Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Nasjonal identitet ==
[[Fil:Royal Standard of Scotland.svg|thumb|Det kongelige, skotske banner, først benyttet av Vilhelm Løven av Skottland.]]I denne perioden var «skotte» ikke et ord som alle skottene selv benyttet for å beskrive seg selv, men det ord de brukte overfor fremmede eller utlendinger. Skottene kalte seg selv for ''albanach'' eller bare for ''gaidel''. Det sistnevnte var, som med skotte, et etnisk begrep som knyttet dem til Irland. Forfatteren av [[De Situ Albanie]] skriver på begynnelsen av 1200-tallet at «navnet Arregathel (= Argyll) betyr grensen til skottene eller irene, for alle skotter og irer er vanligvis kalt for Gattheli».

De som snakket [[engelsk]] eller [[norrønt språk]], var etnisk forbundet med andre områder i Europa. Ved [[Melrose, Skottland|Melrose]] kunne folk lese religiøs litteratur på engelsk språk. På slutten av 1100-tallet skriver forfatteren [[Adam av Dryburgh]] at Lothian var «et land av englendere i det skotske kongedømmet». Skottland hadde mange ulike etniske befolkningsgrupper som sammen fant en enighet som oversteg gælisk, fransk og norrøn bakgrunn. På slutten av perioden ble «skotte» det kurante ordet på latin, fransk og engelsk for enhver beboer i kongeriket Skottland. «Skotsk» var begrepet de identifiserte seg med, og som de etniske ulikhetene etter hvert gikk opp i.