Redigerer Oldtidsfartøyer i Egypt (avsnitt)

===Herodots beretning===
Den kjente, greske historikeren [[Herodot]] var også en lidenskapelig observatør under reisene til fjerne kanter i middelhavsområdet inkludert Egypt i årene mellom 464 og 447 f.Kr, senere nedskrevet for ettertiden i hans livsverket ''Historier'' på ni bøker i årene 431 til 427. f.Kr. En dels uklar beretning om den egyptiske skipsbyggingen har blitt bevart helt til nå:
{{sitat|Deres fartøy som de frakter deres gods på er bygget av tornetrær (akasietrær), som med sitt utseende lignet på lotustræret fra Kyrene med harpiks som gummi. Av dette tornetræret hugger de planker, to alner lange (105 cm). Dem ligger de side om side likesom tegel og sammenføyder dem på følgende sett. Rundt omkring harde og kileformede lange treplugger lagt de opp disse to alner lange planker. Når de var festet sammen på dette måte, spenner de tverrbjelker ovenpå. Spant blir ikke brukt. De stopper (fyllmateriale) åpningene innvendigt med byblos (papyrus). De gjorde ferdig bare et eneste ror, og dette stikkes midt gjennom kjølen. Masten gjorde de av tornetrær, og seilet er av byblos.}}
De arkeologiske funnene og undersøkelsene av diverse relieffer samt nærmere tilsyn på den eldre båtbyggingstradisjonen langs Nilen som hadde eksistert helt fram til moderne tid, beviste gyldigheten i Herodots beretningen om den egyptiske byggingsteknikken omkring båter. Allerede på dette tidspunktet hadde de fleste båtbyggerne forlengst tatt i bruk ''låste tretapper'' som ble festet sammen med skroget i hele middelhavsområdet. Den egyptiske versjonen av tappsammenføyningen helt tilbake til begynnelsen er om bruk av ''løse tretapper'' som bare var limet fast på plassen. Disse «treplugger» mellom plankene var ikke spikret fast som på en gresk båt.