Redigerer
Posttraumatisk stresslidelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Behandling== ===Forebygging og tidlig intervensjon === Man har funnet beskjedne fordeler ved tidlig tilgang til kognitiv atferdsterapi, samt fra enkelte medisiner som [[propranolol]].<ref>{{cite journal |author=Feldner MT, Monson CM, Friedman MJ |title=A critical analysis of approaches to targeted PTSD prevention: current status and theoretically derived future directions |url=https://archive.org/details/sim_behavior-modification_2007-01_31_1/page/80 |journal=Behav Modif |volume=31 |issue=1 |pages=80–116 |year=2007 |pmid=17179532 |doi=10.1177/0145445506295057}}</ref> Stressmestring etter kritisk hendelse har også blitt foreslått som et middel for å hindre utvikling PTSD, men studier antyder usikre effekter<ref>{{cite journal|title=Disaster-related post-traumatic stress in police officers: A field study of the impact of debriefing |journal=Stress Medicine |volume=14 |issue=3 |pages=143–8 |last=Carlier |first=IVE |coauthors=Lamberts RD; van Uchelen AJ; Gersons BPR |year=1998 |url=http://doi.apa.org/?uid=1998-10258-001 |doi=10.1002/(SICI)1099-1700(199807)14:3<143::AID-SMI770>3.0.CO;2-S }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{cite journal |author=Mayou RA, Ehlers A, Hobbs M |title=Psychological debriefing for road traffic accident victims. Three-year follow-up of a randomised controlled trial |journal=Br J Psychiatry |volume=176 |issue= |pages=589–93 |year=2000 |pmid=10974967| doi = 10.1192/bjp.176.6.589}}</ref> og senere studier både bekreftet skadelig virkning og klarte ikke å påvise noen fordeler. {{Trenger referanse|date=juni 2009}} ===Psykoterapeutiske intervensjoner=== Mange former for [[psykoterapi]]<ref name="foa1997"/> har blitt tatt i bruk for traume-relaterte problemer som PTSD. Grunnleggende rådgivning er felles for mange behandlingstiltak ved PTSD og omfatter undervisning (psykoedukasjon) og tilbud om trygghet og støtte.<ref name="foa1997" /> Psykoterapiene med best effekt inkluderer kognitiv atferdsterapi, varianter av eksponeringsterapi, varianter av kognitiv terapi, øyebevegelse desensitivisering og reprosessering ([[EMDR]]), og kombinasjoner av disse behandlingsformene.<ref>Cahill, SP, og Foa, EB (2004). A glass half empty or half full? Where we are and directions for future research in the treatment of PTSD. In S. Taylor (ed.), Advances in the Treatment of Posttraumatic Stress Disorder: Cognitive-behavioral perspectives (pp. 267-313) New York: Springer.</ref><ref>{{cite journal |author=Brom D, Kleber RJ, Defares PB |title=Brief psychotherapy for posttraumatic stress disorders |journal=J Consult Clin Psychol |volume=57 |issue=5 |pages=607–12 |year=1989 |month=October |pmid=2571625 |url=http://content.apa.org/journals/ccp/57/5/607 |doi=10.1037/0022-006X.57.5.607}}</ref> ''[[British Journal of Psychiatry]]'' har anbefalt EMDR eller traume-spesifikk [[kognitiv atferdsterapi]] som førstevalg av behandling for traumeofre.<ref name="pmid17267924"/> En [[Meta-analyse | meta-analytisk]] sammenligning av EMDR og kognitiv atferdsterapi fant ingen forskjeller når det gjelder effektivitet i behandlingen av PTSD.<ref>{{cite journal |author=Seidler GH, Wagner FE |title=Comparing the efficacy of EMDR and trauma-focused cognitive-behavioral therapy in the treatment of PTSD: a meta-analytic study |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2006-11_36_11/page/1515 |journal=Psychol Med |volume=36 |issue=11 |pages=1515–22 |year=2006 |pmid=16740177 |doi=10.1017/S0033291706007963}}</ref> ====Kognitiv atferdsterapi==== [[Kognitiv atferdsterapi]] (CBT) forsøker å endre mønstre for tenkning og / eller atferd som bidrar til og opprettholder et traumeoffers negative følelser, og på denne måten endre måten de føler og handler på. Pasientene lærer å identifisere tanker som gjør dem redde eller urolige, og erstatte disse med mindre plagsomme tanker. Et av målene er å forstå hvordan visse tanker om traumer fører til stress og gjør symptomene verre. ====Øyebevegelse desensitivisering og reprosessering (EMDR)==== [[Øyebevegelse, desensitivisering og reprosessering]] (EMDR) er en spesielt målrettet behandling for PTSD.