Redigerer Schizofreni (avsnitt)

===Medisinering===
Førstevalget i psykiatrisk behandling av schizofreni er medisinering med [[antipsykotika]].<ref name="fn_72">
{{Cite web 
|url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG82FullGuideline.pdf 
|format=PDF
|title=Schizophrenia: Full national clinical guideline on core interventions in primary and secondary care 
|accessdate=2009-11-25 
|author=National Collaborating Centre for Mental Health 
|date=2009-03-25 
|home=Gaskell and the British Psychological Society}}</ref> Antipsykotiske medikamenter kan redusere positive symptomer ved psykose. Det tar rundt 7–14 dager før de fleste antipsykotika gir maksimal effekt. De antipsykotika som så langt er tilgjengelige, gir ingen betydelig forbedring av negative symptomer.<ref name="pmid16930948">
{{Cite journal 
|author=Murphy BP, Chung YC, Park TW, McGorry PD 
|title=Pharmacological treatment of primary negative symptoms in schizophrenia: a systematic review 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=88 
|issue=1–3 
|pages=5–25 
|year=2006 
|month=Desember 
|pmid=16930948 
|doi=10.1016/j.schres.2006.07.002 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(06)00311–2}}</ref><ref name="pmid17667958">
{{Cite journal 
|author=Gray JA, Roth BL 
|title=The pipeline and future of drug development in schizophrenia 
|journal=[[Molecular Psychiatry]] 
|volume=12 
|issue=10 
|pages=904–22 
|year=2007 
|month=Oktober 
|pmid=17667958 
|doi=10.1038/sj.mp.4002062}}</ref><ref name="pmid16903799">
{{Cite journal
 |author  = Jarskog LF, Miyamoto S, Lieberman JA
 |title   = Schizophrenia: new pathological insights and therapies
 |journal = [[Annu. Rev. Med.]]
 |volume  = 58
 |pages   = 49–61
 |year    = 2007
 |pmid    = 16903799
 |doi     = 10.1146/annurev.med.58.060904.084114
 |url     = http://arjournals.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.med.58.060904.084114?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub%3dncbi.nlm.nih.gov
}}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="pmid18291627">
{{Cite journal 
|author=Tandon R, Keshavan MS, Nasrallah HA 
|title=Schizophrenia, "Just the Facts": what we know in 2008 part 1: overview 
|journal=[[Schizophrenia Research]] 
|volume=100 
|issue=1–3 
|pages=4–19 
|year=2008 
|month=Mars 
|pmid=18291627 
|doi=10.1016/j.schres.2008.01.022 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(08)00071-6}}</ref>

De nyere, atypiske, antipsykotiske legemidlene foretrekkes vanligvis framfor eldre, typiske antipsykotika ved førstegangsbehandling, på tross av at de er dyre og kan innebære økt sannsynlighet for vektøkning og [[fedme]]relaterte sykdommer.<ref name="fn_62">
{{Cite journal 
|author=Lieberman JA, Stroup TS, McEvoy JP, ''et al.'' 
|title=Effectiveness of antipsychotic drugs in patients with chronic schizophrenia 
|journal=New England Journal of Medicine 
|volume=353 
|issue=12 
|pages=1209–23 
|year=2005 
|month=September 
|pmid=16172203 
|doi=10.1056/NEJMoa051688 
|url=http://content.nejm.org/cgi/pmidlookup?view=short&pmid=16172203&promo=ONFLNS19 
|accessdate=2008-07-04}}</ref> I 2005–2006 viste resultater fra en stor studie finansiert av det amerikanske National Institute of Mental Health<ref>{{Cite web
|title=Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE)
|url=http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml
|publisher=National Institute of Mental Health
|accessdate=16. juni 2010
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100527153817/http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml
|url-status=dead
}} {{Kilde www |url=http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2010-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100527153817/http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml |url-status=yes }}</ref> at et representativt, førstegenerasjons antipsykotikum, perfenazin, var like effektivt som, og mer kostnadseffektivt enn, flere nyere medisiner som benyttes, i opptil 18 måneder. Det atypiske antipsykotika-preparatet som pasientene var villige til å fortsette med over lengst tid, olanzapin, var assosiert med betydelig vektøkning og risiko for metabolsk syndrom. [[Klozapin]] var mest effektivt for personer med dårlig respons på andre preparater, men ga plagsomme bivirkninger. Ettersom studien ikke inkluderte pasienter med tardive dyskinesier, er relevansen av studien for denne gruppen pasienter, uklar.<ref>
{{Cite journal
 |author     = Swartz MS, Stroup TS ''et al.''
 |title      = What CATIE Found: Results From the Schizophrenia Trial
 |journal    = Psychiatric Services
 |volume     = 59
 |pages      = 500–06
 |year       = 2008
 |doi        = 10.1176/appi.ps.59.5.500
 |url        = http://ps.psychiatryonline.org/cgi/content/full/59/5/500
 |pmid       = 18451005
 |issue      = 5
 |accessdate = 2010-11-26
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20110609114146/http://ps.psychiatryonline.org/cgi/content/full/59/5/500
 |url-status = dead
}}
</ref>

