Redigerer Sōka Gakkai (avsnitt)

==Lære og utøvelse==
{{Utdypende|Buddhanatur|ichinen sanzen|bodhisattvaer fra jorden}}
Troen til Sōka Gakkai sentrerer seg omkring anerkjennelsen at alt liv har verdi og har et uendelig potensial, og at den iboende [[Buddhanatur]]en eksisterer i hver enkelt person og kan bli vekket gjennom den praksis som er foreskrevet av den religiøse reformator [[Nichiren]] (1222&ndash;1282). Med Daisaku Ikedas ord:

{{sitat|Å messe Nam-myōhō-renge-kyō er å påkalle navnet til Buddhanaturen inne i oss og i alle levende vesener. Det er en handling av tro på denne universelle Buddhanaturen, en handling som bryter gjennom det fundamentale mørket i livet &ndash; vår manglende evne til å anerkjenne vår sanne opplyste natur. Det er dette fundamentale mørket, eller uvitenheten, som forårsaker oss å erfare sykluser av fødsel og død som lidelse. Når vi fremkaller og baseres oss selv i det storartede opplyste liv som eksisterer innenfor hver enkelt av oss uten unntak, vil selv de mest fundamentale, uunngåelige lidelser i liv og død ikke lenger erfares som smerte. I stedet kan de bli transformert til et liv som legemeliggjør evighet, glede, det sanne selv og renhet.|<ref name="Strand2008"/>}}

Susumu Shimazono, professor i religiøse studier ved [[universitetet i Tokyo]], har formulert det slik:

{{sitat|Derfor, når du sitter foran Gohonzon og tror at det ikke er noe skille mellom Gohonzon, Nichiren og deg selv, da blir den store livskraften i universet til din egen livskraft og strømmer frem.|<ref name="Susumu1999_439"/>}}

I dette inngår en lære om den gjensidige avhengighet av alt liv. En persons sosiale handlinger i hvert øyeblikk kan føre til ''soka'', eller skapelsen av verdier. Sosiale forandringer blir forårsaket av en «menneskelig revolusjon», en måte å leve på i verden som skaper verdier. Dr. Anne-Mette Fisker-Nielsen, foredragsholder i [[orientalisme|asiatiske]] og [[afrikanske studier]] ved [[universitetet i London]], har uttrykt det slik:

{{sitat|Ikedas tolkning av Nichiren vender alltid tilbake til dette punkt: Å se den potensielle «Buddhanaturen» nærværende i hver enkelt person, i hver enkelt sosial handling og i hvert enkelt øyeblikk (teorien om [[ichinen sanzen]]). Å legge vekt på det potensielt positive og det gjensidige nyttige utfall av enhver situasjon er grunnlaget for forestillingen om soka, skapelsen av verdier, som er navnet på organisasjonen. Den mest fundamentale ide er at for å skape en sosial forandring er det nødvendig å utvikle en levemåte i verden som skaper verdi. Den daglige messingen av Nam-myoho-renge-kyo morgen og kveld, og studiet av Nichirens buddhisme forsvares som en utøvelse for en slik selvutvikling.|<ref name="Fisker-Nielsen2013_46"/>}}

Professor i [[filosofi]] ved [[La Sapienza]], Maria Immacolata Macioti, har uttrykt det slik:

{{sitat|Det er et spørsmål om en "menneskelig revolusjon" som begynner i individet, utvider seg til familien, og deretter, om mulig, sprer seg til hele nasjoner; sosial fred oppstår gjennom den samlede sum av mange enkelte "menneskelige revolusjoner".|<ref name="Macioti2002_73"/>}}

Den amerikanske foredragsholderen [[Clark Strand]], som har vært redaktør i magasinet ''[[Tricycle: The Buddhist Review]]'', uttrykker det slik:

