Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

====Tsjekkia====
[[Bilde:Smetana.jpg|miniatyr|[[Bedřich Smetana]] var en avgjørende del av tsjekkisk nasjonalmusikk, men han var inspirert av tysk musikk og Liszt.]]Tsjekkiske komponister hadde gjort seg markert under [[Mannheimerskolen]], men da mest assosiert rundt tysk musikk. På andre halvdel av 1800-tallet dukket det imidlertid opp en nasjonalistisk bølge ledet i hovedsak av [[Bedřich Smetana]] og Antonín Dvořák.

Først ute var Smetana. Han regnes som grunnleggeren av tsjekkisk musikk.<ref>Side 419, Herresthal</ref> Smetana var opptatt av selvstendighet for Tsjekkia, og samtidig også opptatt av musikk. Praha var et viktig musikksentrum, og han møtte Berlioz, Liszt og både Robert og Clara Schumann, som alle påvirket ham mye. Etter et opphold i [[Göteborg]] kom han tilbake til [[Böhmen]] for godt.<ref>Side 240, Nesheim</ref> Det var her han skrev sin andre opera, ''[[Den solgte brud]]'' (1866), en komisk opera med mange nasjonalromantiske trekk. Akkurat som Dvořák senere gjorde i sine ''Slaviske danser'' valgte Smetana her å komponere folketoner og danser selv i stedet for å la seg inspirere direkte av folkemusikken.<ref>Side 709-710, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Bakgrunnen for dette valget kan ha vært en diskusjon med protsjekkiske politikere som mente at en alvorlig opera lett hadde latt seg gjøre å skrive med basis i tsjekkiske folketoner, men at det ikke lot seg gjøre å skrive en komisk opera med tsjekkisk preg. Smetana argumenterte at dette ville ende i en potpurri av forskjellige låter.<ref>Side 299, Einstein</ref> Til tross for suksessen med ''Den solgte brud'', gikk Smetana vekk fra denne stilen i sine andre operaer. Han prøvde seriøs opera, og i de fire siste operaene var stilen markant forskjellig, både fra ''Den solgte brud'' og fra hverandre.<ref>Side 300, Einstein</ref> Smetanas ''[[Má vlast]]'' («Mitt hjemland») var en symfonisk diktsyklus der særlig andre sats, ''Vltava'' (''Die Moldau'' på tysk) ble en stor suksess. 
{{Listen|
|filnavn=Antonin Dvorak - symphony no. 9 in e minor 'from the new world', op. 95 - iv. allegro con fuoco.ogg
|tittel= Siste sats fra Antonín Dvořáks niende symfoni - Allegro con fuoco (11:43)
|pos=left}}
Der Smetana var inspirert av Lizst og programmusikk, var Dvořák en mer Brahms-aktig absolutt musiker. Han kom seg raskt over fascinasjonen for Wagner, og ga ut flere symfonier inspirert av Brahms. Riktignok var de fire første symfoniene ukjente til Dvořáks død, men de fem siste ble i stadig større grad spilt. Der Brahms ble anklaget for å ha vært for gammeldags og tilbakeskuende, var imidlertid Dvořák en mer fremadskuende og nytenkende symfoniker. Dvořák var imidlertid ikke den lengtende og mystiske, som Brahms, men heller den lekne og friske komponisten.<ref>Side 301-302, Einstein</ref> Hans muligens største suksess som symfoniker kom imidlertid på overtid av høyromantikken, da han skrev sin symfoni nummer 9, ''Fra den nye verden'', inspirert av reisen til USA, men også iblandet tsjekkisk musikk. I tillegg var hans ''Stabat Mater'' og hans ''Requiem'' store suksesser, og hans fiolinkonsert i a-moll og cellokonserten i h-moll ble også svært populære i Europa.<ref>Side 242, Nesheim</ref>