Redigerer Sør-Afrika (avsnitt)

== Næringsliv ==

Sør-Afrika er et mellominntektsland med rike naturressurser, velutviklet økonomi, lovgivning, kommunikasjonssektor, energiforsyning og transportsektor. Den sørafrikanske finanssektoren er velutviklet og børsen er den viktigste i Afrika, infrastrukturen i landet er moderne. Landets jevne økonomiske vekst har ført til økende behov for elekrisitet, mens kraftverkskapasiteten ikke har vært økt. Det har ført til en elektisitetskrise som fører til planlagte og uplanlagte brudd i strømforsyningen over store deler av landet. Landets økonomiske sentrum er [[Gauteng]]-provinsen med [[Johannesburg]]. Her bor 20&nbsp;% av landets befolkning som står for en tredjedel av landets verdiskapning, noe som tilsvarer ca. 10&nbsp;% av Afrikas totale verdiskapning.  

===Naturressurser===
[[Fil:Platinum_Mining.jpg|thumb|Gruvedrift er viktig for Sør-Afrikas økonomi. Sør-Afrika har gode mineralressurser, og gruvedriftindustrien gir mer arbeid enn noen annen sektor. Her er ''Two Rivers Mine'' i [[Steelport]] i [[Limpopo (provins)|Limpopo]].]]
Økonomiens viktigste gren er fortsatt gruvedrift til utvinning av [[naturressurs]]ene. Landet har betydelige andeler av noen av verdens viktigste mineraler. Det er anslått at det har 88&nbsp;% av all [[platina]] på jorden, 80&nbsp;% av all [[mangan]], 72&nbsp;% av [[krom]], 40&nbsp;% av [[gull]] og 45&nbsp;% av [[vanadium]] (2007). Landet er en av de ledende produsenter av edelmetaller som gull og platina, dessuten andre metaller og kull. Sør-Afrika er verdens fjerde største produsent av [[diamanter]]. Den var i 2007 verdens største produsent for [[aluminium]]-[[silikat]], platina, vanadium og [[vermikulitt]] og andre største produsent for gull, mangan, [[titanium]] og [[zirkonium]]. Gruvedriftsektoren er fortsatt landets største arbeidsgiver med {{formatnum:460000}} direkte ansatte og ytterlige {{formatnum:400000}} ansatte i avhenigige bedrifter.<ref name=SAyearbook>{{kilde www
 |url         = http://www.gcis.gov.za/resource_centre/sa_info/yearbook/2008-09.htm
 |tittel      = South Africa Yearbook 2008/2009, Chapter 15 Mining, Energy and Geology
 |utgiver     = Republic of South Africa, Government Publication
 |besøksdato = 15. april 2010
 |språk      = en
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20100304144316/http://www.gcis.gov.za/resource_centre/sa_info/yearbook/2008-09.htm
 |arkivdato   = 2010-03-04
}}
</ref><ref name=IMC>{{kilde www
|url=http://www.southafrica.info/business/economy/sectors/mining.htm
|tittel=southafrica.info: Mining and minerals in South Africa
|utgiver=International Marketing Council of South Africa (IMC)
|besøksdato=15. april 2010
|språk=en}}
</ref>

===Fattigdom===
Inntekter og formue er svært ulikt fordelt i Sør-Afrika. Sammen med blant annet [[Brasil]] og [[India]] har Sør-Afrika en av de største forskjellene mellom rik og fattig, ifølge [[UNDP]] (se også Demografi). Store deler av befolkningen lever under [[FN]]s [[fattigdomsgrense]], og arbeidsledigheten ligger på rundt 30&nbsp;%. De fattige kommer nesten utelukkende fra de fargede og svarte befolkningsdelene som følge forfordeling av disse gruppene under apartheidstiden. Den høye andelen med [[hiv]]-infiserte([[aids]])syke har vært en tilleggsbelastning for landet i form av uførhet og behandlingskostnader. For å bedre svarte og fargedes vilkår fører regjeringen en politikk under navnet «Black Economic Empowerment» som gjør det enklere for disse å få utdannelse og arbeid. Politikken pålegger høyskoler og bedrifter å kvotere inn fargede etter et poengsystem.

===Norges bistand===
Norge har gitt bistand til den sørafrikanske økonomien siden 1994. I 2006 var Norges økonomiske bistand 90 millioner kroner.<ref name=UD>{{kilde www
|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/utviklingssamarbeid/samarbeidsland/norsk-bistand-til-sor-afrika.html?id=477045
|tittel=Utenriksdepartementet: Norsk bistand til Sør-Afrika
|utgiver=Utenriksdepartementet
|besøksdato=15. april 2010
|språk=no}}
</ref>

===Nøkkeltall===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  255,0 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  5,0 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriprod
|  5,1 %
|   
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
|  7,2 %
|   
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
|  10,80 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  +10,1 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  25,5 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| –11,0 mrd $ 
|  
| Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
|  –17,4 mrd $
|  –6,3 %
| Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp
| 0,70 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  0,5 %
| 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| BNP/innb 2009 (IMF)
|  16&nbsp;700 US$
|  
| 2009, ''IMF''
|}