{{sitat|Helt fra begynnelsen, har Sōka Gakkais tilnærmelse til buddhismen hatt sitt fokus på den fundamentale verdighet ved menneskelig liv &ndash; de har bekreftet det, beskyttet det, og prøvd å overbevise andre om å gjøre det samme.|<ref name="Strand2014_25"/>}}

Sōka Gakkai formidler troen på at medlemmer som tar del i Nichirens ed, er «[[bodhisattvaer fra jorden]]». Begrepet er hentet fra lignelsen i 15. kapittel av [[Lotussutraen|Lotussūtraen]], hvor et uendelig antall [[bodhisattva]]er kommer frem fra en sprekk i jorden.<ref name="Watson2009_252_253"/><ref name="Ikeda2013b"/> Med Daisaku Ikedas ord:

{{sitat|Sōka Gakkai er en samling av bodhisattvaer fra jorden som ble grunnlagt av Tsunesaburō Makiguchi og Jōsei Toda, elev og disippel, og som er i samsvar med Buddhas resolusjon.|<ref name="Ikeda2013_16_19"/>}}

Og et annet sted sier han:

{{sitat|Alle de som sprer buddhismen i den besmittede verden av de Siste Dager er, som Nichiren Daishonin uttrykte det, uten unntak bodhisattvaer fra jorden. I denne dag og tidsalder passer SGIs medlemmer perfekt inn i sūtraens beskrivelse av bodhisattvaer fra jorden.|<ref name="Ikeda2001_133"/>}}

Og videre:

{{sitat|Jeg har ingen tvil om at også Nichiren ville ha lovprist de uopphørlige handlinger av medlidenhet som våre uforferdede bodhisattvaer fra jorden utfører daglig i ethvert land.|<ref name="Ikeda2012_168"/>}}

Den daglige praksis hos medlemmer av Sōka Gakkai består i å messe [[mantra]]et ''Nam-myōhō-renge-kyō'' overfor [[mandala]]et og andaktsbildet [[Gohonzon]] med «alvorsfylt andakt» og å studere Nichirens buddhisme. Daglig messes også spesielle seksjoner av Lotussūtraen, kalt ''[[Buddhistisk liturgi|gongyō]]'' eller «flittig praksis»,<ref name="Gakkai2013"/> mens man fokuserer på den iboende Buddhanatur.<ref name="Buck2015_275"/> Messingen krever et sterkt alvor for å avsløre den indre Buddhanaturen, og anvende buddhismens idealer i det daglige liv og for å oppnå spesifikke målsettinger. Disse bestrebelsene er knyttet til misjonering for å spre Lotussūtraens idealer og slik forårsake en spirituell og kulturell forandring i samfunnet.<ref name="Fisker-Nielsen2013_47"/> Den religiøse utøvelsen omfatter også månedlige diskusjonsmøter, og fremming av dyktige medlemmer. Med Daisaku Ikedas ord:

{{sitat|De som tror fast på den mystiske lov og standhaftig anstrenger seg i tro, praksis og studium &ndash; det vil si, ved å utføre gongyō morgen og kveld, delta i diskusjonsmøter, snakke med venner om Nichirenbuddhisme, studere Nichiren Daishonins skrifter, fremmer dyktige folk og så videre &ndash; er mestere i tro og er genuine buddhistiske disipler.|<ref name="Ikeda2015_39"/>}}

===Gohonzon===
{{utdypende|Gohonzon}}
På et alter i sine hjem, har medlemmer av Sōka Gakkai plassert en transkripsjon av et mandala som er tegnet av Nichiren.<ref name="Seagar2000_93"/> Ned fra midten av rullen er de japanske tegnene for ''Nam Myōhō Renge Kyō'' og Nichiren.  I hjørnene er navnene på beskyttende guder fra buddhistisk mytologi, og de gjenværende tegnene er navn som representerer de ulike tilstander av livet.<ref name="Melton2010_2568"/>

I stedet for å dyrke Buddha eller Loven som noe ytre, en buddhistisk statue eller lignende, laget Nichiren et skrevet mandala som det sentrale objekt for dyrkelse. Richard Seager forklarer at ''«i sin totalitet er det ikke et hellig bilde i tradisjonell forstand, men en abstrakt representasjon av en universell essens og et universelt prinsipp».''<ref name="Seagar2006_33"/> Nichiren selv formulerte det slik: ''«Jeg, Nichiren, har innskrevet mitt liv i [[Tusjstang|sumiblekk]]. Hengi deg derfor til troen på Gohonzon med hele ditt hjerte.»''.<ref name="Nichiren1999_412"/> Og han sa videre: ''«Søk aldri etter denne Gohonzon [som noe stort] utenfor deg selv. Gohonzon eksisterer bare innenfor det dødelige kjød i oss ordinære mennesker som messer Nam-myōhō-renge-kyō»''.<ref name="Nichiren1999_832"/>

Sōka Gakkai bruker ofte Nichirens metafor om et speil, for å forklare dens tro på Gohonzon. Gohonzon ''«reflekterer vår iboende opplyste natur og får den til å gjennomtrenge hvert aspekt av våre liv»'', og medlemmer messer foran Gohonzon ''«for å avsløre makten i vår egen opplyste visdom og å frembringe en ed om å sette den i bruk til nytte for oss selv og andre»''.<ref name="SGI2013_32"/>

===Daimoku===
{{utdypende|Daimoku}}
Messingen av mantraet ''Namu-myōhō-renge-kyō'' kalles [[Daimoku]]. Mantraet består av følgende ledd:
[[Fil:NamuMyoHoRenGeKyo Stone.jpg|thumb|Mantraet [[Daimoku|Namu Myōhō Renge Kyō]] risset inn på en stein.]]
* ''Namu'' 南無 «viet til», fra sanskrit ''namas''
*  ''Myōhō'' 妙法 «utsøkt lov»<ref name="Masuda1990"/>
** ''Myō'' 妙, fra [[middelalderkinesisk]] ''mièw'', «merkelig, mysterium, mirakel, smarthet»
** ''Hō'' 法, fra middelalderkinesisk ''pjap'', «lov, prinsipp, lære»
* ''Ren'' 蓮, fra middelalderkinesisk ''len'', «[[lotusblomst]]»
* ''Ge'' 華, fra middelalderkinesisk ''xwæ'', «blomst»
* ''Kyō'' 経, fra middelalderkinesisk ''kjeng'', «[[sutra|sūtra]]»

Daimoku betyr «tittel», og henspiller på tittelen på Lotussūtraen. Ordrett kan dette mantraet oversettes med «jeg vier meg (i devosjon) til sūtraen om den hvite lotusblomstens gode lov». Noen ganger er «god lov» blitt gjengitt som «mystisk lov», «den ultimate virkelighet» og «lotusblomstens lære». Andre ganger er det blitt oversatt med «den mystiske lov om årsak og virkning».<ref name="Dobbelaere2001"/>

Medlemmer av Sōka Gakkai messer Daimoku for å forandre deres liv og miljøet hvori de lever.<ref name="Dobbelaere2001_26"/> Målet er å frembringe en indre forandring som blir en motivator for sosial forandring. Sōka Gakkai lærer at messingen ikke kan bli adskilt fra handling;<ref name="Ikeda2014_56_57"/> de tror at messingen frigjør krefter i den universelle livskraften som er iboende i livet.<ref name="Susumu1999_487"/> For enkelte medlemmer er messingen til nytte for verden et «første skritt» mot erkjennelsen av at det endelige mål er Buddhanaturen. Der er intet skille mellom livet i verden og Buddhanaturens universelle liv. Å messe Nam-myōhō-renge-kyō er ment å lede til virkninger i det daglige liv.<ref name="Susumu1999_446_447"/> Buddhanaturen er således erfart i prosessen av transformasjon, og i den aktuelle transformasjon i det daglige liv.<ref name="Susumu1999_447"/> Messingen betraktes derfor ikke som en passiv øvelse. Litteraturen til Sōka Gakkai oppfordrer utøvere til å ha «overbevisning», fasthet og utholdenhet til å løse problemer.<ref name="Ikeda2014_57_59"/><ref name="Ikeda2004"/>

