Redigerer Passasjerferge (avsnitt)

== Europa ==
=== Amsterdam ===
[[File:IJveer 50.jpg|thumb|«IJveer 50» i Amsterdam]]
I mange større byområder i Europa ble eldre fergesamband for passasjer- og biltransport nedlagt etter hvert som de erstattes med broer og tunneler, ettersom det er snakk om relative korte avstand over elv, vik og vatn, ofte var båtbasert rutetrafikk det eneste som gjenstår som organiserte turbåter og mindre rutebåter som omtales som ''vannbusser''. Men i Amsterdam gikk det annerledes. Selve byen ligger ved og dels ovenpå en innsjø i egenskap av å være en kanalby, [[Ĳ (Amsterdam)|IJ]], som sluttet mot elven [[Amstel]] og Nordsjøkanalen fra øst. Dette gir [[Amsterdam-fergene]] betegnelsen ''IJveren'', ordet «veren» betyr fergefartøy. De gjenværende fergestrekningene i Amsterdam, fra F1 til F7, krysser den øvre Nordsjøkanalen som munner ut i innsjøen, med minst 21 millioner reisende hver år.

I eldre tid var fergesambandene delt inn i bil- og passasjerfergestrekninger på noen av de eldste kjente fergestedene i Nederland som for første gang var nevnt i år 1308, som var nedlagt etter åpningen av IJtunnelen 31. oktober 1968. Men fergetrafikken gjenopplives fra 1974 som et resultat av [[oljekrisen]] som tvunget myndighetene til å realisere at de må ha et kollektivtilbud som kan trekke mange bort fra personbilene og bussene. F3, også kalt ''Buiksloterwegveer'', trafikkeres med mindre passasjerbåter til å begynne med, men etter hvert var det klart at kapasiteten måtte utvides og i året 2021 var syv fergestrekninger enten etablert eller overtatt fra eldre. Med unntak av den ombygde bilfergen «IJveer 21» bygd i 1957 som en åpen 47 meter lang bilferge på pramskrog, er samtidige Amsterdam-ferger passasjerferger i IJ av mindre størrelse.

Fram til 2002 besto fergeflåten av eldre passasjerbåter og konvensjonelle fergefartøyer med baugport, men en ny generasjon først med dieselelektrisk drift, deretter batterielektrisk drift har etter hvert overtatt, ''IJveren 50-serien'' siden 2002, deretter ''IJveren 60-serien'' siden 2016. Som del av sommertrafikken kunne museumsferger settes inn, blant annet de eldre fergebåtene med romertall etter navnet ''IJveer'' som «IJveer VIII» sjøsatt i 1907, den er 20,5 meter lang og 5,2 meter bred med dypgang på 1,73 m med et salongrom for seksti passasjerer.<ref>[https://www.binnenvaart.eu/veerpont/34050-ijveer-viii.html IJveer VIII]</ref> Den meste typiske representanten for Amsterdamfergen fra 1980-årene er «Jumbo» (IJveer 32) fra 1986, som er 21,3 meter lang, 5,75 meter bred og 1,13 meter dyp med plass for 120 passasjerer.<ref>[https://www.binnenvaart.eu/veerpont/19466-jumbo.html Jumbo]</ref> Bare 4 passasjerferger var fremdeles i tjeneste, IJveer 32, 33, 34 og 35, ikke en båt var lik den andre.

IJveer 50 som den første moderne pendelfergen kun ment for personbefordring blant Amsterdamfergene, var levert i 2002 til fergeselskapet GVB (''Gemeentevervoerbedrijf'') som en 240-passasjeres ferge på 28,6 meter lengde, 9,00 meter bredde og 2,50 meter dypgang.<ref>[https://www.binnenvaart.eu/veerpont/20809-ijveer-50.html IJveer 50]</ref> Tre eldre ferger av IJveer-40 serien ombygges til 52, 53 og 54 så bare 4 nybygde ferger av 50-serien var levert. IJveer-60 serien på syv fartøyer fra 60 til 66 ble levert i 2016 til 2021 med kapasitet for 310 passasjerer, med et 33,60 meter langt skrog.<ref>[https://www.binnenvaart.eu/veerpont/40951-ijveer-60.html IJveer 60]</ref>

=== Liverpool ===
[[File:Mersey Ferry, Woodside - geograph.org.uk - 1406888.jpg|thumb|Fergen MV «Royal Iris of the Mersey»]]
Den engelske byen [[Liverpool]] er husket som hjemstedet for det internasjonale kjente fotballaget [[Liverpool FC]] og som et engelsk handelssenter som hadde sin storhetstid i industrialiseringens ære. Men byen ligger på nordsiden av en elv, [[Mersey]], som har mange karakteristikk med en [[fjord]] i selve estuaret som munner ut i Liverpoolbukten mellom byen i øst og byen [[Birkenhead]] på [[Wirralhalvøya]].

