Redigerer Slaget ved Midway (avsnitt)

== Slagets betydning, taktisk og strategisk ==
[[Fil:SBD-2 Naval Aviation Museum.jpg|miniatyr|Denne [[Douglas SBD Dauntless]] var én av seksten stupbombefly tilhørende VMSB-241, som tok av fra Midway om morgenen den 4. juni. Den fikk 219 treff under angrepet på det japanske hangarskipet «Hiryū», men klarte å returnere og er i dag utstilt på [[National Naval Aviation Museum]] i [[Pensacola|Pensacola, Florida]].<ref name="SBD-2 Aircraft, Bureau Number 2106">{{citation | title = SBD-2 Aircraft, Bureau Number 2106 | url = http://collections.naval.aviation.museum/emuwebdoncoms/pages/doncoms/Display.php?irn=16028043 | publisher = National Naval Aviation Museum Collections | date = 13. januar 1994 | accessdate = 12. april 2016 | url-status=dead | archiveurl = https://archive.today/20160629145842/http://collections.naval.aviation.museum/emuwebdoncoms/pages/doncoms/Display.php?irn=16028043 | archivedate = 29. juni 2016 | df = dmy-all }}</ref> {{Byline|US Navy}}]]

Slaget ved Midway har ofte blitt omtalt som «vendepunktet i Stillehavet».<ref name="turning point">{{harvnb|Dull|1978|p=166}}; {{Harvnb|Prange|Goldstein|Dillon|1982|p=395}}</ref> Det var [[De allierte (andre verdenskrig)|de alliertes]] første avgjørende seier i sjøkrig mot japanerne,<ref name="U.S">U.S. Naval War College Analysis, p.1; {{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=416–430}}.</ref><ref>Overy 1995, s. 42–43</ref> vunnet selv om de japanske sjøstridskreftene hadde større styrker og mer erfaring enn sin amerikanske motpart. Hadde japanerne vunnet slaget så overveldende som amerikanerne gjorde, hadde de muligens klart å erobre Midway. «Saratoga» hadde vært det eneste gjenværende amerikanske hangarskipet i Stillehavet, med ingen nybygg levert før utgangen av 1942. Selv om USA neppe hadde inngått fredsavtale med Japan, som admiral Yamamoto håpet, hadde Japan muligens invadert og okkupert Fiji og Samoa. De kunne også angrepet Australia, Alaska og Ceylon, eller til og med forsøkt å erobre Hawaii.<ref>{{Kilde www|url=https://thediplomat.com/2016/01/what-if-japan-had-won-the-battle-of-midway/|tittel=What If Japan Had Won The Battle of Midway?|besøksdato=18. oktober 2020|forfattere=Benjamin David Baker|dato=8. januar 2016|forlag=thediplomat.com|sitat=}}</ref>

{{Sitat|Etter Midway var jeg sikker på at det ikke var noen sjanse for suksess.|note=<ref group="note">After Midway', recalled Navy Minister Mitsumasa Yonai, I was certain there was no chance of success.</ref><ref>Overy 1995, s. 43</ref>|Den japanske marineministeren [[Mitsumasa Yonai]], etter andre verdenskrigs slutt}}

Japanerne forsøkte å okkupere mer territorium, og det tok en rekke måneders hard kamp for amerikanske styrker for å gå fra likevekt i sjøstridskrefter til overvekt.<ref>{{harvnb|Willmott|1983|pp=522–523}}; {{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=416–430}}.</ref> Seieren ved Midway tillot de allierte å ta strategisk initiativ, noe som la grunnlag for [[Slaget om Guadalcanal|landsettingene på Guadalcanal]], og den utstrakte [[utmattelseskrigføring]]en i kampene om Salomonøyene. Seieren ved Midway åpnet for at dette kunne gjennomføres før de første av de nye hangarskipene av [[Essex-klassen]] ble tilgjengelige mot slutten av 1942.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=422–423}}</ref> Kampene om Guadalcanal blir også ansett som et vendepunkt i Stillehavskrigen.<ref>{{cite web | url=http://www.combinedfleet.com/turningp.htm | title=The Turning Point of the Pacific War: Two Views | first1=Scott | last1=Fisher | first2=Nathan | last2=Forney | publisher=CombinedFleet.com | date=1996 | accessdate=8. januar 2017}}</ref>

