Redigerer Saltdal (avsnitt)

==== Fangeleirer og bygging av infrastruktur ====
{{se også|Blodveien}}

Under okkupasjonen hadde tyskerne et stort transportbehov, ikke minst i Nord-Norge. Transport med skip langs norskekysten var risikofylt, veinettet var dårlig og jernbanen gikk ikke lenger enn til [[Mosjøen]]. Jernbaneutbygging ble sett på som eneste løsning for å få tilfredsstillende samferdsel. 30 000 krigsfanger satt inn for å gjennomføre jernbanebygging fra Mosjøen til Tysfjord.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 3.]]</ref>

Selv om veien over Saltfjellet, riksvei 50 (i dag Europaveg 6) hadde åpnet i 1937, var veien av lav standard og med flere fergestrekninger. Veibygging langs [[Saltdalsfjorden]] ble høyt prioritert og  på dette, som på mange andre anlegge i Nord-Norge, ble krigsfanger benyttet i stort omfang. Fangene ble behandlet dårlig, fikk lite og simpel mat, klærne var uegnet for vinterbruk og hygieneforholdene var mangelfulle.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 4.]]</ref> Krigsfangene i Saltdal var fra Jugoslavia og Sovjet, samt noen fra Polen.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 7.]]</ref>

I Saltdal var det opptil 18<ref>{{Kilde bok | forfatter=Guri Hjeltnes | tittel=Norge i krig | artikkel=Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945 | utgivelsesår=1995 | forlag=Aschehoug | isbn=82-03-11420-2 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704007 }}</ref><ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 18.]]</ref> fangeleirer under andre verdenskrig. Den største og mest kjente leiren var Botn, for bygging av en veistrekning kjent som [[Blodveien]].<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 8-10.]]</ref>

I løpet av tre år greide rundt 30 krigsfanger å rømme fra leirene i Saltdal og over til Sverige. Lokalbefolkningen gjorde en betydningsfull innsats for rømte fanger med anvisning av vei, husly mat og utstyr. Flere virket som [[grenselos]]er.<ref>[[#BL|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 14-15.]]</ref> I dag er det en jugoslavisk krigskirkegård i Botn med en massegrav for 1657 døde.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=423&l=norwegian | tittel=Botn - jugoslavisk krigskirkegård |besøksdato=27. desember 2014 | utgiver=Arkitekturguden for Nord-Norge og Svaldbard |arkiv_url= |arkivdato=21. oktober 2008 }}</ref> Det er også en tysk krigskirkegård rett ved der soldater fra hele Nord-Norge er gravlagt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=422&l=norwegian | tittel=Botn - tysk krigskirkegård |besøksdato=27. desember 2014 | utgiver=Arkitekturguden for Nord-Norge og Svaldbard |arkiv_url= |arkivdato=21. oktober 2008 }}</ref> For øvrig er det flere krigsmonumenter i Saltdal.