Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

====Vold mot kvinner====
{{Se også|International Alliance of Women#Vold mot kvinner}}

NKF arbeider mot [[vold mot kvinner]] i Norge og internasjonalt, herunder [[vold i nære relasjoner]] og konfliktrelatert vold. Foreningen var engasjert i arbeidet mot vold mot kvinner allerede på 1800-tallet, men lenge stod politiske og økonomiske rettigheter mer i forgrunnen. Fra 1980-årene har arbeidet mot vold mot kvinner fått mer oppmerksomhet i NKF. NKF har vært mest opptatt av den rettslige reguleringen og arbeidet med internasjonale konvensjoner på feltet, og har i dette spørsmålet hatt et nært samarbeid med det [[kvinnerett]]slige fagmiljøet som i stor grad består av NKF-medlemmer. NKF var på 1800-tallet sentral i arbeidet med å få slutt på [[offentlig prostitusjon]] i Christiania, som skildret i romanen ''[[Albertine (roman)|Albertine]]'', og støttet innføringen av [[sexkjøpsloven]] i 2008. NKFs standpunkt er i tråd med den [[liberal feminisme|liberale feminismen]]s tradisjonelle motstand mot prostitusjon «først og fremst fordi mye av det involverer tvang og valg som ikke er autonome»,<ref>{{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= Alan Soble
 | utgivelsesår= 2006
 | tittel= Sex from Plato to Paglia
 | bind=A-L
 | sitat=Contemporary liberal feminists object to prostitution and pornography primarily because much of it involves coercion and choices that are not autonomous
 | utgivelsessted=
 | forlag=
 | side=336
 | isbn=
 | id=
 | språk=
 | kommentar=
 | url=
 }}</ref> og har derfor en mer pragmatisk enn ideologisk begrunnelse. Kvinnesaksbevegelsen deler ambisjonen om å motvirke menneskehandel og forhold som bidrar til å tvinge kvinner og andre kjønn ut i prostitusjon, men legger vekt på å lytte til forskningsmiljøer på feltet, anerkjenner at spørsmålet om kriminalisering er sammensatt – som diskutert av [[Anne Hellum]] og medforfattere<ref>{{kilde bok |etternavn=Hellum |fornavn=Anne|forfatterlenke= Anne Hellum |etternavn2=Sandvik |fornavn2=Kristin Bergtora|etternavn3=Skilbrei |fornavn3=May-Len |forfatterlenke3=May-Len Skilbrei |redaktør-etternavn=Ikdahl |redaktør-fornavn=Ingunn|redaktør-lenke=Ingunn Ikdahl|tittel=Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet |dato=2022 |utgiver=Cappelen Damm |side=361–391 |url=https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/164 |kapittel=Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten}}</ref> – og vektlegger at det må kunne diskuteres på en nyansert og faglig måte, også i et menneskerettsperspektiv. Kvinnesaksbevegelsen forstår dermed sitt perspektiv som dialogorientert, og har et åpent sinn om hvilke tiltak som har best påvist effekt i å hjelpe utsatte. Professor i kjønnsforskning og NKF-medlem [[Harriet Bjerrum Nielsen]] pekte på at NKFs og kvinnesaksbevegelsens brede og liberale tradisjon og udogmatiske tilnærming til bl.a. debatter om porno og prostitusjon skiller seg fra radikalfeministers mer ideologiske ståsted i slike debatter, og understreket – karakteristisk for mange i kvinnesaksbevegelsen i dette spørsmålet – at hun ikke ønsket å «bli tvunget til å ta standpunkt» i slike debatter som hun «ikke mener noe om».<ref name=Aurdal/> Kvinnesaksbevegelsen har i tråd med dette og sin vekt på et menneskerettsperspektiv vært villig til å lytte til ulike synspunkter i spørsmålet, med hovedfokus på å motvirke menneskehandel og utnytting, og tilhører dermed ingen av de to ideologiske fløyene [[May-Len Skilbrei]] diskuterer i sitt kapittel om rettighetskamper på prostitusjonsfeltet, som hun kaller «overlevendebevegelsen» og «sexarbeiderbevegelsen».