På grunn av en angivelig lavere risiko for bivirkninger som rammer bevegelsesapparatet, har atypiske antipsykotika vært brukt ved schizofreni hos barn og unge i mange år, også før enkelte legemidler i denne klassen ble godkjent for bruk for denne pasientgruppen. Ulempen er økt risiko for metabolsk syndrom og [[Fedme|overvekt]], noe som kan ha særlig betydning ettersom behandlingen ble startet opp i ung alder. For barn og tenåringer med schizofreni, bør medikamenter brukes i kombinasjon med individuell terapi og familiebaserte tiltak.<ref name="Cullen"/>

Nylige revurderinger har tilbakevist påstandene om at atypiske antipsykotika har gitt færre ekstrapyramidale bivirkninger enn typiske antipsykotika, særlig når sistnevnte brukes i lave doser.<ref name="fn_36">
{{Cite journal 
|author=Leucht S, Wahlbeck K, Hamann J, Kissling W 
|title=New generation antipsychotics versus low-potency conventional antipsychotics: a systematic review and meta-analysis 
|journal=Lancet 
|volume=361 
|issue=9369 
|pages=1581–89 
|year=2003 
|month=Mai 
|pmid=12747876 
|doi=10.1016/S0140-6736(03)13306-5 
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0140-6736(03)13306-5 
|accessdate=2008-07-04}}</ref> Økte nivåer av [[prolaktin]] er blitt funnet hos kvinner som står på atypiske antipsykotika.<ref name="Dickson_et_al_1995">
{{Cite journal 
|author=Dickson RA, Dalby JT, Williams R, Edwards AL 
|title=Risperidone-induced prolactin elevations in premenopausal women with schizophrenia 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_1995-07_152_7/page/1102
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=152 
|issue=7 
|pages=1102–03 
|year=1995 
|month=Juli 
|pmid=7540803}}</ref> Det er fortsatt uklart om nyere antipsykotika reduserer risikoen for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="Ananth_et_al_2004">{{Cite journal 
|author=Ananth J, Parameswaran S, Gunatilake S, Burgoyne K, Sidhom T 
|title=Neuroleptic malignant syndrome and atypical antipsychotic drugs 
|journal=Journal of Clinical Psychiatry 
|volume=65 
|issue=4 
|pages=464–70 
|year=2004 
|month=April 
|pmid=15119907 
|url=http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10000823 
|accessdate=2008-07-04 
|doi=10.4088/JCP.v65n0403 
|archivedate=2018-05-12 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180512161328/http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10000823 
}}</ref>

Medisinenes effekt på symptomene varierer, og behandlingresistent schizofreni er et begrep som brukes når symptomene ikke går tilfredsstillende tilbake ved bruk av minst to ulike antipsykotika.<ref>
{{Cite journal 
|author=Meltzer HY 
|title=Treatment-resistant schizophrenia—the role of clozapine 
|journal=Current Medical Research and Opinion 
|volume=14 
|issue=1 
|pages=1–20 
|year=1997 
|pmid=9524789 
|doi=10.1185/03007999709113338}}</ref> Pasienter i denne kategorien kan bli foreskrevet [[klozapin]],<ref>
{{Cite journal 
|author=Wahlbeck K, Cheine MV, Essali A 
|title=Clozapine versus typical neuroleptic medication for schizophrenia 
|journal=The Cochrane Database of Systematic Reviews 
|issue=2 
|pages=CD000059 
|publisher=John Wiley and Sons, Ltd. 
|year=2007 
|pmid=10796289 
|doi=10.1002/14651858.CD000059}}</ref> et medikament som er mer effektivt enn andre antipsykotiske legemidler ved behandlingsresistent schizofreni og som derfor er til nytte for mange pasienter, men som har potensielt dødelige bivirkninger, inkludert [[agranulocytose]] og [[myokarditt]].<ref>
{{Cite journal 
|author = Haas SJ, Hill R, Krum H 
|title = Clozapine-associated myocarditis: a review of 116 cases of suspected myocarditis associated with the use of clozapine in Australia during 1993–2003 
|journal = Drug Safety 
|volume = 30 
|pages = 47–57 
|year = 2007 
|pmid=17194170 
|doi = 10.2165/00002018-200730010-00005 
|issue = 1 }}</ref> Behandling med klozapin anses for å være trygg dersom pasienten avgir en regelmessig blodprøve, der hensikten er tidlig å avdekke om preparatet påvirker pasientens blodlegemer. For andre pasienter som ikke ønsker eller er ute av stand til å ta medisiner regelmessig, kan langtidsvirkende depotpreparater av antipsykotika gis annenhver uke for å oppnå kontroll over symptomene. Lovverket i flere land, blant annet USA, Australia og Norge tillater tvungen administrasjon av denne type medisin for dem som nekter, men som ellers er stabile og lever utenfor institusjon.