Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

== Mottagelse ==
[[Fil:Athena and Nike fight Alkyoneus, Gaia rises up from the ground (5336871341).jpg|thumb|Athene og Nike i kamp mot giganten Alkyoneus, Gaia stiger opp fra jorden.]]
[[Fil:Relief Wiener Brücke-Mutter Erde fec.jpg|thumb|Athensk relieff basert på den velkjente skildringen på Pergamonalteret, supplert kopi fra 1895 av Wilhelm Wandschneider, fra den tidligere Wienerbroen i Berlin, nå Berlin-Heiligensee kirkegård.]]

[[Det tyske keiserrike]], som subsidierte utgravningen ikke minst av prestisjehensyn, begynte raskt å monopolisere alteret og andre arkeologiske relikvier. «Jubileumsutstillingen til Berlins kunstakademi» i mai og juni 1886 viet et 13 000 kvadratmeter stort område til arkeologiske anskaffelser fra nylige utgravninger i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og Pergamon. Men ettersom den greske regjeringen ikke hadde gitt tillatelse til å eksportere kunstskatter, kunne ingen funn fra Hellas vises der. I stedet ble et «Pergamon-tempel» rekonstruert. Med en skalamodell av den vestlige siden av alterbasen som inneholder utvalgte kopier av frisen – blant dem Zeus- og Athene-gruppen fra den østlige frisen – ble det reist et inngangsområde for en bygning som lignet Zeus-tempelet i Olympia. En del av utstillingen var en modell av byen Pergamon på 100-tallet e.Kr. som gjenspeiler kunnskapstilstanden på den tiden.<ref>Schalles (1991), spalte 212-214.</ref>

Muligens det mest slående eksemplet på mottakelsen av dette kunstverket er Berlin-museet som har en rekonstruksjon av alteret. Utformingen av Pergamonmuseet var inspirert av den enorme utformingen på alteret.<ref>Schalles (1991), spalte 211-212.</ref> For å se alteret, for å kunne studere dette kunstverket i seg selv, ble rekonstruksjonen i Pergamonmuseet viktig. Den delvise rekonstruksjonen av bygningen gjenspeiler imidlertid ikke det som var hovedsiden i antikken, den østlige veggen, men snarere den motsatte, vestlige siden med trappen. Meningene om denne rekonstruksjonen, som omfattet monteringen av resten av frisen på veggene rundt det sentrale utstillingsrommet, var ikke helt positive. Kritikere snakket om en frise «vrengt ut som et erme» og om «det teatralsk».<ref name="Schalles_214">Schalles (1991), spalte 214.</ref>

Under [[Nazi-Tyskland]] fungerte denne typen arkitektur senere som en modell verdig etterligning. [[Wilhelm Kreis]] valgte denne bygningsformen lik Pergamonalteret for sin ''Soldatenhalle'' ved [[Oberkommando der Wehrmacht|hærens overkommando]] ved dets hovedkvarter i Berlin (1937-1938) og for et aldri-realisert krigsmonument ved foten av fjellet Olympos i Hellas. Men for ''Soldatenhalle'' var frisen begrenset til forsiden av risalitten. Frisene til billedhuggeren [[Arno Breker]] ble imidlertid aldri utført. Å referere til denne arkitektoniske formen var ikke minst i tråd med nazistenes ideologiske konsepter; et alter fikk ideer om å være klar til å ofre seg og en heroisk død. For nazistene var Pergamonalteret og Kreis to vitnesbyrd om at [[Nasjonalsosialistisk arkitektur|nazistisk arkitektur]] var alle «kultiske bygninger». Nazistene forsøkte også å tilegne seg budskapet bak alterfrisen, nemlig det godes seier over det onde.<ref name="Schalles_214"/>

Som nevnt innledningsvis begynner [[Peter Weiss]] sin roman, ''Motstandens estetikk'' (1975), med en beskrivelse av ''Gigantomakia''-frisen. Som en retrospeksjon utvides Weiss’ kontemplasjon også til å omfatte alterets opprinnelse, historie, oppdagelse og gjenoppbygging i museet.<ref name="Schalles_215">Schalles (1991), spalte 215.</ref>

Noen av mediene og befolkningen kritiserte bruken av Pergamonalteret som bakteppe for søknaden som ble sendt inn av byen Berlin for å bli vertskap for [[Sommer-OL 2000|de olympiske sommerlekene i 2000]]. [[Berlins senat]] hadde invitert medlemmene av [[Den internasjonale olympiske komité|IOCs eksekutivkomité]] til en bankett foregår foran alteret. Det minnet om Berlins søknad om å være vertskap for [[Sommer-OL 1936|lekene i 1936]]. Også på den tiden hadde den nazistiske innenriksministeren [[Wilhelm Frick]] invitert medlemmene av IOC til en bankett med alteret som bakteppe.

I 2013 feiret prosjektet ''Pergamon 2nd Life»'', en fiktiv, kunstnerisk inspirert fotografisk rekonstruksjon av ''Gigantomakia''-frisen, sin offentlige verdenspremiere i [[Pusjkinmuseet]] i [[Moskva]].<ref>[http://www.arts-museum.ru/events/archive/2013/04/pergamon/index.php?lang=en «Большой фриз Пергамского алтаря». Авторское графическое воссоздание А. Александера], ''Pusjkinmuseet''. April 2013.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20150222163845/http://www.germania.diplo.de/Vertretung/russland/de/02-mosk/6-nachrichten/pergamonaltar.html «Willkommen bei den deutschen Auslandsvertretungen in Russland»], ''Pergamon-2-Life''. Arkivert fra [http://www.germania.diplo.de/Vertretung/russland/de/02-mosk/6-nachrichten/pergamonaltar.html originalen] 13. august 2015</ref>