<ref name="emdr1"/> Basert på dokumentasjon fra kontrollert forskning har [[American Psychiatric Association]]<ref>{{cite web | url = http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 | year = 2004 | title = Practice Guideline for the treatment of patients with acute stress disorder and posttraumatic stress disorder | location = Arlington, VA | publisher = [[American Psychiatric Association]] | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2010-08-29 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20061001152012/http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 | arkivdato = 2006-10-01 | url-status=død | accessdate = 2010-08-29 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20061001152012/http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2006-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061001152012/http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 |url-status=yes }}</ref> og USAs "Department of Veterans Affairs" og "Department of Defense"<ref>{{cite book |publisher=[[United States Department of Veterans Affairs|Department of Veteran Affairs]] & [[United States Department of Defense]] |year=2004 |title=VA/DoD clinical practice guideline for the management of post-traumatic stress |place=Washington, DC |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080629095323/http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |archivedate=2008-06-29 |url=http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |date= |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080629095323/http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |arkivdato=2008-06-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2008-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080629095323/http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |url-status=yes }}</ref> plassert EMDR i den høyeste kategorien for behandlingseffektivitet og forskningsstøtte for behandling av traumer. Flere internasjonale organer har gjort lignende anbefalinger.<ref>''Se'' * {{cite book | publisher = ACPTMH | year = 2007 | title = Australian guidelines for the treatment of adults with acute stress disorder and post traumatic stress disorder | place = Melbourne, Victoria | url = http://www.acpmh.unimelb.edu.au/resources/resources-guidelines.html | isbn = 9780975224663 | access-date = 2010-08-29 | archive-date = 2010-09-30 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100930235500/http://www.acpmh.unimelb.edu.au/resources/resources-guidelines.html#1 }} * {{cite web | publisher = [[National Institute for Health and Clinical Excellence]] | title = Post traumatic stress disorder (PTSD): The management of adults and children in primary and secondary care | location = London | year = 2005 | url = http://www.nice.org.uk/guidance/index.jsp?action=byID&r=true&o=10966 | access-date = 2010-08-29 | archive-date = 2007-12-19 | archive-url = https://web.archive.org/web/20071219114851/http://www.nice.org.uk/guidance/index.jsp?action=byID&r=true&o=10966 | url-status = yes }} * {{ cite book | author = Dutch National Steering Committee Guidelines Mental Health and Care | title = Guidelines for the diagnosis treatment and management of adult clients with an anxiety disorder | location = Utrecht, Netherlands | publisher = The Dutch Institute for Healthcare Improvement (CBO)}} * {{cite book | last = Foa | first = EB | last2 = Keane | first2 = TM | last3 = Friedman | first3 = MJ | title = Effective treatments for PTSD: Practice guidelines of the International Society for Traumatic Stress Studies | location = New York | publisher = [[Guilford Press]] | year = 2000 | url = http://books.google.com/?id=MFyEg007YEIC&printsec=frontcover#v=onepage&q= | isbn = 1606230018 }} * {{cite book | last = Bleich | first = A | last2 = Kolter | first2 = M | last3 = Kutz | first3 = E | last4 = Shaley | first4 = A | title = Guidelines for the assessment and professional intervention with terror victims in the hospital and the community | location = Jerusalem, Israel | year = 2002 |publisher = Israeli National Council for Mental Health }} * {{cite book | author = United Kingdom Department of Health | title = Treatment choice in psychological therapies and counseling evidence based on clinical practice guideline | place = London | year = 2001 | url = http://www.dh.gov.uk/en/Publicationsandstatistics/Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_4007323 }}</ref> Noen forskere tror ikke lenger at øyebevegelser bidrar til tilfriskningen, men foreslår i stedet at gjennomgangen av og engasjementet med traumeminner, prosessering av kognisjoner, og øvelse på mestringsferdigheter er de psykoterapeutisk effektive komponentene i prosedyren ved EMDR.<ref name="Aust"/> ====Eksponeringsterapi==== Eksponeringsterapi innebærer å hjelpe traumeoverlevere med å gjenoppleve plagsomme traumerelaterte minner for å legge til rette for habituering og vellykket emosjonell bearbeiding av traumeminnet. De fleste programmer med eksponeringsterapi inkluderer både imaginal konfrontasjon med traumatiske minner og ekte eksponering for traumepåminnelser. Faktisk har suksessraten til eksponeringsbasert terapi vært så sterk at det har reist spørsmålet om eksponering er en nødvendig ingrediens i behandling av PTSD.<ref name="JosephGray2008"/> Noen organisasjoner har sluttet seg til behovet for eksponering.<ref>{{cite journal |author=Ursano RJ, Bell C, Eth S, ''et al.'' |title=Practice guideline for the treatment of patients with acute stress disorder and posttraumatic stress disorder |journal=Am J Psychiatry |volume=161 |issue=11 Suppl |pages=3–31 |year=2004 |month=November |pmid=15617511 |doi=10.1176/appi.ajp.161.1.3 }}</ref><ref>[204] ^ Committee on Treatment of Posttraumatic Stress Disorder, Institute of Medicine: Treatment of Posttraumatic Stress Disorder: An Assessment of the Evidence. Washington, DC: National Academies Press, 2008 ISBN 0-309-10926-4.</ref> ====Interpersonlig psykoterapi==== Andre tilnærminger, særlig de som involverer sosial støtte, kan også være viktige.<ref name=Brewin/><ref name="Ozer"/> En åpen studie med interpersonlig psykoterapi<ref>[208] ^ Weissman MM, Markowitz JC, Klerman GL: Clinician’s Quick Guide to Interpersonal Psychotherapy. New York: Oxford University Press, 2007.</ref> rapporterte høy forekomst av lettelse av PTSD-symptomer uten bruk av eksponering.<ref>{{cite journal |author=Bleiberg KL, Markowitz JC |title=A pilot study of interpersonal psychotherapy for posttraumatic stress disorder |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2005-01_162_1/page/181 |journal=Am J Psychiatry |volume=162 |issue=1 |pages=181–3 |year=2005 |month=January |pmid=15625219 |doi=10.1176/appi.ajp.162.1.181 }}</ref> ===Medisinering=== ====Symptomforebygging: potensielt nyttige medisiner==== Noen medikamenter har vist nytte i å forebygge PTSD eller i å redusere forekomsten da de har blitt gitt i nærheten av en traumatisk hendelse. Disse medikamenter inkluderer: '''[[Sympatikushemmer]]e.''' Anekdotiske rapporter om virkning ved å bruke [[klonidin]] ("Catapresan") for å redusere traumatiske stress symptomer<ref>{{Cite journal | last = Khoshnu | first = E | title = Clonidine for Treatment of PTSD | journal = Clinical Psychiatry News | volume = 34 | issue = 10 | page = 22 | date = oktober 2006 | url = http://www.clinicalpsychiatrynews.com/article/S0270-6644%2806%2971796-9/fulltext | accessdate = 9. februar 2010 }}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> tyder på at det kan ha nytte i å forebygge PTSD. '''Beta-blokkere''' [[Propranolol]] ("Inderal») kan på samme måte som klonidin være nyttige dersom det er betydelige symptomer på "over-aktivering". Disse kan hemme dannelsen av traumatiske minner ved å blokkere adrenalins effekter på [[amygdala]].<ref name="pmid11822998"/> '''[[Glukokortikoid]]er.''' Det finnes dokumentasjon som tyder på at administrering av [[glukokortikoid]]er umiddelbart etter en traumatisk opplevelse kan hindre PTSD. Flere studier har vist at personer som mottar høye doser [[hydrokortison]] for behandling av [[septisk sjokk]], eller etter operasjonen, har en lavere forekomst av og færre symptomer på PTSD.<ref>{{cite journal |author=Schelling G, Roozendaal B, Krauseneck T, Schmoelz M, DE Quervain D, Briegel J. |title=Efficacy of hydrocortisone in preventing posttraumatic stress disorder following critical illness and major surgery. |journal=Ann N Y Acad Sci |volume=1071 |pages=46–53 |year=2006 |pmid=16891561 |doi=10.1196/annals.1364.005}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Weis F, Kilger E, Roozendaal B, de Quervain DJ, Lamm P, Schmidt M, Schmölz M, Briegel J, Schelling G. |title=Stress doses of hydrocortisone reduce chronic stress symptoms and improve health-related quality of life in high-risk patients after cardiac surgery: a randomized study. |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-thoracic-and-cardiovascular-surgery_2006-02_131_2/page/277 |journal=J Thorac Cardiovasc Surg |volume=131 |issue=2 |pages=277–282 |year=2006 |pmid=16434254 |doi=10.1016/j.jtcvs.2005.07.063}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Schelling G, Kilger E, Roozendaal B, de Quervain DJ, Briegel J, Dagge A, Rothenhäusler HB, Krauseneck T, Nollert G, Kapfhammer HP. |title=Stress doses of hydrocortisone, traumatic memories, and symptoms of posttraumatic stress disorder in patients after cardiac surgery: a randomized study. |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2004-03-15_55_6/page/n90 |journal=Biol Psychiatry |volume=55 |issue=6 |pages=627–633 |year=2004 |pmid=15013832 |doi=10.1016/j.biopsych.2003.09.014}}</ref> '''[[Opiater]].''' I en retrospektiv analyse av kampskader for amerikanske tropper i Irak, ble det funnet at de som fikk morfin i de tidlige fasene av behandlingen, hadde signifikant lavere forekomst av påfølgende PTSD, sammenlignet med dem som ikke fikk morfin på det aktuelle tidspunktet.<ref>{{Cite journal | last = Holbrook | first =T.L., et al. | title =Morphine use after combat injury in Iraq and post-traumatic stress disorder. | journal =N Engl J Med | volume =362 | issue =110 | date =2010-01-14 | url =http://content.nejm.org/cgi/content/full/362/2/110 | accessdate = 2009-02-05 | pmid = 20071700 | doi = 10.1056/NEJMoa0903326 | last2 = Galarneau | first2 = MR | last3 = Dye | first3 = JL | last4 = Quinn | first4 = K | last5 = Dougherty | first5 = AL | pages = 110–7}}</ref> ====Symptommestring: potensielt nyttige medisiner==== En rekke medikamenter har vist tilleggsnytte i å redusere PTSD-symptomer<ref name="Maxmen-1995-280"/>, men det finnes ingen klar medikamentell behandling for PTSD.