Redigerer Omnibuss (avsnitt)

=====Oslo=====
Hesteomnibussens historie i Oslo kompliseres av det faktum at det ikke fantes tydelige skillelinjer mellom private utfluktruter og faste bussruter som ikke var underlagt statlig regulering. Ordet «diligence» var populært brukt om hestetrukne personkjøretøyer for regulær trafikk i korte eller lange perioder som utfluktmidler for passasjerer til populære utfluktssteder som Holmenkollen. Et eksempel var da det ble arrangert musikkonserter på [[Karenslyst]] på vegne av det tyske musikkorkesteret ''Harzverin'' fra [[Braunschweig]]. Det ble holdt nesten 70 opptredener fra mai 1840 til august 1841. For å komme til Karenslyst på Bygdøy måtte dampbåten «Jonas Collett» dit to ganger i uken, men en stor diligence var tilgjengelig hver dag. Dampbåten var ikke meget populær.<ref>[https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/Warmuth/km2_harzverein.pdf Harzverein på Bygdøy]</ref> Men den første registrerte bussrute med en hesteomnibuss ble rapportert i sommeren/høsten 1842, da en hestevogn med fire hester tilbød fast rutetrafikk mellom Storgata og Bygdøy som var blitt et populært reisemål for arrangerte utflukter.<ref>Oslo Byleksikon, s. 113</ref>

Hestesporvognen avløste hesteomnibussen i det indre byområdet fra 1875, men det betyr ikke at det bare var enslige vognmenn som dominerte den hestetrukne persontrafikken utenom sporlinjene mellom Gamlebyen, Homansbyen og Vestbanen i Christiania/Kristiania. Mindre privatselskaper (vognmannsforretninger) hadde store passasjerkjøretøyer til tjeneste som «diligence» eller «omnibus» helt fram til motorbussens ankomst. Hestetrukne omnibus- eller diligence-ruter var en fast del av samferdselen i Aker helt fra 1840-tallet for frakt til forlystelsesetablissementer eller bevertningssteder. Omnibusruten til Karenslyst på Bygdøy hadde pågått siden 1842, og er sporadisk nevnt fram til motorbussens ankomst. Grefsen Vandkuranstalt var også et populært reisemål siden dette badeanlegget startet i 1858, og det gikk diligence dit tre ganger hver dag.<ref>Nordmarkstrikken, s. 34</ref> Denne hesteomnibusruten ble avløst av dampomnibus i 1897, men dampbussene ble trukket ut etter kort tid. Hesteomnibusen hadde da dominert trafikken mellom Stortorvet og Grefsen siden 1858.

På den siste halvdelen av 1800-tallet oppsto folkelig interesse for friluftsport, og skiløpingen ble populært. Om byfolk med ski skulle komme seg ut til skirennene, må de opp i Nordmarka. Dette ble mulig etter [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] kjøpte Frogner- og Frøenskogen, hvor han siden ryddet ut en ny vei til Midtstuen i 1860-årene. På denne veien ([[Korketrekkeren]] utgjorde den siste delen) dro mange utfluktselskaper opp til [[Tryvann]]. I sommertid ble de samme traktene også et populært reisemål, og det første hotellet på Holmenkollen ble åpnet i 1889. En ny vei ble også åpnet, Holmenkollveien, som i 1890 ble forlenget til Frognerseteren. Men selv om vegene tillot hestetransportmidler med mindre og større hestekjøretøyer, var kapasiteten snart sprengt, alene i året 1890 kalkulerte man med over {{nowrap|90 000}} mennesker som tok turen opp i høyden.<ref>Nordmarkstrikken, s. 37</ref> Fram til Holmenkollbanen ble åpnet i 1898 hadde et selskap eksistert under navnet ''Holmenkolldiligencen'' siden 1891. Dyrlege G. Nyquist tilpasset seg og sin vognflåte etter trafikkmønsteret, om sommeren gikk diligencen 4 ganger opp og ned. Vogner med plass for 5 til 14 personer var vanlig, med 4 hester som hestespann. Reisetiden var på 1 time.<ref>Jarmann, s. 69-70</ref>

Nyquist var ikke bare opptatt av Holmenkolltrafikken, han åpnet også en omnibusrute fra Stortingsplass til Frogner i 1892, og det var en stor suksess for ham helt til den elektriske sporveien til Majorstua startet i 1894. Som respons på dette flyttet han bussruten. Andre vognmannsforretninger hadde også suksess, spesielt på bussruten over Grünerløkka til Sagene hvor tett befolkede arbeiderbydeler oppsto i 1870-årene. Hestesporveien som ble åpnet i 1875, åpnet en sporlinje til Grünerløkka i 1878. Dermed måtte busslinjen mellom Kristiania sentrum og Sagene legges ned.<ref>Jarmann, s. 70</ref>