Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Fronten i nord ===

Hitler hadde etablert seg i førerhovedkvarteret [[Felsennest]] da Tyskland iverksatte «Fall Gelb» kvelden og natten til 10. mai 1940. Sent om kvelden 9. mai invaderte tyske styrker Luxembourg. I løpet av natten startet armégruppe B sin avledende offensiv mot Nederland og Belgia. Fallskjermtropper under general [[Kurt Student]] landet ved [[Haag]] og på taket av [[Fort Eben-Emael|fortet Eben-Emael]] for å sikre broer for armégruppens fremrykking.<ref name="May2000-396">May, 2000, s. 396</ref> 

Den tyske invasjonen førte til at både Nederland og Belgia ba om hjelp fra Frankrike og Storbritannia, og Dyle-Breda planen ble iverksatt av general Gamelin. Den franske overkommandoen beordret 1. armégruppe nordover. Med dette ble de beste allierte styrkene satt inn, forflytningen reduserte stridsevnen og mobiliteten grunnet forbruk av drivstoff.<ref>May, 2000, s. 385</ref> Den franske 7. armé under general [[Henri Giraud|Giraud]] nådde Breda 11. mai, men tyske fallskjermstyrker hadde tatt broene ved Moerdijk. Derved var Nederland delt i to, og nederlandske styrker trakk seg tilbake nordover, noe som fjernet hele grunnlaget for den franske fremrykkingen. Girauds 7. armé trakk seg derfor tilbake, mot Antwerpen.<ref name="Jackson2004_37-39">Jackson 2004, s. 37–39</ref>

==== Nederland, rask kapitulasjon ====

Det nederlandske flyvåpenet hadde 144 kampfly. Halvparten ble ødelagt invasjonsdagen, noen få ved tysk bombing av flyplasser, resten i luftkamp med det tyske Luftwaffe. Nederlandske og belgiske jagerfly og luftvern skjøt ned totalt 230 tyske fly, blant de flesteparten av tyske transportfly,<ref>May, 2000, s. 384–385</ref> de hadde tap på om lag 80 %.<ref name="Bond_Taylor-124"/> Den tyske 18. armé erobret de strategiske broene i og rundt [[Rotterdam]].<ref name="Jackson2004_37-39"/> Med det hadde de omgått [[den nye hollandske vannlinjen]] og trengt inn i «[[festning Holland]]» – et område mellom [[Haarlem]] i nord, [[Utrecht]] i øst og Rotterdam i sør. En operasjon organisert av Luftwaffe for å ta den nederlandske hovedstaden [[Haag]] mislyktes imidlertid fullstendig. To flyplasser ved byen ble inntatt under store tap av soldater og transportfly, men ble gjenerobret samme dag av to nederlandske infanteridivisjoner tilhørende reserven. Den 13. mai trakk nederlandske styrker seg tilbake fra «[[Grebbelinjen]]» til «den nye hollandske vannlinjen», da et motangrep for å stoppe et tysk gjennombrudd mislyktes.<ref name="May2000-415_416">May, 2000, s. 415–416</ref> Derved trakk de nederlandske styrkene seg vekk fra de allierte, en beslutning som bidro til å undergrave den såkalte Dyle-Breda planen.<ref>Weinberg 1994, s. 125</ref>

Dagen etter, 14. mai, ble Rotterdam bombet av tyske fly i det som mange anså som et rent terrorangrep mot sivilbefolkningen (byen ble overgitt av den nederlandske ledelsen, men den tyske ledelsen fikk meldingen etter bombeflyene hadde tatt av). 814 sivile ble drept og 80&nbsp;000 ble hjemløse, og Tyskland truet med å bombe andre nederlandske byer om landet ikke oppga motstanden. Selv om den nederlandske hæren i største delen var intakt, ble landets strategiske situasjon ansett som håpløs og det valgte å kapitulere. Kapitulasjonsavtalen ble undertegnet den 15. mai. De nederlandske styrkene i [[Zeeland]] og i koloniene fortsatte imidlertid å kjempe, mens dronning [[Wilhelmina av Nederland|Wilhelmina]] flyktet til Storbritannia, og etablerte en eksilregjering der.<ref name="May2000-415_416"/>