<ref name="Maxmen2002-346"/> Pasienter med positive symptomer som gjenopplevelse, hyperårvåkenhet og økt aktivering, responderer generelt bedre på medisiner enn pasienter med negative symptomer som unngåelse og tilbaketrekning. Det anbefales generelt at utprøving av legemidler varer i minst 6-8 uker.<ref name="Maxmen2002-346"/> Blant de antidepressiva som er beskrevet nedenfor, har bupropion og [[venlafaksin]] de laveste frafallsratene under behandling. Sertralin og [[fluoksetin]] har et noe høyere frafall mens trisykliske antidepressiva og paroksetin har de høyeste frafallstallene (~ 20% +).<ref>{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Essential psychopathology and its treatment, 2nd ed., revised for DSM-IV | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 1995 | edition = second | isbn = 0-393-70173-5 | page = 104}}</ref> Dersom frafallsraten er forårsaket eller fryktet på grunn av bivirkninger, bør man huske at de fleste pasientene ikke opplever slike bivirkninger.<ref>{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Essential psychopathology and its treatment, 2nd ed., revised for DSM-IV | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 1995 | edition = second | isbn = 0-393-70173-5 | page = 175}}</ref> '''[[Sympatikushemmer]]e.''' Klonidin ("Catapresan") kan være nyttig ved skvettenhet, økt spenning og generell autonom hyperaktivitet.<ref name="Maxmen2002-349"/> '''[[Antiepileptikum|Antiepileptika]] og [[stemningsstabilisernde]].''' [[Karbamazepin]] ("Tegretol") har trolig en nytte i å redusere aktiveringssymptomer som omfatter ubehagelig affekt,<ref name="Maxmen2002-347"/> samt humør eller aggresjon.<ref name="Lacey2008"/> [[Topiramat]] ("Topimax")<ref name="Maxmen2002-348"/> har vært effektiv i å oppnå betydelige reduksjoner i flashbacks og mareritt, og denne symptomreduksjonen har vedvart over tid.<ref name="Maxmen2002-348"/>''Lamotrigin'' ("Lamictal") kan være nyttig i å redusere symptomer på gjenopplevelser, samt unngåelse og følelsesmessig nummenhet.<ref name="Maxmen2002-348"/><ref>{{cite web|url=http://www.psycom.net/depression.central.lamotrigine.html|title=Lamotrigine FAQ|accessdate=2007-05-01}}</ref><ref>[248] ^ [http://www.biopsychiatry.com/ptsd-drugs.html SSRIs versus Non-SSRIs in Post-traumatic Stress Disorder] , Department of Psychiatry and Behavioral Sciences, Montefiore Medical Center, Albert Einstein College of Medicine.</ref><ref>{{cite journal |author=Hertzberg MA, Butterfield MI, Feldman ME, ''et al.'' |title=A preliminary study of lamotrigine for the treatment of posttraumatic stress disorder |journal=Biol. Psychiatry |volume=45 |issue=9 |pages=1226–9 |year=1999 |month=May |pmid=10331117 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0006-3223(99)00011-6 |doi=10.1016/S0006-3223(99)00011-6}}</ref> [[Valproat]] har vist reduksjon av symptomer på irritabilitet, aggresjon, og impulsivitet og "flashbacks".<ref name="Maxmen2002-349"/> '''[[Antipsykotika]].''' [[Risperidon]] kan brukes for å hjelpe til med [[dissosiasjon]], humørproblemer og aggresjon.<ref name="Kapfhammer-2008"/> '''Beta-blokkere.''' [[Propranolol]] ("Inderal") har vist seg å kunne redusere symptomer på hyperaktivering, inkludert søvnforstyrrelser.<ref name="pmid11822998"/><ref name="Maxmen2002-349"/> '''[[Benzodiazepiner]].''' Disse kan med forsiktighet brukes på kort sikt for å lette angst,<ref name="Kapfhammer-2008"/><ref name="autogenerated1"/> overaktivering og søvnforstyrrelser.<ref name="Maxmen2002-349"/> Selv om benzodiazepiner kan lindre akutt angst er det ingen dokumentasjon for at de kan stoppe utviklingen av PTSD, eller i det hele tatt er effektive i ''behandling'' av posttraumatisk stresslidelse. I tillegg kan benzodiazepiner redusere effekten av psykoterapeutiske intervensjoner. Andre ulemper inkluderer risiko for å utvikle avhengighet og [[abstinenssymptomer]], og personer med PTSD har økt risiko for å misbruke benzodiazepiner.