Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

==== Edelmetalldeponier ====
Fra vikingtiden er det i store deler av Norden og områdene rundt funnet såkalte ''sølvskatter'' eller ''edelmetalldeponier'' i jorden. Disse består blant annet av hals- og armringer, mynter og opphakkede sølvbiter.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=77–93}} Funnene i Nord-Norge, så vel som i andre deler av Norden, er for det meste gjort på grensen mellom samiske og norrøne bosetningsområder. En tror derfor at sølvskattene er grensemarkeringer mellom gruppene. En tolkning er at de kan ha vært rituelle markeringer for å konsolidere grensene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=77–93}}<ref name=HE/>

Spesielt i Sør-Salten har en funnet slike deponier strategisk plassert i landskapet. De første har vært plassert ute ved kysten, og etter som hunderårene har gått har det blitt etablert nye deponier stadig lengre inn i landet. Ut fra arkeologiske tolkninger mener en at nedleggelsen av skattene var del av et politisk og religiøst ritual der begge parter deltok. Vider at samiske og norrøne representanter forhandlet og at det var en viss maktbalanse mellom gruppene, men at det over lang tid var de norrøne høvdingene som fikk overtaket.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=199–205}} 

En lignende måte å markere grenseområder var at samene anla gravplasser på strategiske steder, spesielt steinurer i relasjon til norrøne gårder. Disse gravplassene kalles ''urgraver''. I Nordland dominerer norrøne kulturminner vest for urgravene, mens østenfor er det flest samiske. Holberg og Røskaft skriver at budskapet med disse var sterkt: «Her gravlegg vi våre døde, dette er landet til forfedrane våre og dermed vårt land.»{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=206–207}}