Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== Olympiske symboler og seremonier ==
=== Symboler ===
[[Fil:Olympic-flag-Victoria.jpg|thumb|Det olympiske flagget]]
[[Fil:2010 Summer Youth Olympics torch ignition ceremony-olympic relay-torch ignition.jpg|thumb|Fakkeltenning i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] (2010)]]
{{Hovedartikkel|Det olympiske flagget|Den olympiska ild}}
Den olympiske bevegelsen benytter flere ulike symboler som er nedfelt i det olympiske charteret og som er opphavsrettslig beskyttet. Det mest kjente av disse er det hvite olympiske flagget med dets fem ringer i fargene rødt, blått, grønt, gult og svart. Disse fargene ble valgt ut da alle lands flagg inneholder minst én av dem. Ringene symboliserer også de fem verdensdelene. Flagget ble designet i 1914 og har blitt heist ved alle leker siden Antwerpen i 1920.<ref name="olympicsymbols">
{{Cite web
 |url         = http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_1303.pdf
 |archiveurl  = https://www.webcitation.org/5gKlcLlT9?url=http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_1303.pdf
 |archivedate = 2009-04-26
 |title       = The Olympic Symbols
 |publisher   = International Olympic Committee
 |format      = PDF
 |accessdate  = 4. februar 2009
 |url-status  = død
}}</ref>

En tradisjon er at arrangørene gir videre et olympisk flagg til neste vertsby. Denne tradisjonen begynte i Paris i 1924. Selv om flagget fra [[Sommer-OL 1920|OL i Antwerpen]] forsvant og ikke ble returnert til IOK før i 2000,<ref>{{Språkikon|sp|spansk}} [http://www.lr21.com.uy/deportes/21819-despues-de-ochenta-anos-le-remordio-la-conciencia La Red21 Deportes: «Después de ochenta años le remordió la conciencia»], besøkt 13. august 2012</ref> ble flagget fra Parislekene kalt «Antwerpen-flagget». Det ble levert videre til den neste vertsbyen for både sommer- og vinterlekene fram til [[Liste over Oslos ordførere|Oslos ordfører]] [[Brynjulf Bull]] overrakte et nytt flagg til IOK etter [[Vinter-OL 1952|OL i Oslo i 1952]], og fra da av hadde sommer- og vinterlekene separate flagg. Til å begynne med var dette en relativt useremoniell begivenhet, men fra 1960 ble overrekkelsen en del av avslutningsseremonien.

Både Oslo-flagget og Antwerpen-flagget er nå erstattet, men originalene blir fortsatt oppbevart av IOK.

Den olympiske bevegelsens offisielle motto er ''citius, altius, fortius'', som betyr «raskere, høyere, sterkere» på latin. Det stammer opprinnelig fra 1891, da [[dominikanerordenen|dominikanermunken]] [[Henri Didon]] uttalte det i forbindelse med en prisutdeling i Paris. I OL-sammenheng ble det første gang brukt av Michel Bréal ved kongressen i 1894.<ref>[http://www.sok.se/kuriosa/olympiskamottot.4.18ea16851076df63622800010446.html Sveriges Olympiska Kommitté: «Olympiska mottot»]   {{Wayback|url=http://www.sok.se/kuriosa/olympiskamottot.4.18ea16851076df63622800010446.html |date=20120802075335 }} Besøkt 12. august 2012</ref> De Coubertins ånd er også sterkt til stede i hans uttalelse som senere har blitt den olympiske bekjennelse: 
:«Det viktigste i de olympiske leker er ikke å vinne, men å delta, akkurat som det viktigste i livet ikke er triumfen, men kampen. Det viktige her er ikke å ha erobret, men å ha kjempet godt.»

Noen måneder før lekene begynner, foregår det også en seremoni i Olympia i Hellas med røtter i ritualer fra antikken når den olympiske fakkelen tennes. Når fakkelen er tent, gis den til den første løperen i en stafett som avsluttes i den aktuelle arrangørbyen der den tenner den fakkelen som brenner lekene gjennom.<ref>[http://www.olympic.org/Documents/Reports/EN/en_report_655.pdf The Olympic flame and torch relay]</ref> Tradisjonen med en olympisk ild begynte ved lekene i Amsterdam i 1928. At ilden føres fra Olympia til vertsbyen, begynte med lekene i Berlin i 1936 etter en idé av [[Carl Diem]]. Fakkelstafetten var tyskernes forøk på å fremme den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske ideologi]].<ref name="olympicsymbols" />