==== Belgia, overkjørt av tyske styrker ====
[[Fil:Attack-Ardennes-1940 Nor.svg|miniatyr|Angripende tyske panserstyrker, mai 1940 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Attack-Ardennes-1940_Nor.svg/1866px-Attack-Ardennes-1940_Nor.svg.png større kart])]]
Luftwaffe fikk raskt luftherredømme over Belgia, grunnet det franske flyvåpenets beslutning om å holde tilbake sine fly, for å ha de i reserve for å bekjempe strategisk tysk bombing.<ref>May, 2000, s. 398, 401</ref> Etter å ha gjennomført omfattende fotorekognoseringstokt, ødela de 83 av 179 belgiske krigsfly i løpet av det første døgnet av kampene. Avledningsmanøveren til den tyske armégruppe B var avhengig av at de sterke belgiske forsvarslinjene langs [[Albertkanalen]] og [[Fort Eben-Emael|fortet Eben-Emael]] ble inntatt. De tyske styrkene brukte ukonvensjonelle midler. Tidlig om morgenen 10. mai landet spesialstyrker oppå selve fortet med [[Militære glidefly|glidefly]], og uskadeliggjorde kanontårnene med [[hulladning]]er.<ref>May, 2000, s. 266, 395–396, 416–417</ref> Tyske fallskjermsoldater inntok så broene over kanalen. Med landets sterkeste forsvarsverk inntatt, trakk den belgiske hæren seg tilbake til Dylelinjen fem dager tidligere enn planlagt.<ref name="May2000-396"/> Den belgiske tilbaketrekningen undergravde den franske planen. Det var antatt at de belgiske styrkene skulle holde ut så lenge at den franske 1. armégruppe skulle komme i posisjon.<ref name="Jackson2004_37-39"/><ref>Forczyk 2017, s. 161-162</ref> 

{{sitat|Et angrep fra Stukaer... kan ikke beskrives, det er fullstendig utenfor fatte-evne for de som ikke har opplevd det. Støyen alene gir slik skrekk at kroppen blir paralysert, den fremdeles aktive tanken er overbevist om at hvert eneste fly kommer mot deg.|note=<ref group="note">An attack by Stukas ... cannot be described, it is entirely beyond the comprehension of anyone who has not experienced it. The noise alone strike such terror that the body become paralysed, the still active mind is convinced that each and every aircraft is coming for you personally.</ref><ref name="Jackson2004_211">Jackson 2004, s. 211</ref>|En britisk soldats beskrivelse av angrep fra [[Junkers Ju 87]], kjent som «Stuka», under felttoget i 1940}}

Da det tyske XVI panserkorps under general [[Erich Hoepner]] (bestående av 3. og 4. panserdivisjon) rykket frem over broene og mot Gemblouxgapet, syntes det for den franske overkommandoen å bekrefte at tyskerne konsentrerte angrepet der. De to franske panserdivisjonene (2. DLM og 3. DLM) ble beordret frem for å møte det tyske fremstøtet og å dekke 1. armé. De påfølgende ''slaget ved Hannut'', som utfoldet seg 12.-14. mai, var verdens første større slag mellom to panserstyrker (under første verdenskrig hadde i praksis kun de allierte stridsvogner<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/tanks_and_tank_warfare|tittel=Tanks and Tank Warfare|besøksdato=4. juni 2023|forfattere=Michael David Kennedy|dato=17. mai 2016|forlag=International Encyclopedia of The First World War|sitat=Furthermore, Germany only completed production of twenty A7V tanks during the war, compared to over 6,000 Allied tanks of various models.}}</ref>). Den franske siden mistet om lag 100 stridsvogner, mens tyskerne mistet 160. Den 15. mai trakk den franske styrken seg tilbake, etter å ha vunnet tid så den franske 1. armé kunne sikre sine stillinger.<ref>May, 2000, s. 400–404</ref><ref name="Jackson2004_37-39"/><ref>Forczyk 2017, s. 163-164</ref> Den 15. mai forsøkte general Hoepner å trenge gjennom den franske linjen. Det var den eneste gangen under felttoget at tyske panserstyrker forsøkte et frontalangrep mot en sterkt befestet posisjon. Angrepet ble slått tilbake, og kostet de tyske styrkene et større antall ødelagte stridsvogner.<ref>Forczyk 2017, s. 178-182</ref> Denne defensive taktiske suksessen ved Dyle var imidlertid allerede irrelevant på grunn av utviklingen lenger sør, der tyske panserstyrker krysset Meuse ved [[Sedan (by)|Sedan]], Monthermé, og [[Dinant]].<ref name="Jackson2004_37-39"/>