===Tro, utøvelse og studium===

Liksom hos de fleste Nichirenbuddhistiske trossamfunn, består den primære praksis hos Sōka Gakkai i å messe Daimoku og samtidig betrakte Buddhanaturen som iboende i livet<ref name="Seagar2006_17"/> og som den ultimate virkelighet i eksistensen.<ref name="Melton2010_2568"/> Den supplementære utøvelse går ut på å daglig messe deler av 2. og 16. kapittel av Lotussūtraen. Ulikt andre Nichirenbuddhistiske trossamfunn, legger Sōka Gakkai vekt på at opplysning innebærer «engasjement i det daglige livs realiteter» og å inkludere andres glede i ens egen praksis.<ref name="Susumu1999_451"/>

Bevegelsens studiemateriale omfatter skriftene til Nichiren og Lotussūtraen, og et velutviklet studieprogram.<ref name="McLaughlin2003_19"/> Nichirenbuddhismen praktiseres slik den ble fremlagt av de tre første presidentene, og den studerer også presidentenes taler og skrifter, spesielt av den tredje presidenten Daisaku Ikeda. Hans bøker om bevegelsens historie, ''[[The Human Revolution]]'' og ''The New Human Revolution'' har «kanonisk status» blant medlemmene. Studiemøter holdes hver måned.  Møtene har åpne diskusjoner i stedet for en [[didaktikk|didaktisk]] undervisning. Diskusjoner er velkommen, mens «diktatorisk moralpreken ikke er det».<ref name="Fowler2009_155"/> Aktivitetene inkluderer også møter og sosialt engasjement.<ref name="Strand2014_58_59"/><ref name="Dobbelaere2001_59"/><ref name="McLaughlin2003_6_7"/>

Medlemskapet består i å hjelpe seg selv og andre, og studere buddhismen, kombinert med «de tre grunnleggende sidene ved Nichirenbuddhismen»: Tro, utøvelse og studium.<ref name="Yatomi2006_6"/> Tro representeres som en forventning som utdyper erfaringen mens man praktiserer Nichirenbuddhisme i Sōka Gakkai<ref name="SGI2006_12"/>

===Diskusjonsmøter===
{{utdypende|Zadankai}}
Ifølge Richard Seager «er Gakkaimøtene formelle liturgier» i den forstand at deres format &ndash; «messing, historier, lærdommer, inspirerende underholdning», er identisk fra sted til sted.<ref name="Seagar2006_201"/> Levi McLaughlin har hevdet at de er blant Sōka Gakkais viktigste aktiviteter.<ref name="McLaughlin2012_272"/>

Under diskusjonsmøter blir deltagerne oppmuntret til å ta ansvar «for deres egne liv og for videre sosiale og globale spørsmål».<ref name="Fowler2009_85"/> Formatet på møtene er et eksempel på hvordan Sōka Gakkai er istand til å «kvitte seg med det meste av apparatet til en konvensjonell kirkelig organisasjon».<ref name="Wilson2001_358"/> «Frigjort fra kirkelige begrensninger, er Sōka Gakkai istand til å presentere seg selv som et mye mer informert, avslappet og spontant dyrkende fellesskap. I en periode hvor demokratiske, populære stilarter har erstattet og i stor grad diskreditert hierarkiske strukturer, reflekterer de typiske møtene til Sōka Gakkai i økende grad stilen og formen som har appell hos den generelle almenhet».<ref name="Wilson2001_358"/>

===Lotussūtraen===
{{utdypende|Lotussutraen {{!}} Lotussūtraen}}
Lotussūtraen er en av de mest populære og innflytelsesrike [[mahayana|mahāyānasūtraene]]. Dens forfatterskap er uviss. Sūtraen presenterer seg selv som et foredrag som ble holdt av [[Buddha|Gautama Buddha]] mot slutten av hans liv. De eldste delene av teksten ble trolig skrevet ned mellom 100 f.Kr. og 100 e.Kr. Mesteparten av teksten ble ferdigskrevet 200 e.Kr.<ref name="Williams2008_142"/> Mens de fleste retninger innenfor mahāyāna-buddhismen betrakter Lotussūtraen som viktig, blir den av Nichirenbuddhismen opphøyd til ''den eneste'' sanne åpenbaring av buddhismen. Sūtraen danner grunnlaget for Daimoku og Gohonzon.<ref name="Cornille1998_283_287"/><ref name="Neusner2003_166"/>
[[Fil:Goryeo-Illustrated manuscript of the Lotus Sutra from Gwangdeoksa temple in Chenan, Korea 01.jpg|thumb|Manuskript av [[Lotussutraen|Lotussūtraen]] fra Gwangdeoksa-tempelet i [[Korea]].]]
Nichiren lærte at å praktisere Lotussūtraen «henvender seg til både renselsen av sinnet og renselsen av samfunnet» og at «bare etterlevelse av lærdommene i Lotussūtraen kan forhindre motgang».<ref name="Green2000_130"/> Med Daisaku Ikedas ord:

{{sitat|Idealet for mahāyāna-buddhismen er realiseringen av glede i seg selv og andre. Ingen steder er dette mer fullkomment formulert enn i Lotussūtraen, som anerkjenner Buddhanaturen i alle mennesker &ndash; kvinner og menn, de med formell utdannelse og de uten ... Lotussūtraen benekter ikke verdien av verdslige fordeler. Ved å tillate folk å begynne praktiseringen i forventningen av slike fordeler, etablerer Lotussūtraens lærdommer en levemåte basert på tro, og gjennom denne troen ...går vi visdommens vei. Ved å tro på denne sūtra som forkynner universell opplysning og ved å rense våre sinn, er vi istand til å bringe våre daglige handlinger i harmoni med den åndelige kjerne i buddhismen.|<ref name="Strand2008"/>}}

Nichiren lærte, ifølge Sōka Gakkai, at samfunnets velstand har sammenheng med dets verdsettelse av Lotussūtraen. I moderne språkbruk betyr dette dets respekt for livets verdi,<ref name="Ikeda2014b_33"/> og å messe Nam-Myōhō-Renge-Kyō til Gohonzon:<ref name="Ikeda2014c_52_53"/>

{{sitat|Nichiren peker på den ene faktor som bestemmer retningen av ikke bare hvert enkelt individ, men også nasjonen og samfunnet som helhet. Og det er hvorvidt folket er fiender av Lotussūtraen eller hvorvidt de tror på Lotussūtraen. Hvis vi uttrykker dette i samtidens begreper, betyr det at alle ting avhenger av hvorvidt respekten for livets verdighet og respekten for menneskelige vesener, slik det blir lært i Lotussūtraen, blir tidsalderens ånd.|<ref name="Ikeda2014b_33"/>}}

===Misjonering===
Sōka Gakkai misjonering var tidligere kontroversiell, ettersom bevegelsen benyttet en metode kalt «bryt ned og undertrykk (tilknytning til mindreverdige lærdommer)» ([[shakubuku]]).<ref name="McLaughlin2012_272"/><ref name="McLaughlin2012_277"/> Jōsei Toda forklarer at metoden ble brukt «ikke for å gjøre Sōka Gakkai større, men for at du skal bli lykkeligere ... Der er mange mennesker i verden som lider under fattigdom og sykdom. Den eneste måten å gjøre dem virkelig lykkelig er å benytte shakubuku overfor dem.»<ref name="Seagar2000_96"/>
[[Fil:Soka University Founders Hall.jpg|thumb|«Grunnleggernes hall» i [[Sōka University of America]] i [[Aliso Viejo, California|Aliso Viejo]], [[California]].]]
I 1970 foreskrev Ikeda en mer moderat tilnærmelse, «å anbefale dens medlemmer å innta en holdning av åpenhet overfor andre»; den metode Sōka Gakkai foretrekker siden da blir kalt ''shoju'' &ndash; «dialog eller konversasjon utformet for å overtale folk, snarere enn å omvende dem», selv om dette fortsatt refereres til «shakubukus ånd».<ref name="Seagar2006_97_169_170"/>

Selv om det var gjenstand for kontroverser i Japan i de første tretti årene etter andre verdenskrig, Ikeda lyktes med å få organisasjonen allment akseptert etter 1970-tallet.<ref name="Wellman2012"/><ref name="Hammond2010_2658"/><ref name="Seagar2006_xii"/><ref name="Lewis2003_217_218"/><ref name="Beasley1977_190_196"/><ref name="Brannen1968"/><ref name="Hunt1975"/><ref name="Kitagawa1991_329_330"/>{{#tag:ref|Hammond (2010): ''«Daisaku Ikeda, Sōka Gakkais karismatiske tredje president, ledet den internasjonale veksten av bevegelsen. Selv om Ikeda og hans etterfølger, Einosuke Akiya, har gått langt for å forbedre bevegelsen offentlige image, forblir mistanke der. Sōka Gakkais politiske engasjement gjennom organet Komeito, et politisk parti grunnlagt av Sōka Gakkai, og en nær gudelignende tilbedelse som medlemmene har for president Ikeda, har hatt en tendens til å frembringe offentlig mistillit. Selv om den har vært utsatt for en generalisert mistanke mot østlige religiøse bevegelser i USA, Europa og Sør-Amerika, har bevegelsens historie utenfor Japan vært rolig i forhold til sin japansk historie»''|group="lower-alpha"|name="hammond"}}{{#tag:ref|Wellman (2012): ''«Da jeg gjennomførte en undersøkelse av 235 studenter ved Doshisha University for noen få år siden, og spurte om deres meninger om Gakkai og om hvor mye de visste om dens fredsutdanningsprogram, svarte over 80 prosent at de hadde et negativt bilde av bevegelsen og om lag 60 prosent mente at dens «fredsbevegelse» er intet mer enn salgsfremmende propaganda. De få som reagerte positivt var enten medlemmer av Sōka Gakkai, i slekt med medlemmene eller venner av medlemmene.»''|group="lower-alpha"|name="wellman"}}{{#tag:ref|Seagar (2006): ''«Siden den ble grunnlagt i 1930-årene, har SG gjentatte ganger funnet seg selv i sentrum for kontroverser, noen av disse er knyttet til Japans fremtid, andre til intense interne religiøse uenigheter som har brutt ut i offentlig skue. I løpet av dens historie, har den likevel vokst til et stort, politisk aktivt, og svært veletablert nettverk av institusjoner, som i antall medlemmer er på tiendeplass blant Japans befolkning. Et resultat er at det er et splittet syn på bevegelsen i Japan. På den ene siden blir den ansett som en svært artikulert, politisk og sosialt engasjert bevegelse, med et uttalt budskap om selvstendighet og global fred. På den andre siden har den blitt belastet med en rekke aktiviteter som spenner fra stipendiat-reiser med kommunister, oppfordring til oppvigleri og verdensherredømme.»''|group="lower-alpha"|name="seagar"}}{{#tag:ref|Lewis (2003): ''«I over et halvt århundre, har en av de mest kontroversielle nye religioner i Japan vært Sōka Gakkai. Selv om denne gruppen er blitt modnet til å bli et ansvarlig medlem av samfunnet, har dens stadige forbindelser med reformistiske politiske aktiviteter sørget for å holde den i almenhetens søkelys. Inntil relativt nylig, hadde den også en høy profil som resultat av sensasjonelle og ofte uansvarlige mediaoppslag. Som en direkte konsekvens av den sosiale konsensus mot denne religionen, har åpenbart enkelte lærde følt seg kallet til å skrive hard kritikk av Sōka Gakkai &ndash; kritikk hvor målet med å fremme forståelse har blitt overskygget av bestrebelsene etter å delegitimere Sōka Gakkai ved å portrettere den som villedet, feilaktig og/eller som sosialt farlig ... Sōka Gakkai har også spredt seg til USA og Europa, hvor det har oppstått kontroverser som følge av dens intense, misjonerende aktiviteter. Selv om den aldri var like kontroversiell som grupper som [[ISKCON|Hare Krishna bevegelsen]] eller [[den forente familie]], var Sōka Gakkai &ndash; som i USA gikk under navnet "Nichiren Shoshu i Amerika" etter at Sōka Gakkai brøt med Nichiren Shōshū &ndash; ikke tilstrekkelig stereotyp som en hjernevask-kult, spesielt blant anti-kult forfattere»''|group="lower-alpha"|name="lewis"}}

I 2014 endret bevegelsen seksjonen «Religiøse prinsipper» innenfor «regler og reguleringer» når det gjelder omvendelse. Tidligere sa prinsippene at Sōka Gakkai ''«ville søke å realisere sitt endelige mål &ndash; utbredelsen av Nichiren Daishonins buddhisme over hele Jampudvīpa (verden), og således fullføre Daishonins mandat».'' Den nye versjonen sier: ''«den skal strebe etter å oppnå deres menneskelige revolusjon gjennom hvert enkelt individ, nemlig den verdensomfattende utbredelse av Nichiren Daishonins buddhisme, og således fullføre Daishonins mandat.»''<ref name="Minoru2014_2"/>

Den sjette presidenten Minoru Harada definerte «verdensomfattende utbredelse» som en funksjon hos individer som gjennomgår en positiv forandring i deres liv.<ref name="Minoru2014_5"/> Troen på Sōka Gakkai er derfor en utbredende aktivitet som både gir mening for aktiviteten selv og i de personlige liv til bevegelsens medlemmer.<ref name="Seagar2006_96"/>

===Enheten mellom mentor og disippel===

Liturgien til Sōka Gakkai refererer til de første tre presidentene &ndash; Tsunesaburō Makiguchi, Jōsei Toda and Daisaku Ikeda &ndash; «som de evige mentorer av kosen-rufu».<ref name="SGI2015_18"/> Clark Chilson forteller at «som Sōka Gakkais langvarige leder, blir Ikeda dyrket av Gakkai-medlemmer.»<ref name="Chilson2014_67"/> Forholdet mellom medlemmene og deres mentorer blir kalt «enheten mellom mentor og disippel». Mentoren skal lede og således forbedre disiplenes liv. Mentorens oppgave er å gi disiplene tillit til sine urealiserte potensial. Disiplenes rolle er å støtte mentoren og gjennomføre hans visjon ved å bruke deres unike evner og omstendigheter. Forholdet blir sett på som ikke-hierarkisk og gjensidig veiet. Disiplene oppfordres til å bli aktive skapere, snarere enn passive tilhengere.<ref name="Chilson2014_69"/>
[[Fil:Sapporo Soka Kindergarten.JPG|thumb|Sapporo Sōka barnehage i [[Toyohira-ku, Sapporo|Toyohira-ku]], [[Sapporo]], [[Hokaido]], [[Japan]].]]
Richard Seager skriver: «Enheten mellom mentoren og disippelen er et forhold som ikke beskrives som tilbud og etterspørsel, slik mange kritikere forestiller seg det, men som valg, frihet og ansvar. Det er disippelens valg og beslutning om å følge mentorens visjon om en felles målsetting. Som respons er det mentorens ønske om å oppdra og fostre disippelen til å bli større enn mentoren.»<ref name="Seagar2006_63"/>

