Redigerer Russland (avsnitt)

== Politikk og administrasjon i Russland ==
Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for seksårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Russlands nåværende (2012) president er [[Vladimir Putin]].

Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Siden 2020 er [[Mikhail Misjustin]] statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://finansavisen.no/nyheter/utenriks/2020/01/15/7489057/vladimir-putin-utnevner-skattedirektor-til-ny-statsminister|tittel=Vladimir Putin utnevner skattedirektør til ny statsminister|besøksdato=2022-03-13|dato=2020-01-15|etternavn=NTB|språk=no|verk=finansavisen.no}}</ref>

Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter [[Statsdumaen]], mens overhuset heter [[Det russiske føderasjonsrådet|Føderasjonsrådet]]. Hvert [[Russlands føderasjonssubjekter|føderasjonssubjekt]] sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. [[Boris Gryzlov]] har vært president for Statsdumaen siden 2003.

=== Politiske partier ===
{{Utdypende|Liste over politiske partier i Russland}}
Russlands største og dominerende politiske parti er [[Forent Russland]]. Tidligere president og statsminister [[Dmitrij Medvedev]] er partileder, og president [[Vladimir Putin]] er også medlem av partiet. Partiet fikk i dumavalget 2007 [[rent flertall]] med 64,30 % av de avgitte stemmene. Partiet, som regnes for å tilhøre [[sentrum (politikk)|sentrum]] eller [[sentrum-høyre]] i det russiske politiske landskapet, regner seg som [[konservatisme|konservativt]], men er hovedsakelig [[pragmatisme|pragmatisk]] og retter seg mest mot ikke-ideologiske velgere. Det største opposisjonspartiet er [[Den russiske føderasjons kommunistparti]], ledet av [[Gennadij Ziuganov]]. Dette partiet regnes som etterfølgeren til [[Sovjetunionens kommunistiske parti]], og har et positivt syn på [[Sovjetunionen]].

Det [[høyrepopulisme|høyrepopulistiske]] [[Russlands liberaldemokratiske parti]], ledet av [[Vladimir Zjirinovskij]], er landets tredje største. Russlands fjerde største parti er [[Rettferdig Russland]], et [[sosialdemokrati]]sk parti som dannet i 2007, som regnes som et Putin-vennlig, venstreorientert parti, men som har tatt en mer opposisjonell posisjon etter hvert.

Med en relativt høy [[sperregrense]] på 7 prosent er det kun de fire nevnte partiene som er representert i Dumaen. Av de mindre politiske partiene er det liberale [[Jabloko]] det mest kjente. Det ble også meldt om [[valgfusk]] til fordel for Forent Russland ved valgene som foregikk i 2011 og 2012.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Russlands føderasjonssubjekter}}
[[Fil:Federal subjects of Russia (by type).svg|miniatyr|600px|Oversiktskart over [[Russlands føderasjonssubjekter]]:
{{Legend|#73EB00|[[Russlands republikker|Republikker]]}}
{{Legend|#CEC784|[[Russlands oblaster|Oblaster]]}}
{{Legend|#EEEBA8|[[Russlands krajer|Krajer]]}}
{{Legend|#9CA6FF|[[Den jødiske autonome oblast|Autonom oblast]]}}
{{Legend|#FFCB31|Okruger}}
{{Legend|#FF0084|Føderale byer}}]]

Russland har i alt 83 [[Russlands føderasjonssubjekter|føderasjonssubjekter]] som hver har to delegater i forbundsrådet i [[Det russiske føderasjonsrådet]], som er [[overhuset]] i [[Russlands føderale forsamling|den russiske nasjonalforsamlingen]]. De 83 områdene deles inn i seks forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre:

* 21 [[Russlands republikker|republikker]] har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag. Republikkene har også rett til å ha et eget offisielt språk ved siden av russisk.
* 4 selvstyrte distrikter (''okruger'') har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en betydelig ikke-russisk etnisk minoritet.
* 2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg, disse er ikke underlagt noe oblast.
* 46 [[Russlands oblaster|provinser]] (''oblaster'') som omtrent tilsvarer norske [[Fylke (Norge)|fylker]].
* 9 [[Russlands krajer|territorier]] (''krajer'', «land») kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede. Forfatningsmessig sett er det ingen forskjell meller oblaster og krajer, og det er kun historiske årsaker til at det eksisterer to betegnelser.
* 1 autonom oblast: [[Den jødiske autonome oblast]].

Det er opp til de enkelte føderasjonssubjekter å bestemme hvordan de deles inn administrativt på lavere nivåer. Den vanligste administrative enheten på lavere nivå er ''[[rajon]]'', som omtrent tilsvarer kommuner i Norge. Under dette igjen finnes det mange steder såkalte ''[[selsovjet]]er'', spesielt i rurale områder.

Hvert føderasjonssubjekt tilhører ett føderalt distrikt. Det er totalt syv føderale distrikter, der Russlands president utpeker den øverste administrative lederen. Hovedoppgaven til de føderale distriktene er å holde overoppsyn med at føderasjonssubjektene implementerer direktiver og innpasser endringer i føderasjonens sentrale lovverk inn i sine lokale lovverk. Russland deles også inn i 12 økonomiske regioner. Dette er en arv fra den sentralstyrte planøkonomien i sovjettiden, og regionene er ment å lette økonomisk samhandling og planlegging på makronivå.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:MoscowParade2009 9.jpg|miniatyr|Russiske tropper paraderer under en 9.&nbsp;mai-feiring. Den såkalte [[Seiersdagen]], som minnes avslutningen av [[andre verdenskrig]], benyttes til store militærparader i Russland]]
[[Russlands væpnede styrker]] har de tre hovedgrenene [[Den russiske hæren|Hæren]], [[Russlands marine|Marinen]] og [[Russlands luftforsvar|Luftforsvaret]]. I tillegg kommer [[Russlands strategiske rakettstyrker|de strategiske rakettstyrkene]], [[Russlands militære romstyrker]] og [[VDV|Russlands luftlandestyrker]], som har en uavhengig stilling og ikke er underlagt noen av de tre forsvarsgrenene. Forsvaret er organisert under [[Forsvarsdepartementet (Russland)|Forsvarsdepartementet]], med Russlands president som øverstkommanderende. Russland har [[verneplikt]], der menn har plikttjeneste i ett år og kalles inn i løpet av alderen 18 til 27 år. De årlige forsvarsutgiftene utgjør 3,9 % av [[BNP]].<ref name="CIA World Factbook" /> Det er stadig synkende mannskapstall i det russiske forsvaret; mens forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann gikk tallet ned til 1,2 millioner i 1999 og til {{Formatnum:850000}} i 2003.<ref name="menon" />

Sovjetunionen var en av grunnleggerne av [[FN]], og etter 1991 overtok Russland Sovjetunionens faste plass i [[FNs sikkerhetsråd]]. Russland er også medlem av [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS), [[Det nordatlantiske samarbeidsrådet]] og [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE). Russland har også undertegnet en avtale med nabolandet [[Belarus]] som i prinsippet oppretter [[Unionsstaten Russland og Belarus]], men denne avtalen har i liten grad blitt implementert.

[[Russlands sikkerhetsråd]] et grunnlovsfestet organ som rapporterer til [[Russlands president]], og gir råd til presidenten om rikets sikkerhet og spørsmål av strategisk interesse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.scrf.gov.ru/council/composition/|tittel=Совет Безопасности Российской Федерации|besøksdato=2022-03-20|verk=www.scrf.gov.ru}}</ref>