<ref name="Berger-2009"/><ref name="Martényi-2005"/> '''[[Heterosykliske]] / [[Trisykliske antidepressiva]] antidepressiva.''' [[Amitriptylin]]har vist nytte for positive stress-symptomer, og for unngåelse. '''[[Monoamine oksidase-hemmer]]e (MAOs).''' [[Fenelzin]] ("Nardil") har blitt observert å være effektive ved hyperårvåkenhet og depresjon, og er spesielt effektiv for mareritt.<ref name="Maxmen2002-347"/> '''[[SSRI]] (selektive serotoninreopptakshemmere).''' SSRI er ansett som et førstevalg ved medikamentell behandling av PTSD.<ref name="Berger-2009"/><ref>{{Cite journal | last1 = Cooper | first1 = J. | last2 = Carty | first2 = J. | last3 = Creamer | first3 = M. | title = Pharmacotherapy for posttraumatic stress disorder: empirical review and clinical recommendations. | journal = Aust N Z J Psychiatry | volume = 39 | issue = 8 | pages = 674–82 | month = Aug | year = 2005 | doi = 10.1111/j.1440-1614.2005.01651.x | pmid = 16050921 }}</ref> SSRI-preparater som har dokumentert støtte, inkluderer: [[citalopram]], escitalopram,<ref>{{cite journal |author=Yehuda R |title=Biology of posttraumatic stress disorder |journal=J Clin Psychiatry |volume=61 |issue=Suppl 7 |pages=14–21 |year=2000 |pmid=10795605 }}</ref> [[fluoksetin]],<ref name="Maxmen2002-347"/> [[fluvoksamin]],<ref>{{cite journal |author=Marshall RD, Beebe KL, Oldham M, Zaninelli R |title=Efficacy and safety of paroxetine treatment for chronic PTSD: a fixed-dose, placebo-controlled study |journal=Am J Psychiatry |volume=158 |issue=12 |pages=1982–8 |year=2001 |month=December |pmid=11729013 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11729013 |doi=10.1176/appi.ajp.158.12.1982}}</ref> [[paroksetin]],<ref>{{cite journal |author=Brady K, Pearlstein T, Asnis GM, ''et al.'' |title=Efficacy and safety of sertraline treatment of posttraumatic stress disorder: a randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=283 |issue=14 |pages=1837–44 |year=2000 |month=April |pmid=10770145 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10770145 |doi=10.1001/jama.283.14.1837}}</ref> og [[sertralin]].<ref name="Maxmen2002-347"/><ref>{{cite journal |author=Davidson JR, Rothbaum BO, van der Kolk BA, Sikes CR, Farfel GM |title=Multicenter, double-blind comparison of sertraline and placebo in the treatment of posttraumatic stress disorder |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=58 |issue=5 |pages=485–92 |year=2001 |month=May |pmid=11343529 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11343529 |doi=10.1001/archpsyc.58.5.485 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ====Medisinering og selv-medisinering; problemstillinger og risikoer ved PTSD==== [[Alkoholmisbruk]] og [[narkotikamisbruk]] forekommer ofte samtidig med PTSD.<ref name="Maxmen2002-348"/> Tilfriskning fra posttraumatisk stresslidelse eller andre [[angstlidelser]] kan bli forhindret, eller tilstanden bli forverret ved overforbruk, misbruk eller avhengighet av medikamenter eller rusmidler; å løse disse problemene kan føre til en markert bedring i mental helsetilstand og angstnivå.<ref name="Cohen-1995"/><ref>Spates, R. & Souza (2007). Treatment of PTSD and Substance Abuse Comorbidity. ''The Behavior Analyst Today, 9 (1),'' 11-26 http://www.baojournal.com</ref> '''Benzodiazepiner''' er risikofylt på flere måter. De kan være spesielt vanedannende ved PTSD, dette gjelder særlig de mest hurtigvirkende typene av benzodiazepiner. Å avslutte bruken av denne typen medikamenter kan være vanskelig.<ref name="autogeneratedMaxmen2002-348"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon