Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

===Vestfronten===
[[File:Pierre Laval and Carl Oberg in Paris.png|thumb|Carl Oberg, [[HSSPF]] i Paris, sammen med statsminister i [[Vichy]] [[Pierre Laval]] (til venstre)]]

====== Frankrike og Belgia ======
Den tyske ekspansjonen i Vest-Europa i 1940, inkludert Norge, ga ikke Heydrich særlig utvidet makt slik som etter okkupasjonen av Polen. Belgia, Luxembourg og det nordligste Frankrike ble etter [[slaget om Frankrike]] satt under militær administrasjon med sete i Brüssel og ledet av den konservative generalen [[Alexander von Falkenhausen]]. Heydrichs SD og Sipo spilte en relativt liten rolle i Brüssel.{{sfn|Gerwarth|2011|s=176-177}}

Militæradministrasjonen i Paris, under ledelse av den konservative generalen [[Otto von Stülpnagel]], ville ikke slippe til RSHA i særlig grad i okkupasjonsadminstrasjonen. Etter våpenhvilen i juni 1940 reiste Helmut Knochen med 15 personer fra RSHA til Paris. I mai 1942 ble [[Carl Albrecht Oberg]], Heydrichs tidligere personlige adjutant, innsatt som [[HSSPF]] i Paris. [[Werner Best]], som hadde forlatt RSHA etter uvennskap med Heydrich, ble utnevnt til leder for den sivile administrasjonen i Frankrike.{{sfn|Gerwarth|2011|s=176-177}}

====== Storbritannia ======
Heydrich ventet at Tyskland ville seire i [[slaget om Storbritannia]]. Heydrich instruerte sine folk om å forberede okkupasjonen av de britiske øyer blant annet ved å sette opp lister over personer som skulle arresteres. [[Franz Six]] i RSHA skulle lede en Einsatzgruppe i Storbritannia og Six skulle være sjef for sikkerhetspolitiet der. Heydrich selv deltok under kampene i enkelte flytokt på trygg avstand fra britiske styrker.{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} Six satte sammen en gruppe på 40 mann og denne skulle landsettes samtidig med luftbårne tyske styrker. Six begynte kartlegging av frimurere, marxister, kirken, liberalere og jøder i Storbritannia.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}}

[[Walter Schellenberg]]s håndbok ''Informationsheft GB'' ga inntrykk av at Storbritannia var styrt av frimurere, jøder og en håndfull elite fra privatskolene, mens [[erkebiskopen av Canterbury]] og [[Church of England]] sto bak den anti-tyske kampanjen. Håndboken var blant annet basert på forhør av de britiske agentene [[Richard Henry Stevens]] og [[Sigismund Payne-Best]] tatt til fange ved Venlo-episoden i 1939.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} Six og hans menn skulle arrestere og deportere til Tyskland 2820 navngitte ledende personer i Storbritannia. Listen over planlagte arrestasjoner, ''Sonderfahndungsliste G.B.'' (engelsk: ''[[The Black Book]]''), var sammenstilt av Schellenberg i mai 1940.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022|tittel=Det tredje rikes vekst og fall|forfatter=Shirer, William L.|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=164|utgivelsesår=1962}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}}