Redigerer Pluto (avsnitt)

=== Nix og Hydra ===
[[Fil:Orbit of Pluto's moon P4.jpg|thumb|Diagram over det plutoniske systemet.]]
{{Utdypende artikkel|Nix (måne){{!}}Nix|Hydra (måne){{!}}Hydra}}
Ytterligere to måner rundt Pluto ble fotografert av astronomer som jobbet med [[Hubble-teleskopet]] 15. mai 2005, og fikk [[Overgangsnavn|midlertidige betegnelsene]] S/2005&nbsp;P&nbsp;1 og S/2005&nbsp;P&nbsp;2. Den internasjonale astronomiske union ga den 21. juni 2006 Plutos nyeste måner offisielt navnene [[Nix (måne)|Nix]] (eller Pluto&nbsp;II, den innerste av de to månene, tidligere P&nbsp;2) og [[Hydra (måne)|Hydra]] (Pluto&nbsp;III, den ytterste månen, tidligere P&nbsp;1).<ref name="IAUC 8723" group="L" />

Disse små månene går i bane rundt Pluto ved avstander som tilsvarer omtrent to og tre ganger avstanden til Charon: Nix ved {{Formatnum:48700}}&nbsp;km fra senterets barysenter. De har nesten sirkulære prograde baner i det samme baneplanet som Charon.

Observasjoner for å fastslå individuelle egenskaper hos Nix og Hydra pågår. Hydra er noen ganger lysere enn Nix, noe som antyder enten at den er større eller at ulike deler av overflaten kan variere i lysstyrke. Størrelsene er estimert fra [[albedo]]ene. Hvis månenes albedo er tilsvarende Charons 35 %, kan diameterne estimeres til 46&nbsp;km for Nix og 61&nbsp;km for den lysere Hydra. Øvre grenseverdier for diameterne kan estimeres ved å anta en albedo på 4 % for de mørkeste kuiperlegemene: disse grensene er henholdsvis 137&nbsp;±&nbsp;11&nbsp;km og 167&nbsp;±&nbsp;10&nbsp;km. I den største enden av denne skalaen er den antydede massen mindre enn 0,3 % av Charon, eller 0,03 % av Plutos.<ref name="Weaver 2006" group="L" />

Oppdagelsen av disse to små månene antyder at Pluto kan ha et variabelt [[Planetarisk ring|ringsystem]]. Nedslag fra smålegemer kan skape rester som kan danne planetariske ringer. Data fra dype opriske målinger av ''Advanced Camera for Surveys'' på [[Hubble-teleskopet]] antyder imidlertid at slike ringer ikke eksisterer. Dersom et slikt system eksisterer er det enten svært tynt som [[Jupiters ringer]] eller tett begrenset til mindre enn {{Formatnum:1000}}&nbsp;km i bredde.<ref name="Steffl 2006" group="L" /> Tilsvarende konklusjoner har kommet fra studier av okkultasjoner.<ref name="Pasachoff 2006" group="L" />