Redigerer
Rettsoppgjør etter holocaust
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Personer som unnslapp=== [[Lorenz Hackenholt]], med flere titusen på samvittigheten, overlevde trolig krigen, men lot seg ikke oppspore. [[Josef Mengele]] rømte etter krigen til Argentina og deretter til Brasil. [[Mossad]] var på sporet av ham men prioriterte andre saker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mossad-agent-jeg-lot-mengele-ga/66516090|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-02|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Did Israel Let Mengele Go?|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/09/06/sunday-review/israel-mengele-auschwitz-holocaust.html|besøksdato=2018-08-13|etternavn=|fornavn=|dato=6. september 2017|side=|språk=en|sitat=}}</ref> [[Ante Pavelić]] rømte med hjelp fra katolske prester til Argentina og levde de siste årene i [[Franco]]s [[Spania]]. Pavelić ble dømt til døden [[in absentia]] i 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Ante-Pavelic|tittel=Ante Pavelić {{!}} Croatian fascist leader and revolutionist|besøksdato=2020-09-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ante Pavelić|url=http://snl.no/Ante_Paveli%C4%87|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-24|besøksdato=2020-09-08|språk=nb}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røssum, Jon | utgivelsesår = 1992 | tittel = Farvel Jugoslavia | isbn = 8252138829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404101}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804101 | side = 48}}</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R53525, Hans Prützmann.jpg|miniatyr|Hans-Adolf Prützmann var HSSPF for Russland Nord (inkludert Baltikum) høsten 1941 mens holocaust pågikk der. Erich von dem Bach-Zelewski og Friedrich Jeckeln hadde kontroll over politi og SS, inkludert Einsatzgruppene, i de to andre sektorene av det erobrede Sovjetunionen. Han tok sitt eget liv i mai 1945.<ref>Bennett, G.H. Exploring the World of the Second and Third Tier Men in the Holocaust: The Interrogation of Friedrich Jeckeln: Engineer and Executioner. ''Liverpool Law Rev'' 32, 1 (2011). https://doi.org/10.1007/s10991-011-9087-z</ref>]] [[Erich von dem Bach-Zelewski]] ble ikke tiltalt for sin rolle i holocaust i Sovjetunionen. I 1960-årene ble han dømt for noen drap i 1930-årene og han døde i fengsel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eichmann in Jerusalem|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/magazine/1963/02/16/eichmann-in-jerusalem-i|besøksdato=2018-11-17|etternavn=Arendt|fornavn=Hannah|dato=16. februar 1963|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Det er uklart hvorfor Bach-Zelewski ikke ble stilt for retten selv om han innrømte å medvirket til antijødiske aksjoner. Den britiske historikeren [[Richard Overy]] tror at Bach-Zelewski kan ha overbevist de allierte om sin gode vilje. En annen forklaring er at han tilsto mot å slippe tiltale. Bach-Zelewski forklarte i retten at Einsatzgruppene og Sicherheitspolizei hadde som hovedoppgave å utrydde jøder, sigøynere og kommunister. På spørsmål om Einsatzgruppene var anti-partisan-enheter svarte han at Waffen-SS, Orpo og fremfor alt Wehrmacht ble brukt.<ref name="Turley">Turley, M. (2008). ''From Nuremberg to Nineveh''. Lulu. com.</ref> [[Alois Brunner]] var en av Eichmanns nære medarbeidere. Etter å ha arbeidet for amerikanske okkupasjonsstyrker flyktet han til [[Syria]] og levde der under regimets beskyttelse. I 1961 overlevde han et bombeattentat. Brunner døde i Damaskus som gammel mann.<ref>{{Kilde avis|tittel=NS-Verbrecher Alois Brunner: Elender Tod im syrischen Asyl|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article161072945/NS-Verbrecher-Brunner-erlitt-in-Syrien-einen-elenden-Tod.html|dato=2017-01-11|besøksdato=2019-03-30|etternavn=|avis=Die Welt|fornavn=|side=|sitat=Brunner arbeitete zwei Jahre für die US-Besatzung in Deutschland, 1953 flüchtete er nach Ägypten und von dort aus nach Syrien, wo er den Schutz der politischen Führung genoss. Er soll der syrischen Geheimpolizei als Berater gedient und dabei vor allem die Verhör- und Foltermethoden der Nazis weitergegeben haben.}}</ref><ref>Niclas Sennerteg (2014): ''Hakkorset och halvmånen: nazister i Mellanöstern''. Stockholm: Natur & Kultur. ISBN 978-91-27-13260-3</ref> [[Kurt Becher]] unnslapp rettsforfølgelse og ble rehabilitert trolig på grunn av [[Rudolf Kastner]] vitneprov til Bechers fordel i Nürnberg. Becher ble en velstående forretningsmann. Becher vitnet mot Eichmann i Jerusalem, men unnlot å reise til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43365484.html|tittel=SS-BECHER : Ärger mit Blaupapier - DER SPIEGEL 33/1961|besøksdato=2020-11-07|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 1998 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet | isbn = 8253020139 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004002 | side = }}</ref> SS-mannen [[Otto Wächter]] som medvirket ved organisering av holocaust i Krakow og i Lviv holdt seg skjult flere år i de østerrikske alpene etter krigen. Wächter døde i 1949 under uklare omstendigheter i Roma mens han ventet på hjelp fra den østerrikske biskopen [[Alois Hudal]] i [[Vatikanet]] til å flykte. Familien til Philippe Sands' bestefar ble massakrert i Galicja under Wächters ledelse. Bestefaren var eneste overlevende i en storfamilie på 70 personer. Sands skrev bok om Wächter og møtte da Wächters sønn Horst som hevdet at faren var en «god nazist» uten ansvar for holocaust og har arbeidet for å renvaske faren. Wächters kone Charlotte var overbevist nazist til hun døde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/culture/books/unravelling-a-troubling-nazi-legacy-20200521-p54v84.html|tittel=Unravelling a troubling Nazi legacy|besøksdato=2020-12-12|dato=2020-05-29|fornavn=Catherine|etternavn=Ford|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald|sitat=Horst, "tall and attractive … genial", is eager to press his father's case, even to a descendant of his victims; to his mind, his father was "decent, an optimist, who tried to do good but who got caught up in the horrors occasioned by others". He's not a denialist. He declares the Holocaust "wrong, period", but he cannot allow that his father bears any responsibility.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/nAgW2a/en-slags-nazistisk-kjaerlighetshistorie|tittel=En slags nazistisk kjærlighetshistorie|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=16. september 2020|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=|sitat=Philippe Sands: Skyggespill. Løgn, kjærlighet og rettferdighet langs nazistenes fluktrute. Oversatt av Christian Rugstad. 478 sider. Press.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/boker/2018/11/tiltalebenk-i-helvete|tittel=Tiltalebenk i helvete|besøksdato=2020-12-23|dato=2018-11-23|fornavn=Willy|etternavn=Pedersen|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder DOI-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon