Redigerer Paul McCartney (avsnitt)

=== Klassisk musikk ===
[[Fil:Carl Davis.jpg|miniatyr|[[Carl Davis]] var mest kjent for sine mange musikalske bidrag til filmmusikk og musikken til den svært populære TV-serien basert på [[Jane Austen]]s bok «[[Stolthet og fordom]]», men han hjalp også mye til med McCartneys første klassiske verk.{{byline| Ramdzan Masiam | type=Foto:}} ]]
Paul McCartney har flere ganger prøvd seg som komponist av mer klassiske verker. Via omveier ble Paul McCartney kjent med komponistern og dirigenten [[Carl Davis]]. Davis ville gjerne at McCartney skrev et stykke til ære for at Liverpool filharmoniske orkester fylte 150 år. Davis forventet at de skulle jobbe hver for seg der McCartney sto for melodien og Davis «oversatte» den til passende stil. I stedet jobbet de tett med hverandre for å skape en musikalsk opplevelse. Det var McCartney som bestemte seg for at sjangren var et oratorium, og stykket fikk navnet ''[[Paul McCartney's Liverpool Oratorio]]''. Selv om Davis bidro stort, ville McCartney ikke dele sangrettighetene.<ref>Side 624–626, Norman</ref>

I 1995–1997 var McCartney knyttet til Anthology-samarbeidet, og pålagt ikke å gi ut klassisk musikk. Denne regelen gjaldt ikke klassiske verk, og i 1997 kom også hans andre klassiske korverk, «[[Standing Stone]]», som tok utgangspunkt i McCartneys undring over hvordan keltiske mennesker i gamle dager undret seg over «livets begynnelse og eksistensens mysterium». McCartney forfattet et dikt om emnet som ble utgangspunktet for strukturen for verket, selv om korverket er uavhengig av diktet. Verket toppet de klassiske listene.<ref>[https://www.classicfm.com/composers/mccartney/music/paul-mccartney-standing-stone/ Paul McCartney: Standing Stone] - Classic fm</ref>

I forbindelse med Standing Stone skrev McCartney stykket «Stately Horn» for waldhornvirtuosoen Michael Thompson. Stykket, som var selvstendig fra korverket, ble fremført, men aldri spilt inn.<ref>[https://www.the-paulmccartney-project.com/song/stately-horn/ Stately Horn] - The Paul McCartney Project</ref>{{efn|Philip Norman plasserer premieren i 2010, men andre kilder viser til 1997, i anledning premieren av Standing Stone.}}

[[Fil:Ecce cor meum8r.jpg|miniatyr|left|Foto fra oppføringen av [[Ecce Cor Meum]] i 2007.{{byline| Guy Lebèrge | type=Foto:}}]]
Etter to korverk på rad, kom McCartney i 1999 med et mer instrumentalt verk ''[[Working Classical]]''. Dette er en samling kortere stykker av McCartneys populærmusikk omgjort for  orkester ([[London Symphony Orchestra]] på de tre lengste sporene) og strykerkvartett ([[Loma Mar Quartet]] på de øvrige sporene).<ref>[https://www.allmusic.com/album/working-classical-orchestral-and-chamber-music-by-paul-mccartney-mw0000718439 Working Classical] - Allmusic.com</ref>

I 2006 kom nok et klassisk album, også dette et korverk, ''[[Ecce Cor Meum]]'' (omtrent «Se mitt hjerte»). Albumet ble møtt av den tradisjonelle kritikken for McCartneys klasiske verk at det var flotte melodier, men den klassiske utviklingen og arrangeringen av dem ikke holdt, spesielt i forhold til de største klassiske komponistene.<ref>Evan Sawdey: [https://www.allmusic.com/album/ecce-cor-meum-mw0000558096 Ecce Cor Meum] - Allmusic</ref><ref>[https://www.popmatters.com/paul-mccartney-ecce-cor-meum-2495731616.html Paul McCartney: Ecce Cor Meum] - Popmatters 8. november 2006, hentet 4. april 2021</ref>

Det femte og hittil siste klassiske verket til McCartney var denne gangen en ballett i samarbeid med datteren, designeren Stella McCartney. Verket fikk navnet ''[[Ocean's Kingdom]]'', og debuterte i 2011.<ref>Side 798, Norman</ref> Kritikere var skeptiske i begynnelsen, og McCartney og New York Ballet ble begge anklaget for kynisk å utnytte førstnevntes navn. Imidlertid fikk musikken relativt pen gjennomgang, og selv om librettoen ble anklaget for å være en klisjé, ble det også påpekt at balletter sjelden har spesielt originale librettoer. McCartney ble også anklaget og lovprist for å ha latt seg inspirere av store klasisske ballettkomponister, deriblant [[Pjotr Tsjaikovskij]], [[Maurice Ravel]], [[Samuel Barber]] og [[Leonard Bernstein]].<ref>Judith Mackrell: [https://www.theguardian.com/stage/2011/sep/30/oceans-kingdom-paul-mccartney Ocean's Kingdom - review] - The Guardian, 30. september 2011, hentet 5. april 2021</ref>