Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

== KJ-lyden ==
* Ei anna lydutvikling i Oslo de seinere åra har vært at den tradisjonelle kj-lyden har forsvunnet for sj-lyden, altså akkurat som østfold-l er dette et fenomen der en eksisterende lyd slutter å bli brukt og blir bytta ut med en annen eksisterende lyd som ligger den erstattede lyden nær. Sj og kj ligger hverandre nært fonetisk på Lavøstlandet og siden Sj opptrer i flere ord er dette gjerne den lyden barn lærer seg først, mens Kj er en av de siste lydene de lærer seg. '''K'''ino blir til '''Sj'''ino, '''K'''irke blir til '''Sj'''irke og '''Kj'''ede blir til '''Skj'''ede. De første ungdommene i Oslo som ikke hadde lært seg å uttale Kj skal ha blitt dokumenterte på 1930-talet, men de var da særs få og nesten alle lærte seg lyden i voksen alder, blant anna med omfattende hjelp fra pedagoger. Utover på 1990-tallet og 2000-tallet begynte imidlertid avskyen for å ikke ha noen Kj-lyd å moderere seg, det blei mer fokus på psykisk helse og velvære for unge og private pedagoger blei mindre og mindre anvendt.{{trenger referanse}} I dag har et stort mindretall av unge voksne i Oslo-området ingen Kj-lyd og utviklinga er akselererende. Hvor utbredt denne lyden faktisk har fått er likevel noe overrepresentert og overreagert i media. På 1930-tallet skal Kj-bortfallet ha hatt hovedtyngden på Østkanten og det hadde den fram til iallfall 1990-tallet, blant anna med innvandrere som måtte lære seg på nytt denne lyden de ikke hadde på morsmålet sitt. I dag virker det imidlertid som at det er Vestkanten og de høyere sosiale lag som har et mest utpreget Kj-bortfall, noen steder kan man til og med prate om et Sj-bortfall, der alle tj, kj, sj og skj-ord blir uttalt med en tydelig S. Dette kan ha sammenheng med at sj+l har blitt sett på som vulgære på Vestkanten siden iallfall 1800-tallet, jamfør striden om Oslo-navnet. Undertegnede hørte et eldre barn på bussen i Bærum si «Såføren sørte oss til s-lottet» [Sjåføren kjørte oss til slottet] og det var ikke hverken første eller siste gangen. Likevel, ei slik utvikling, om den ikke snur eller stopper, vil selvsagt ta veldig mange tiår å slå rot og vil neppe bli dominerende før kanskje neste hundreår. Og det er som sagt om den ikke blir stoppa, noe utviklinger blir heile tida. Det er da heller ikke utenkelig at Kj-bortfallet på en eller annen måte skal kunne snu, men slik det ser ut nå har Kj-bortfallet i likhet med Østfold-'''l''' størst status hos ungdommer på Vestkanten. Dette har trulig sammenheng med at disse har størst sosial frihet til å utforske og leke seg med språket og at de gjør nettopp det, ikke bare på Vestkanten, men også i familier andre steder i Oslo-området fra høyere sosial status. Hvorvidt Kj-lyden ennå bør regnes som obligatorisk på et moderne oslomål er bundet av hvilke meininger vedkommende måtte ha, men man bør iallfall ha med i beregninga at Kj-bortfallet er utbredt hos mange i Oslo, også de unge og de godt voksne som ellers prater brei standard østlandsk med mange elementer fra det tradisjonelle oslomålet.