Russland har fortsatt stor politisk innflytelse på noen av de andre tidligere sovjetrepublikkene, og har militærbaser i flere av dem. [[Svartehavsflåten]]s base i [[Sevastopol]] på [[Krim]] var lenge et stridstema i forholdet til [[Ukraina]]. I 2010 kom de to landene til enighet om at basen kunne fortsette i minst 25 år til i bytte mot subsidiert russisk gass.<ref name="russisk gass" /> I februar 2014 tok demonstranter kontrollen i Kyiv, president Viktor Janukovitsj flyktet og ble deretter avsatt av det ukrainske parlamentet. Kort tid etter okkuperte russiske soldater Krim-halvøya samtidig som Russland sørget for å kuppe det lokale parlamentet<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Stemmefusk-sikret-prorussisk-flertall-i-Krims-parlament-7496059.html Stemmefusk sikret prorussisk flertall i Krims parlament], [[Aftenposten]] (3. februar 2013)</ref>. 21. februar 2014 stemte alle de 155 medlemmene i Føderasjonsrådet for, da overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen ratifiserte annekteringen av Krim etter at et angivelig stort flertall av innbyggerne på halvøya hadde stemt for å bli en del av Den russiske føderasjon i en omstridt<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-26514797 Crimea referendum: What does the ballot paper say?], [[BBC News]] (10. mars 2014]</ref> folkeavstemning. President Vladimir Putin signerte traktaten ved en seremoni senere samme dag. Som en følge av dette terminerte Russland leieavtalen av flåtebasen i Sevastopol med øyeblikkelig virkning, hvilket inntil da hadde innebåret at Ukraina skulle få kjøpe subsidiert gass av Russland som motytelse.{{tr}}

De tidligere sovjetrepublikkene betraktes ofte som Russlands «bakgård», og Russland har vært involvert i flere militære konflikter i dem &ndash; senest i [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|krigen mot Georgia]] i 2008. Russland er et av få land som anerkjenner utbryterrepublikkene [[Abkhasia]] og [[Sør-Ossetia]]. 

Etter den kalde krigen var over, - og både [[Sovjetunionen]], – og [[Warszawapakten]] gikk i oppløsning i 1991, – dannet Russland, – sammen med Belarus, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, – og Usbekistan, – forsvarsaliansen – [[Den kollektive sikkerhetspakten]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Russisk general leder styrkene i Kasakhstan: Var med på Krim og i Syria|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/7dQkv8/russisk-general-leder-styrkene-i-kasakhstan-var-med-paa-krim-og-i-syria|dato=13.01.2022}}</ref>

=== Rettsvesen og menneskerettigheter ===
[[Fil:Evstafiev-chechnya-women-pray.jpg|miniatyr|Flere internasjonale organisasjoner er kritiske til russisk voldsbruk i [[Tsjetsjenia]] og andre steder i [[Nord-Kaukasus]]. Bildet viser tsjetsjenske sivile under [[den første tsjetsjenske krig]].]]

Den russiske [[høyesterett]]en er delt i tre: 
* [[Den russiske føderasjons høyesterett]] er øverste domstol i straffesaker og i sivile saker
* [[Den russiske føderasjons forfatningsdomstol]] har ansvaret for å etterse at lover og presidentdekreter er i overensstemmelse med den russiske grunnloven
* [[Den russiske føderasjons øverste voldgiftsrett]] er øverste domstol for [[voldgift]]

Det russiske rettsvesenet har i liten grad forandret seg siden sovjettiden, og innblanding i rettssaker fra statlige institusjoner er et problem. Domstolene er ofte lydige overfor den utøvende makt, samtidig som landets sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheter og politi er svært politisert. Dette har ført til internasjonal kritikk mot at det russiske politiske lederskapet har benyttet domstolene til å bli kvitt brysomme konkurrenter, som blant annet i dommen mot forretningsmannen [[Mikhail Khodorkovskij]] i 2005.<ref name="rettsvesen" />

