Redigerer Ritestriden i Kina (avsnitt)

===Kangxi-keiseren støtter personlig jesuittenes overtalelsesforsøk (1700)=== 
Meget stod på spill i denne saken, og jesuittene så det særlig klart ettersom de fremdeles var den dominerende misjonsorden i Kina. I bispedømmet Beijing hadde de residenser i selve hovedstaden, [[Zhengding]] og [[Jining (Shandong)|Jining]]; i bispedømmet [[Nanjing]] var de i Nanjing, [[Shanghai]], [[Songjiang (Shanghai)|Songjiang]], [[Yangzhou]] og [[Kaifeng]]; i bispedømmet [[Macao]] var de sterkt representert i selve Macao og hadde dessuten residenser i [[Xinhui]], [[Foshan]], Kanton, [[Leizhou]], [[Qiongshan]] og [[Guilin]]. I de nye apostoliske vikariater dominerte de i vikariatene [[Jiangxi]] ([[Jiujiang]], [[Nanchang]], [[Juizhou]], [[Fuzhou (Jiangxi)|Fuzhou]], [[Kienchang]], [[Ganzhou (Jiangxi)|Kanchow]] og [[Changting|Tingchow]]), [[Shanxi]] ([[Xinjiang|Kiangchow]]), [[Shaanxi]] ([[Xian]]) og i [[Huguang]] ([[Wuchang]] og [[Siangtan]]), og var også representert i vikariatene [[Zhejiang]] ([[Hangzhou]] og [[Ningbo]]) og [[Fujian]] ([[Yanping]] og [[Fuzhou]]).
     
Jesuittene klarte også å få presentert sine argumenter i Roma. I [[1700]] sendte de en memoralie til keiseren med spørsmål om den autentiske forståelse av ritene. Keiseren svarte med å attestere i dekrets form ([[30. november]]) at jesuittenes fortolkning var «veldig riktig», både av ritene som nasjonale riter uten religiøs betydning og at termene ''Tiānzhǔ'' og ''Shàngdì'' var monoteistiske. De fem jesuittene ved keiserhoffet i Beijing som hadde utvirket dette enestående dokument, [[Claudio Filippo Grimaldi]], [[Antoine Thomas]], [[Jean-François Gerbillon]], Thomas Pereyra og Joachim Bouvet, gikk skriftlig god for det og ekspederte det den [[2. desember]] til den nye pave i Roma.

I erklæringen stod det blant annet
{{sitat|at Konfucius blir æret av kineserne som en mester, men hans navn bli ikke anropt i bønn i det øyemed å oppnå lykke, stilling eller rikdom; at forfedrekulten er et uttrykk for kjærlighet og barnlig ihukommelse, ikke i den hensikt å sikre vedkommende vern; at det ikke er noen forestilling om at når en forfedretavle blir opprettet så blir vedkommende iboende i tavlen. Og når ofre blir frembåret for Himmelen så var det ikke for den blå synlige himmel, men for alle tings herre og skaper. Hvis herskeren ''Shàngdì'' noen ganger blir kalt Himmelen, ''Tiān'', hadde ikke det noen annen betydning enn det å gi æresnavn til keiseren.}}

Både memoralet og keiserens svar ble dessuten offentliggjort i keiserdømmets offisielle kunngjøringstidende ''«[[Gazette de Pékin]]»'' (egentlig ''Jing Bao'') og ble kjent i den europeiske almenhet, men vekket merkelig nok ikke særlig oppsikt.