=== Åpningsseremoni ===
[[Fil:Beijing Olympics 2008.jpg|thumb|Åpningsseremonien i Beijing 2008.]]
Åpningsseremonien omfatter en rekke tradisjoner som fastslås i det olympiske charter. Feiringen innledes med heising av arrangørlandets flagg og at nasjonalsangen spilles. Etter dette følger ulike kulturelle innslag (musikk, sang, dans, teater) som skal representere vertslandet. Denne delen har gjennom årene vokst i omfang. Ved lekene i Beijing ble kostnadene for åpningen anslått til 100 millioner dollar.<ref>{{Språkikon|ty|tysk}} [http://www.focus.de/sport/olympia-2008/aktuell/eroeffnungsfeier-ein-feuerwerk-der-macht_aid_323349.html Focus Online: «Ein Feuerwerk der Macht»], besøkt 13. august 2012</ref> Etter de kulturelle innslagene følger deltagernes innmarsj. En utøver fra hvert land går i teten som flaggbærer. Siden 1928 har Hellas i kraft av å være lekenes opprinnelsesland gått inn først. Så følger de andre deltagerlandene i alfabetisk rekkefølge ut fra landets navn på engelsk eller fransk. Ved lekene i Beijing i 2008 ble rekkefølge basert på kinesisk skrift.

Når alle utøverne har kommet inn på arenaen, holder lederen for organisasjonskomiteens en kort tale. Deretter følger en tale fra IOK-presidenten før han gir ordet til vertslandets statsoverhode som offisielt erklærer lekene for åpnet. Så spilles [[Olympiahymnen|den olympiske hymnen]] samtidig som det olympiske flagget bæres inn og en atlet avsier [[den olympiske ed]]. Det siste som skjer er at den olympiske fakkelen kommer inn med den nest siste stafettløperen, som gir den til den siste løperen som tenner [[den olympiske ild]]en. Tidligere ble det også sluppet løs fredsduer, men denne tradisjonen ble fjernet etter lekene i Seoul da noen duer fløy inn i ilden.

=== Avslutningsseremoni ===
Avslutningsseremonien finner sted når alle konkurransene er avsluttet. Også her er det rom for kulturelle innslag, men siden 1956 har avslutningsseremoniene vært betydelig mindre formelle enn åpningsseremoniene. Etter en prosesjon der alle deltagernasjonenes flagg bæres inn, kommer igjen deltagerne inn på hovedarenaen, men er nå blandet og ikke oppdelt i nasjoner. Dette symboliserer forbrødringen som har funnet sted gjennom idretten. Tre nasjonalflagg heises mens de korresponderende nasjonalsanger spilles, vertsnasjonens, Hellas' og den kommende vertsnasjonens. IOK-presidenten og en representant for organisasjonskomiteen holder sine avslutningstaler, lekene avsluttes offisielt og den olympiske flammen slukkes. Deretter gir ordføreren i vertsbyen det olympiske flagget til IOK-presidenten som så overrekker det til ordføreren i neste arrangørby. Seremonien avsluttes med en kort presentasjon av neste vertsby.
{|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:30%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|'''<u><big>Og vinneren er...</big></u>'''
[[Fil:1998 Winter Olympics medals.JPG|120px|frameless|right|Medaljene fra OL 1998]]
USA er det mestvinnende landet i olympisk historie. I løpet av de 51 lekene de har deltatt i, har de tatt med seg {{Formatnum:2806}} medaljer, og {{Formatnum:1120}} av disse har vært gull. Innenfor [[Olympiske vinterleker|vinterlekene]] er likevel Norge beste nasjon. Hele 132 av i alt 368 medaljer har vært av edleste valør.

Det er da også innen vinteridretten vi finner Norges mestvinnende atlet. [[Marit Bjørgen]] har vunnet åtte gullmedaljer og 15 medaljer totalt. Det er likevel 13 færre enn tidenes mestvinnende utøver [[Michael Phelps]], som har tatt med seg 28 medaljer. Rekorden for medaljer i individuelle øvelser ble satt av den [[Sovjetunionen under OL|sovjetiske]] turneren [[Larisa Latynina]], som har 14 slike medaljer.
|}
[[Fil:Team Sprint Podium Ladies 2006.jpg|thumb|Medaljeseremonien etter sprintstafetten for kvinner under [[Vinter-OL 2006]] i Torino]]

=== Medaljeseremonier ===
En medaljeseremoni blir avholdt etter at hver OL-øvelse er avsluttet. Vinneren står øverst på en seierspall omgitt av deltagerne på andre og tredjeplass på lavere trinn på pallen. I lagkonkurranser står hele laget samlet. Her blir de ropt opp i omvendt rekkefølge og får utdelt sine medaljer av et IOK-medlem. Så blir nasjonalflaggene til de tre vinnerne heist mens [[nasjonalsang]]en til gullvinnerens hjemland blir spilt. For hver olympisk gren er det respektive medaljeseremonier som senest blir holdt en dag etter at øvelsen er avsluttet. For mennenes maraton blir konkurransen vanligvis holdt tidlig om morgenen den siste dagen av lekene, med medaljeseremonien om kvelden under avslutningsseremonien.