Redigerer Sauda (avsnitt)

== Første bosetning ==

Det er gjort [[arkeologi]]ske funn i [[Saudasjøen]] som viser at området har vært bosatt siden den siste [[istid]]en. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før [[det store hamskiftet]], og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.

===Jordbruk og gruvedrift===

[[Fil:Allmannajuvet.jpg|thumb|right|400px|''Allmannajuvet'' i Sauda.]]

Etter [[middelalderen]] startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av [[tømmer]] ble satt igang, og [[seilskip]] fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren [[2005]] ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.

Sauda ble egen kommune da [[Soledal herred]] ble delt i to i [[1842]] til henholdsvis dagens kommuner Sauda og Suldal. Sauda fikk først navnet ''Saude'' i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På [[19. århundre|1800-tallet]] startet et lite eventyr med gruvedrift i [[Allmannajuvet]]. Der ble det tatt ut [[sink]] mellom [[1881]] og [[1899]]. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. [[Allmannajuvet]] er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.

Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av ''Rødstjødna'' på vinterstid og tidlig på våren.

Den [[3. desember]] [[1900]] ble det foretatt en omfattende folketelling i [[Norge]]. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var ''gårdsbrukshushold''. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på ''matrikulert jord'' på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var ''folkehushold''. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for [[pensjon]].

Den tredje gruppen var [[husmann|husmenn]], en [[underklasse]] av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt omkring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt ''andre husholdninger''. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på [[19. århundre|1800-tallet]] var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.

===Industrialiseringen===

[[Fil:Sauda_1917.jpg|thumb|400px|Den første fasen av utbyggingen på ''Klubben''.]]
Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av [[Sauda Smelteverk]] tok til.

Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.

Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i [[2005]].

I [[1915]] startet [[Union Carbide|Union Carbide Corp.]] anleggsdrift på området som gikk under navnet ''Klubben'', like bortenfor ''Øyra'' (sentrum). I [[1923]] startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra ''Glanahaugen'' ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra [[England]], leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene [[ferrosilisium]], og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere [[sinter]], en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i [[2007]] for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.

====Andre verdenskrig====

[[Fil:Verkstedet_Nordag.jpg|thumb|400px|Industrianlegget på Nesøyra i Saudasjøen som ble bygget under [[andre verdenskrig]]. Kun en av de mange opprinnelige bygningene står igjen, mens nyere industribygninger idag dominerer området.]]
Under [[andre verdenskrig]] bygget tyske Nordag, i regi av [[Hermann Göring]], et stort aluminiumsverk i [[Saudasjøen]]. Produksjonen kom ikke igang før i [[1945]], like før krigen var over. Grunnet tyskernes aktiviteter i Sauda, [[Årdal]] og andre steder i [[Norge]], fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i [[Årdal]]. Industribygningene og [[jernbane]]sporet mellom Sauda og [[Saudasjøen]] ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.

====Moderne industri====

Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i [[2004]]. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden [[2004]] har [[Sauda Smelteverk|Eramet Norway]] revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til [[1992]]. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.

Eramet Norway samarbeider tett med norske myndigheter, byene og lokalbefolkningen i Sauda og [[Porsgrunn]]. De har som mål å være en viktig og naturlig del av lokalsamfunnet. De er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner på Vestlandet ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der de er etablert.

===Byutvikling===

[[Fil:Smelteverket.png|thumb|400px|Sauda Smelteverk er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Fremst i bildet er Haakonsgaten Åbøbyen.]]

Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av [[1930-årene]] var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda klubb»<ref>[https://web.archive.org/web/20150801204559/http://kulturscenen.net/ Kulturscenen.net]</ref> og «[[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]]».

«Sauda klubb» var en populær møteplass for smelteverksfunksjonærene. Den ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er konstruert som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av byggene i Åbøbyen, tegnet av arkitekten Gustav Helland. I 2018 ble «Sauda klubb» solgt til nye eiere som renoverte eiendommen i perioden 2018–2021. Etter renoveringen er Sauda klubb gjort tilgjengelig for befolkingen.

En byplanlegger fra Stavanger ble{{når}} leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og [[Stolpe (infrastruktur)|strømstolper]]. Ut ifra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en langt større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, som aldri ble realisert. På [[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]] i Skulegata finner man opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut ifra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra [[1980]] til [[2008]] enn noen gang tidligere,{{tr}} et fellestrekk med mange steder i [[Rogaland]].

===Nedgangstidene===

Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i [[1960-årene]] var det over {{formatnum:1300}} ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. {{formatnum:6700}} innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. {{når}} Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er til stede, og [[2007]] var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært utflytting, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et fødselsunderskudd og et innflytingsoverskudd. I [[2007]] hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.{{tr}}