<ref>{{kilde bok |etternavn=Skilbrei |fornavn=May-Len|forfatterlenke=May-Len Skilbrei |redaktør-etternavn=Ikdahl |redaktør-fornavn=Ingunn |redaktør-lenke=Ingunn Ikdahl|redaktør-etternavn2=Strand |redaktør-fornavn2=Vibeke Blaker |redaktør-lenke2=Vibeke Blaker Strand|title=Rettigheter i velferdsstaten: Begreper, trender, teorier |dato=2016 |utgiver=Gyldendal Juridisk |side=183–202 |kapittel=Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?}}</ref> NKFs moderorganisasjon [[International Alliance of Women|IAW]] har selv [[International Alliance of Women#Vold mot kvinner|en relativt nøytral]], «FN-orientert» tilnærming (på linje med [[UN Women]]s erklærte nøytralitet<ref>{{Kilde www |url =https://www.passblue.com/2019/11/11/un-women-declares-its-neutrality-in-the-sex-trade-debate/ |tittel =UN Women Declares Its Neutrality in the Sex Trade Debate |besøksdato = 2024-07-20 |verk =Passblue |dato = }}</ref>) og [[International Alliance of Women#Medlemsorganisasjoner|NKFs søsterorganisasjoner]] er delt i kriminaliseringsdebatten (i den grad de har et ståsted i debatten, noe som ikke gjelder alle); noen av de største søsterorganisasjonene, som [[Deutscher Frauenring]], er f.eks. aktivt mot. Også NKFs amerikanske pendant [[National Organization for Women]], den største organisasjonen som deler politisk tradisjon med NKF, har vært svært delt i spørsmålet.<ref>{{Kilde www |url =https://www.thedailybeast.com/the-national-organization-for-women-is-tearing-itself-apart-over-sex-work |tittel =A War Over Sex Work is Raging Inside The Nation’s Biggest Feminist Group |besøksdato = 2024-03-04 |verk =The Daily Beast |dato = }}</ref> Mange organisasjoner som tradisjonelt står NKF nær og som deler NKFs menneskerettsorienterte idégrunnlag (som generelle menneskerettsorganisasjoner som f.eks. [[Amnesty International|Amnesty]]) eller som NKF selv etablerte (som [[Sex og Politikk]]), og mange av partiene og de tilknyttede kvinnepolitiske miljøene i NKFs politiske nedslagsfelt 
– som progressiv, menneskerettsorientert tverrpolitisk organisasjon med tradisjonelt tyngdepunkt i [[Venstre]] og som idag søker å representere spennet fra «Høyre til SV» – er kritiske til kriminalisering fra et menneskerettsperspektiv – det gjelder spesielt de kvinnepolitiske organisasjonene på borgerlig side som [[Norges Venstrekvinnelag]] og Høyres kvinneforum – og generelt har debatten om temaet i 2010- og 2020-årene vært preget av utvikling nasjonalt og internasjonalt, både innen kvinnesaksbevegelsen, andre nært allierte (menneskeretts)bevegelser og i kvinnerettslige/menneskerettslige og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer, og bidratt til at kvinnesaksbevegelsen – herunder NKFs familie av søsterorganisasjoner i IAW – rommer ulike perspektiver på og vektlegger en nyansert og faglig forankret debatt om temaet. For den likestillingsorienterte kvinnesaksbevegelsen er spørsmålet dermed mindre ideologisk enn det er for de fløyene Skilbrei diskuterer, og i større grad et pragmatisk spørsmål om hva som er effektive strategier for å hjelpe utsatte ut av prostitusjon og bekjempe menneskehandel, og for kvinnesaksbevegelsen som menneskerettsorientert bevegelse er menneskerettighetene alltid et sentralt utgangspunkt, i dette som i andre spørsmål.<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> For kvinnesaksbevegelsen, som tradisjonelt har fokusert mest på politiske og økonomiske rettigheter og som har hele samfunnet som fokus, står samtidig dette temaet ikke like sentralt som det gjør for de bevegelsene Skilbrei diskuterer, slik også Nielsen er inne på.<ref name=Aurdal/>