På denne elven som er værutsatt fra det åpne havet ofte med stormvær, finnes et av de meste utfordrende fergesambandene i verden, ''Mersey Ferry'' som hadde sine første aner så tidlig som i år 1150 med de første nedskrivelser. I alle århundrene siden den gang vist det seg at forholdene er veldig tøff, elven har den nest høyeste tidevannsforskjellen i Storbritannia etter Severen. 4 meter ved nippflo og 10 meter ved springflo. Dessuten har estuaret en geografisk flaskehals som innbar meget sterke tidevannsstrømmer som gjorde navigeringsarbeid krevende. Til tross for åpningen av Merseytunnelen i 1886 for jernbane og deretter Queenswaytunnelen i 1934 vedvarte fergetrafikken over Mersey mellom Liverpool og Birkenhead inn i etterkrigstiden. Motorveitunnelen (Kingswaytunnelen) i 1971 reduserte fergen til en lokalferge med bevarte veteranferger.
[[File:RoyalIris.JPG|thumb|left|«Royal Iris» i opplag i 2009, var opprinnelig gulfarget med grønn bunn, senere hvitmalt med blå bunn.<ref>Richard Danielsen, s. 38-39</ref>]]
Den typiske [[Merseyfergen]] er et hardført og sjødyktig passasjerfartøy på opptil to passasjerdekk med et utseende som minner om en [[slepebåt]], og denne var utviklet fram som respons på de krevende forholdene med sterk strøm, værutsatt farvann med stormkast og tåkedis og behov for manøvrering i en trafikkert elv. Forsøk med andre fergetyper som en norskbygd [[westamaran]] leid under navnet «Highspeed Seabird» i 1982 nådde ikke fram, for ikke bare skulle man forsere de krevende forholdene, men også ha ledig kapasitet.<ref>Richard Danielsen, s. 55</ref> De to meste karakteriske fergene i Mersey er «Woodchurch» og «Mountwood», som var levert til selskapet ''Birkenhead Corporation Ferries'' i 1960, de er 152 fot lang og 40 fot bred med et deplasement på 464 gt med plass for 1200 passasjerer fordelt på tre dekk, medregnet underdekket med to V8 motorer med 1,400 hestekrefter hver, som drev en propell som settes langt fra hverandre på akterende for større manøvreringsevne.<ref>Richard Danielsen, s. 56-57</ref>

I dag (februar 2022) fortsetter «Mountwood» og «Woodchurch» som «[[Royal Iris of the Mersey]]» og «[[Snowdrop]]» under flagget av selskapet ''Merseytravel'' mellom Liverpool og Birkehead. Siden mekaniseringen av fergesambandet startet med hjuldamperen «Royal Mail» i 1822 hadde mange ferger tatt seg fram og tilbake på Merseyelven, som kulminerte i 1962 med den siste Merseyfergen, MV «Overchurch», som siden 1999 var i trafikk under navnet «[[MV Royal Daffodil]]» fram til 2013. 

Men den meste kjente og største merseyfergen i alle tider er «[[Royal Iris]]», en stor tredekkers strømlinjeformet passasjerferge med en kapasitet for 2296 passasjerer sjøsatt i 1950, som ble tatt ut av fergetrafikken i 1969 og ombygd for lystcruisereising med plass for 1,000 passasjerer. «Royal Iris» på 1,234 gt i deplasement er 48,46 meter ( 159 fot) lang, 14,63 meter (48 fot) bred med 2,74 meter (9 fot) i dypgang med fire dieselmotorer og to propellakslinger. Har blitt satt i opplag siden 1991, formodentlig ikke lenge mulig å sette tilbake i virksomhet, er kommet i synkeferdig tilstand senest i 2019.