[[Amnesty International]] ser en rekke trusler mot grunnleggende menneskerettigheter i Russland. Amnesty kritiserer blant annet russiske myndigheter for manglende [[ytringsfrihet]], [[forsamlingsfrihet]] og [[organisasjonsfrihet]], og er også kritiske til voldsbruken fra russiske myndigheter i forbindelse med konfliktene i [[Tsjetsjenia]] og andre steder i [[Nord-Kaukasus]].<ref name="Amnesty" />

I [[Demokrati-indeksen]] i 2011 het det at Russland har vært i en «langvarig prosess av tilbakefall som har kulminert med at landet har tatt skrittet fra et [[hybridregime]] til et [[autoritær]]t regime».<ref>[[Democracy Index]] 2011, http://www.sida.se/Global/About%20Sida/Så%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf {{Wayback|url=http://www.sida.se/Global/About%20Sida/S%C3%A5%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf |date=20120617042553 }}</ref>

=== Statens inntekter og utgifter ===
Den russiske staten hadde i 2008 totale inntekter på {{Formatnum:16003}} milliarder [[russisk rubel|rubler]] (omtrent 3 billioner norske kroner, ikke justert for [[kjøpekraftsparitet]]), noe som utgjorde 38,4 % av [[BNP]]. Den største inntektskilden i statsbudsjettet er hva Russlands statistiske sentralbyrå omtaler som «eksterne økonomiske aktiviteter» ({{Formatnum:3585}} milliarder rubler), deretter følger skatter fra bedrifter ({{Formatnum:2513}} milliarder rubler) og [[inntektsskatt]] ({{Formatnum:1666}} milliarder rubler). [[Merverdiavgift]] og ulike importavgifter utgjorde henholdsvis {{Formatnum:999}} og {{Formatnum:1134}} milliarder rubler.<ref name="budget" />

Til samme tid hadde den russiske staten totale kostnader på {{Formatnum:13989}} milliarder rubler. Av disse gikk {{Formatnum:2253}} milliarder rubler til ulike subsidier og investeringer, {{Formatnum:1665}} milliarder rubler til utdanningssektoren, {{Formatnum:1548}} milliarder rubler til helsevesenet, {{Formatnum:3608}} milliarder rubler til trygder, pensjoner og andre stønader, {{Formatnum:1044}} milliarder rubler til forsvaret, {{Formatnum:1092}} milliarder rubler til politi og sikkerhetstjeneste og {{Formatnum:189}} milliarder rubler til å betale offentlig gjeld.<ref name="budget" /><ref name="budget-SOCIO-CULTURAL" />

=== Flagg, symboler og ordener ===
[[Fil:Inauguration of Dmitry Medvedev, 7 May 2008-7.jpg|miniatyr|President [[Dmitrij Medvedev]] med [[Russlands flagg|det russiske flagget]] i bakgrunnen. Talerstolen prydes av [[Russlands riksvåpen]]]]
[[Russlands flagg]] ble først tatt i bruk i handels- og orlogsflåten fra slutten av 1600-tallet, og er en [[trikolor]] med tre horisontale flåter i hvitt, rødt og blått. Flagget ble imidlertid ikke offisielt [[nasjonalflagg]] før i 1896, tidligere ble [[Romanov]]-flagget brukt i offisielle sammenhenger. Etter [[oktoberrevolusjonen]] ble trikoloren erstattet med [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg]], før det opprinnelige flagget igjen ble tatt i bruk i 1991. Flaggdesignet gjennomgikk mindre endringer i 1993.

[[Russlands riksvåpen]] viser en [[dobbeltørn]], som på brystet har et skjold med [[Georg ridderen|St. Georg]] i kamp med [[drage]]n. Dobbeltørnen har vært et russisk statssymbol siden [[Ivan III av Russland|Ivan III]] på 1400-tallet, mens ryttermotivet skriver seg fra [[Storfyrstedømmet Moskva]] og finnes også i [[Moskvas byvåpen]]. Riksvåpenet ble tatt i bruk fra 1993.

De russiske [[Orden (utmerkelse)|statsordenene]] har to distinkte opprinnelser. Noen har sin opprinnelse i [[Det russiske keiserriket]], og ble nyinnstiftet etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet. Mange ordener er også lett modifiserte versjoner av tidligere sovjetiske ordener. I førstnevnte kategori kan nevnes [[Andreasordenen]] og [[Sankt Georgsordenen]], mens [[Helt av Den russiske føderasjon]] (etter modell av [[Helt av Sovjetunionen]]) er et eksempel på sistnevnte. I en mellomstilling kommer [[Aleksander Nevskij-ordenen]], som opprinnelig kom i keisertiden, ble gjeninnført i 1942 under [[andre verdenskrig]], og videreført i Den russiske føderasjon etter Sovjetunionens fall.

=== Statistikkorganer ===
Det russiske statistiske sentralbyrået kalles [[Rosstat]] og har siden 1998 blitt ledet av [[Vladimir Sokolin]]. Rosstats hovedmålsetting er å stå til tjeneste for offentlige aktører på alle nivåer, media, forskningsmiljøer, næringslivet, internasjonale organisasjoner og allmennheten. Rosstat har omtrent {{Formatnum:30000}} ansatte, og er delt inn i 89 regionale kontorer og omtrent {{Formatnum:2200}} lokalkontorer.<ref name="Rosstat-om" />

Organisert statistikkinnsamling i offentlig regi i Russland begynte i 1802. I 1811 ble en egen statistikkavdeling opprettet under Politidepartementet, og alle keiserrikets provinser fikk rapporteringsplikt til dette. Etter etableringen av [[Sovjetunionen]] ble de statlige statistikkorganene kraftig rustet opp, da tilgang på gode data var en forutsetning for en fungerende [[planøkonomi]]. Siden 1932 har Moskvas statsuniversitet for økonomi, statistikk og informatikk stått for utdanningen av kandidater til det sovjetiske og senere russiske statistiske sentralbyrået.<ref name="Rosstat-historie" />

=== Forholdet til Norge ===
[[Fil:Medvedev in Norway (img17).jpeg|miniatyr|upright|Norges statsminister [[Jens Stoltenberg]] i samtale med Russlands president [[Dmitrij Medvedev]], 2010.{{Byline|kremlin.ru}}]]
Under [[den kalde krigen]] dominerte den militære trusselen fra [[Sovjetunionen]] norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Trusselbildet omfattet både det sterke russiske militære nærværet i grenseområdene mot Norge og det kjernefysiske kappløpet. For Norge ble [[NATO]]-medlemskapet ansett som den viktige avskrekkingsfaktor, men samtidig ønsket norske myndigheter også å berolige Sovjetunionen, blant annet gjennom selvpålagte restriksjoner. Avslutningen av den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen opphevet trusselen om invasjon, blant annet på grunn av nedrustningsavtaler og indre kaos i Russland. Likevel har russerne beholdt en betydelig militær kapasitet i nordområdene, noe som utgjør en potensiell sikkerhetspolitisk utfordring for Norge også etter den kalde krigen.<ref name="Myrstuen" />

==== Grenseoppganger og økonomiske soner ====
Et sensitivt spørsmål er avgrensingen av kontinentalsokler og økonomiske soner i [[Barentshavet]]. Grensen mellom Norge og Sovjetunionen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord ble avklart i 1957. Etter mer enn tretti års forhandling, kom Norge og Russland til prinsipiell enighet i [[2010]] om en delelinje omtrent midt mellom Midtlinjen (Norges posisjon) og sektorlinjen (Russlands posisjon). Avtalen om delelinjen ble undertegnet i [[Murmansk]] 15. september 2010.<ref name="delelinje" /> Et relatert spørsmål har vært [[Svalbard]]s posisjon, der Sovjetunionen og senere Russland lenge har hatt et nærvær og har ønsket samstyre og krav om særlig medbestemmelse. Russland har ikke alltid respektert Norges krav om retten til å regulere virksomheten i den såkalte [[Fiskevernsonen ved Svalbard]], der blant annet den norske arrestasjonen av tråleren «''Tsjernigov''» for ulovlig fiske i 2001 førte til kraftige diplomatiske reaksjoner fra russerne.<ref name="Myrstuen" /> President Medvedev har alt i alt tatt flere initiativ til bedrede relasjoner, og i 2009-10 ble både delelinjeproblemet og den svært vanskelige saken mellom Telenor og [[Altimo]] løst, sistnevnte i motsetning til svenske [[TeliaSonera]]s fortsatte strid med Altimo om kontrollen over selskapet [[MegaFon]]. [[Statoil]], som investerer store summer i [[Sjtokmanfeltet]], vil også ha interesse av gode relasjoner mellom landene. Russland er også (sammen med [[Frankrike]]) det største eksportmarkedet for norsk fisk og sjømat, og i 2009 solgte Norge fisk til det russiske markedet til en verdi av 4,6 milliarder kroner.<ref name="fisk" />

==== Miljøutfordringer ====
De store russiske miljøutfordringene på [[Kolahalvøya]] har vært et viktig samarbeidsområde mellom Russland og Norge helt siden 1980-tallet. I 1988 undertegnet de to landene en miljøavtale og opprettet en blandet miljøkommisjon som det sentrale organet for utvikling av miljøsamarbeidet, og i 1992 kom en ny og reforhandlet avtale på plass. En av de viktigste sakene i dette miljøvernsamarbeidet er utslippene fra [[Petsjenganikel]]-kombinatet i grensebyen [[Nikel]]. Et annet hovedelement i det norsk-russiske samarbeidet i nord er tiltak mot spredning av radioaktiv forurensning, og av en samlet norsk innsats på omkring tre milliarder kroner til prosjektsamarbeid med Russland i perioden 1993-2007 har ulike bilaterale og multilaterale atomprosjekter stått for en tredel.<ref name="miljøvernsamarbeidet" />

==== Diplomati ====
[[Russlands ambassade i Oslo|Russlands ambassade]] i [[Oslo]] ligger i Drammensveien 74 på [[Skarpsno]], og Russlands ambassadør heter Teimuraz Otarovitsj Ramisjvili. Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble plassen foran ambassaden døpt til [[Ukrainas plass (Oslo) | Ukrainas plass]]. [[Norges ambassade i Moskva|Norges ambassade]] i [[Moskva]] ligger i Ulitsa Povarskaja 7 sentralt i byen, og Leidulv Namtvedt er ambassadør. Norge har også [[generalkonsulat]]er i [[Murmansk]] og i [[St. Petersburg]].

==== Norge erklært et uvennlig land ====
Under Russlands invasjon av Ukraina hjalp Norge ukrainske flyktninger, leverte humanitær hjelp til Ukraina og hjalp Ukrainas forsvar med opplæring og våpen. I august 2023 meldte nyhetsbyrået [[Interfax]] at Norge var erklært som et «uvennlig land», og viste til en uttalelse på den russiske regjeringens nettside.<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=141939 «Norge lagt på listen over «uvennlige land»»], Dagbladet, 3. august 2023</ref> I praksis vil listen begrense Norges adgang til å ansette personell ved landets ambassader og konsulater i Russland, ifølge [[RIA Novosti]]. 

Utenriksminister [[Anniken Huitfeldt]] uttalte at det ikke kom seg en overraskelse, og presiserte følgende:<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-erklaert-som-_uvennlig-land_-av-russland_-_-overraskende-at-det-ikke-har-skjedd-for-1.16503526|tittel=Norge erklært som «uvennlig land» av Russland: – Overraskende at det ikke har skjedd før|besøksdato=2023-08-10|dato=2023-08-03|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

{{Sitat|Det er ikke grunnlag for å hevde at Norge opptrer uvennlig overfor Russland. Dagens situasjon skyldes Russlands krig mot Ukraina. Russland kan selve velge å avslutte krigen.}}