Noen forfattere har hevdet at store tap i hangarskip og erfarne flybesetninger ved Midway førte til en varig svekkelse av den japanske marinen.<ref>{{harvnb|Dull|1978|p=166}}; {{harvnb|Willmott|1983|pp=519–523}}; {{Harvnb|Prange|Goldstein|Dillon|1982|p=395}}</ref> Parshall og Tully mener at de store tapene i erfarne flybesetninger (110, rett under 25 % av totalt antall flybesetninger på de fire hangarskipene)<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=432}}</ref> ikke var ødeleggende for den japanske marinens flystyrker i sin helhet. Den japanske marinen hadde 2&nbsp;000 flybesetninger kvalifisert for hangarskip ved starten på krigen i Stillehavet.<ref name="Partull417">{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=417}}</ref> Tapet av fire store hangarskip (engelsk: fleet carriers), over 40 % av hangarskipenes godt trente mekanikere, tilhørende besetning på flydekk, og tilhørende tap av kunnskap i så høyt samtrente besetninger, var fremdeles et hardt slag for den japanske hangarskipsflåten.<ref name="Partul4167" /><ref group="note">Japan før krigen var mindre mekanisert enn USA og de høyt trente flymekanikerne og teknikerne som døde ved Midway var nær umulig å erstatte og trene til nødvendig nivå. I motsetning til det var gjorde utstrakte bruken av maskiner i USA at en mye større del av befolkningen hadde mekanisk eller teknisk bakgrunn.</ref><ref name="Partull417" /> Noen få måneder etter slaget ved Midway fikk den japanske flåtens fly tilsvarende tap i slaget om de østlige Salomonøyene og slaget om [[Santa Cruz-øyene]]. Det ble utløsende for den sterke reduksjonen i operativ kapasitet for de japanske hangarskipene.<ref name="Partul4167">{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=416–417, 432}}</ref>

Etter slaget ved Midway var «Shōkaku» og «Zuikaku» de eneste gjenværende to store hangarskipene fra styrken som angrep Pearl Harbor. Av Japans andre hangarskip var «Taihō», som ikke ble ferdig før tidlig i 1944, det eneste større hangarskipet. «Ryūjō» og «Zuihō» var lette hangarskip, mens «Jun'yō» og «Hiyō», selv om de teknisk ble klassifisert som store hangarskip, var andre klasses skip med begrenset kapasitet.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=421}}</ref> På den tiden det tok Japan å bygge tre hangarskip, leverte USA over to dusin store og lette hangarskip, og en rekke eskortehangarskip.<ref>{{cite web | url=http://www.combinedfleet.com/economic.htm | title=Why Japan ''Really'' Lost The War | publisher=CombinedFleet.com | accessdate=23. juli 2015}}</ref> I 1942 var USA allerede på det tredje året i et skipsbyggingsprogram vedtatt under den andre Vinson-loven (engelsk: Naval Act of 1938, også kjent som Second Vinson Act).<ref>{{Harvnb|Davidson|1996|p=21}}</ref>

Både USA og Japan intensiverte trening av flybesetninger, men amerikanerne hadde et mer effektivt rotasjonssystem for flyvere. Det betydde at flere veteraner overlevde, og fortsatte å trene eller kommandere grupper hvor de kunne videreføre erfaringer de hadde lært i trening, i stedet for  å fortsette i kamp, hvor det var mer sannsynlig at feil ville bli fatalt.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|pp=390–392}}</ref> På det tidspunktet hvor slaget i det Filippinske hav fant sted i juni 1944, hadde japanerne gjenoppbygd sin hangarskipsstyrke i antall, men mange av flyene var utdaterte, fløyet av uerfarne og dårlig trente flyvere.<ref group="note">Hangarskipet «Shinano», tatt i bruk 19. november 1944, var kun det fjerde store hangarskipet Japan ferdigstilte under krigen, etter «Taihō», «Unryū», og «Amagi».</ref><ref>{{Harvnb|Chesneau|1980|pp=169–170, 183–184}}</ref>

Slaget ved Midway viste verdien av førkrigstidens arbeid med [[kryptoanalyse]] og innsamling av etterretning. Dette arbeidet fortsatte, og ble utvidet under krigen. Suksessene var mange og betydelige. For eksempel bidro kryptoanalyse til nedskytingen av admiral Yamamotos fly i 1943 i [[Operation Vengeance]].<ref name=Zimmerman>{{cite web |last1=Zimmerman |first1=Dwight Jon |title=Operation Vengeance: The Mission to Kill Admiral Yamamoto |url=http://www.defensemedianetwork.com/stories/operation-vengeance-the-mission-to-kill-admiral-yamamoto/ |website=DefenseMediaNetwork |accessdate=27. august 2015 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150915122457/http://www.defensemedianetwork.com/stories/operation-vengeance-the-mission-to-kill-admiral-yamamoto/ |archivedate=15. september 2015 |url-status=dead  }}</ref>

Den avgjørende betydningen av [[luftherredømme]] ble understreket for resten av krigen da japanerne plutselig mistet fire av sine store hangarskip, og måtte trekke seg tilbake. Uten luftherredømme iverksatte ikke Japan noen avgjørende offensiv i Stillehavet.<ref>Gordon W. Prange, ''Miracle at Midway'' (1982)</ref><ref>For the Japanese perspective see Jonathan Parshall and Anthony Tully, ''Shattered Sword: The Untold Story of the Battle of Midway'' (2005)</ref>