Et gjennomgangstema i Ikedas tekster er hans forhold til Toda. Dette fungerer som modell for enheten mellom mentor og disippel. Clark Chilson skriver: ''«Der er ingen del av sitt liv som han snakker mer om, eller med mer entusiasme, enn årene han hadde sammen med Toda.»''<ref name="Chilson2014_68"/> Daisaku Ikedas biografiske portrett av seg selv som en ikke-perfekt person, som er fullstendig dedikert til oppgaven å tjene Toda som en disippel, skaper et bilde av Ikeda som gjør at medlemmer ønsker å bli hans disippel.<ref name="Chilson2014_74_75"/>

Siden midten av 1990-årene, har spørsmålet om enhet mellom mentor og disippel blitt mer fremtredende i Sōka Gakkai. Det legges vekt på å «kultivere alle medlemmer ... i disippelskap» ved å skape «affektive en-til-en relasjoner med Ikeda.»<ref name="McLaughlin2012_70"/>

===Livskraft===

Mens han satt i fengsel, studerte Jōsei Toda et avsnitt fra [[sūtraen med uendelig mange betydninger]] som beskriver Buddhanaturen i form av 34 negasjoner &ndash; for eksempel at den er «verken være eller ikke være, verken det ene eller det andre, verken kvadrat eller sirkel». Av dette konkluderte han at Buddhanaturen er selve livet, eller livskraften.<ref name="Seagar2006_48"/><ref name="Wilson2001_37"/> «Filosfien om livet» gjentar prinsipper som ble formulert av Nichiren:<ref name="Wilson2001_34"/> De «3000 eksistensplan i et enkelt øyeblikk» (ichinen sanzen) og «observere ens eget sinn» (kanjin).<ref name="Susumu1999_438"/>

Konseptet er sentralt i Sōka Gakkais anvendelse av Nichirens lære. ''«Vår helse, vårt mot, vår visdom, glede, vårt ønske om å forbedre oss, selvdisiplin, og så videre, kan alt sammen sies å avhenge av vår livskraft».'' Daisaku Ikeda sier:<ref name="Ikeda2014d_51"/> ''«Toda anså at konseptet om Buddha som liv (livskraft) betyr at buddhismen innebærer en transformasjon av samfunnet.»''<ref name="Seagar2006_53"/> Susumu Shimazo gjengir videre Ikeda: ''«Tro er den faste overbevisning i universet og livskraften. Bare en person med stødig tro kan føre et godt og sprekt liv ... Buddhistisk lære er en filosofi som har det menneskelige liv som sitt ultimate objekt, og vår bevegelse av menneskelig revolusjon er en reformhandling som har til hensikt å åpne det indre univers, den kreative livskraft innenfor hvert individ, og som fører til menneskelig frihet.»''<ref name="Susumu1999_437"/>

Sōka Gakkai lærer at denne «selvinduserte forandring i hvert individ» (en «menneskelig revolusjon») fører til lykke og fred.<ref name="Dobbelaere2001_9_70"/> Eldre skoler lærte at Buddhanaturen i dette livet kunne oppnås gjennom Gohonzon, uten å knytte dette til sosialt engasjement. Todas forestilling om livskraften og den menneskelige revolusjon betyr at man oppnår Buddhanaturen «gjennom et engasjement i realitetene i det daglige liv, gjennom å oppnå fordeler og lykke som involverer alt liv, og gjennom å utvide denne lykken til andre.»<ref name="Susumu1999_451"/>

===Fem «evige veiledninger» for tro===

Sent i 1957 proklamerte den daværende president Jōsei Toda tre «evige veiledninger for tro» for å innpode i den voksende medlemsmassen at hensikten med deres tro var å effektuere forandring i deres liv. I 2003 tilføyde Daisaku Ikeda to ekstra veiledninger:

* Tro på en harmonisk familie; 
* Tro på at hver enkelt person blir lykkelig; 
* Tro på overvinnelse av hindringer; 
* Tro på helse og et langt liv 
* Tro på absolutt seier.<ref name="Ikeda2014e_8"/>