Redigerer Sjørøveri (avsnitt)

=== Demokrati og lovregler ===
[[Fil:Morgan,Henry.jpg|thumb|upright|right|[[Henry Morgan]] herjet og brente [[Panama by]] i 1671, den nest viktigste byen i de spanske koloniene på den tiden.]]
[[Fil:BartRobCrew.jpg|thumb|upright|[[Bartholomew Roberts]]' mannskap på fyllefest ved elven Calabar. Det er beregnet at Roberts skal ha tatt rundt 470 skip.]]
I motsetning til datidens samfunn i [[Vest-Europa]], hadde mange sjørøvermannskaper i Karibia en form for begrenset [[demokrati]]. Piratsamfunnene var et av de første som innførte en form for maktfordeling som finnes i moderne vestlige samfunn. Den første nedtegnelsen av slik styring om bord i et sjørøverskip er datert til 1600-tallet.<ref>Leeson, Peter T.: [http://www.jstor.org/pss/10.1086/526403 «An-arrghchy: The Law and Economics of Pirate Organization»] i: ''Journal of Political Economy'' 115, no. 6 (2007): 1049–1094. ss 1066 University of Chicago</ref>

Både kapteinen og [[Kvartermester (grad)|kvartermesteren]] var valgt av mannskapet, som igjen utpekte de andre skipsoffiserene. Kapteinen på et piratskip var ofte en fryktet slåsskjempe som mannskapet ga sin tillit framfor en mer tradisjonell autoritetsfigur forordnet av en elite i samfunnet. Imidlertid, når skipet ikke var i kamp synes det som om kvartermesteren var den som hadde den egentlige autoritet i den daglige drift. Mange piratgrupper delte hva de stjal, pirater som ble skadet i kamp kunne bli tildelt en særskilt kompensasjon tilsvarende til forsikring grunnet medisinsk eller funksjonshemmende årsak.

Det finnes samtidige nedtegnelser fra midten av 1500-tallet som dokumenterer at mange pirater plasserte en andel av stjålne penger i et sentralt fond som ble benyttet for å kompensere skader som mannskapet fikk. Lister viser standardiserte utbetalinger på 600 stykker av åtte (156 000 dollar i dagens valuta) for tapet av en fot og ned til 100 stykker (26 000 dollar) for tapet av et øye. Ofte kunne alle disse avtalene ha vært inngått og skrevet ned av sjørøverne, men disse artiklene, piratkodeksen, kunne også bli benyttet som rettslige bevis på at de var lovløse i hendene på rettsvesenet. Disse lovreglene varierte fra den ene kaptein til den andre, og tidvis fra den ene sjøreisen til den andre, men de besto generelt av enigheter om bestemmelser om disiplin, spesifikasjoner om andel av hva som ble tatt av verdier, og kompensasjoner for skader.

Hvert skipsmedlem ble bedt om å signere med sitt navn eller sette sitt bumerke ved lovbestemmelsene, deretter sverge en ed om lydighet eller på ære. Eden ble tidvis gjort på en Bibel, men i tilfellet med mannskapet til [[John Phillips (pirat)|John Phillips]] ble det i mangelen av en [[Bibel]] sverget på en [[øks]].<ref>Charles Johnson (1724): ''A General History of the Pyrates'', s. 398.</ref> Andre, mer legendariske fortellinger, hevder at noen pirater sverget på pistoler som lå i kryss, sverd eller på en hodeskalle. Disse ritualene formaliserte avtalene sjørøverne seg i mellom.<ref>Benerson Little (2005): ''The Sea Rover's Practice: Pirate Tactics and Techniques'', Potomac Books, Inc., ISBN 1-57488-910-9, s. 34.</ref>