>[[#EO|Edenhofer, Ottmar. m.fl.: ''Mitigation of Climate Change'' side 20.]]</ref> [[Karbonfangst og -lagring|CO<sub>2</sub>-fangst og lagringsteknologi]] kan redusere klimagassutslippene fra fossile kraftverk (medium belegg, medium enighet).<ref>[[#EO|Edenhofer, Ottmar. m.fl.: ''Mitigation of Climate Change'' side 21.]]</ref>

Innfasing av [[Fornybar energi|fornybare energikilder]] regnes som svært viktig. Mange teknologier har vist betydelige forbedringer av ytelse og kostnadsreduksjon, og et økende antall teknologier har oppnådd et modenhetsnivå som kan muliggjøre distribusjon i betydelig skala (robuste belegg, høy enighet).<ref name=EO20/> Klimapanelet mener også at [[kjerneenergi]] kan være viktig for å redusere bruken av fossile energikilder.<ref>[[#EO|Edenhofer, Ottmar. m.fl.: ''Mitigation of Climate Change'' side 20–21.]]</ref>

[[Atferd]], [[livsstil]] og [[kultur]] har stor betydning for energibruk og tilhørende utslipp. Det er stort potensial for utslippsbegrensninger i enkelte sektorer, særlig når det suppleres med teknologiske og strukturelle endringer (middels belegg, middels konfidens). Utslippene kan reduseres vesentlig gjennom endringer av forbruksmønstre, for eksempel behov for mobilitet og valg av transportmidler, bruk av energi i husholdninger, valg av produkter med lang levetid, kostholdsendring og reduksjon av matavfall.<ref name="EO20"/>

Med dagens trender vil den globale temperaturøkningen bli på {{nowrap|3 °C}} innen år 2100, mens en temperaturøkning på {{nowrap|1,5 °C}} vil passeres mellom 2030 og 2052. Mange vitenskapsfolk mener at selv et mål for global oppvarming på {{nowrap|2 °C}} vil være umulig å nå, blant annet fordi en del av den teknologien som trengs i flere av klimapanelets scenarier for utslippsreduksjon bare finnes som forsøksinstallasjoner.<ref>{{Kilde www | forfatter= Tollefson, Jeff 
 | url= https://www.nature.com/articles/d41586-018-06876-2 | tittel= IPCC says limiting global warming to 1.5 °C will require drastic action | besøksdato= 30. november 2018 | utgiver= Nature | arkiv_url= | dato = 8. oktober 2018 }}</ref>

En studie publisert via Nature Communications har sett på hvordan hvert enkelt lands samfunnsutvikling og klimapolitikk frem mot år 2030 vil påvirke global oppvarming, dersom alle land fulgte samme politikk. Om alle verdens land fulgte Indias utvikling vil gjennomsnittlig global oppvarmingen bli på {{nowrap|2,6 °C}} i år 2100, EUs linje vil gi {{nowrap|3,2 °C}} USAs {{nowrap|4 °C}} og Kina til over {{nowrap|5,1}} °C.<ref>{{Kilde www | forfatter= Robiou du Pont, Yann  og Meinshausen, Malte | url= https://www.nature.com/articles/s41467-018-07223-9 | tittel= Warming assessment of the bottom-up Paris Agreement emissions pledges | besøksdato= 11. januar 2019 | utgiver= Springer Nature Publishing AG | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20181118184035/https://www.nature.com/articles/s41467-018-07223-9 | dato= 16. november 2018 | arkiv-dato= 2018-11-18 | url-status= unfit }}</ref>

=== Klimatilpasning ===
Tilpasninger til et endret klima vil bli nødvendig. Om klimaendringene reduseres kan det redusere omfanget av nødvendige tilpasninger i fremtiden. Under alle scenarier for begrensning av klimagassutslipp og tilpasning er det fremdeles en viss risiko fra negative virkninger (veldig høy konfidens). Fordi begrensninger reduserer endringstakten så vel som størrelse av oppvarmingen, økes også tiden som er tilgjengelig for tilpasning til et bestemt nivå for klimaendringer, potensielt med flere tiår. Imidlertid kan ikke tilpasning overvinne alle effekter av klimaendringer (høy konfidens). Noen begrensninger eller tilpasningsalternativer utgjør også i seg selv en risiko.<ref name=FCB62/>

Utsiktene for [[bærekraftig utvikling]] er relatert til det verden oppnår med reduksjon av klimaendringer (høy konfidens). Siden reduksjon bremser hastigheten så vel som størrelsen på oppvarmingen, øker også tiden som er tilgjengelig for tilpasning til et bestemt nivå av klimaendringer, potensielt med flere tiår. Sene tiltak for begrensning av klimagassutslipp kan redusere mulighetene for klimatilpasninger i fremtiden.<ref name=FCB87>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 87.]]</ref>

Klimapanelets rapport om betydning, tilpasning og sårbarhet på grunn av klimaendringer oppgir flere strategier for å håndtere årsakene og/eller konsekvensene for de ulike områdene som, menneskelig utvikling og levekår, katastrofeberedskap, forvaltning av økosystemer, infrastruktur og andre menneskeskapte systemer. Dette gjelder sosiale tiltak som å forbedre tilgang til utdanning, ernæring, helsetilbud, energi, trygge boliger og sosiale tjenester, redusere ulikheten mellom kjønnene og marginalisering, samt fattigdomsbekjempelse. Andre tiltak er blant annet bedre infrastruktur, bedre tilgang til teknologi og katastrofeberedskap.<ref name=FCB86>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 86.]]</ref>