Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Statlig styring ===

{{Utdypende|Oljeregimet i Norge}}
I stortingsmelding nr. 25 fra 1973/1974 ble det understreket at «Folkevalgte organer må ha kontroll med alle viktige sider av petroleumspolitikken: leting, utvinningstempo, sikkerhet og 
lokalisering».<ref name=SM74A>[[#SM74|Stortingmelding nr. 25 (1973-74)]]</ref>
Konsesjonspolitikken for leting og utvinning, sammen med etableringskontroll på land, var viktig for at inntektene skulle komme flest mulig nordmenn til gode.
Myndighetene måtte fra grunnen av bygge opp styringsorganer og lovverk som kunne regulere virksomheten.

Petroleumsvirksomheten lå i startfasen under Industridepartementet.  I 1978 ble [[Bjartmar Gjerde]] minister for Norges første [[olje- og energidepartementet|Olje- og energidepartement]] (OED), i [[Odvar Nordlis regjering|regjeringen Nordli]].  
I [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|regjeringen Brundtland]], som kom i 1993, ble Olje- og energidepartementet lagt ned, og ansvaret for petroleumsvirksomheten ble plassert under et sammenslått [[Nærings- og energidepartementet|Nærings- og energidepartement]].  [[Thorbjørn Jaglands regjering|Regjeringen Jagland]] gjenopprettet OED i 1996, med [[Grete Faremo]] som statsråd.

Se forøvrig [[liste over Norges olje- og energiministre]].

[[Petroleumsloven]], med den tilhørende petroleumsforskriften, regulerer myndighetenes forvaltning av de norske petroleumsressursene. Fra den første formen i 1963 og fram til i dag har loven vært gjennom flere 
endringer, og nåværende versjon trådde i kraft i juli 1997. 
Loven stiller krav om undersøkelsestillatelser og utvinningstillatelser, og gir rammer for utvinningen. Før utbyggingen av et felt kan starte, skal Stortinget bli forelagt til godkjenning 
en [[plan for utbygging og drift]], forkortet PUD.  [[Konsekvensutredning]]er skal gjennomføres både for enkeltstående utbyggingsprosjekt og når et nytt område åpnes for leting.  
Fram til 1995 kunne konsesjon bare gis til aksjeselskap stiftet i samsvar med norsk lov og registrert i [[foretaksregisteret]].  Etter 1995 er konsesjonsdirektivet til [[Den europeiske union|EU]] 
gjeldende også for norske tildelinger, og alle EØS-registrerte selskap er likestilte med selskap registrerte i Norge.<ref name=REG1/>

Selskap som ønsker å operere på norsk sokkel, må etter 2000 gjennom en prekvalifisering, før de kan bli godkjent som rettighetshaver eller operatør.  En rettighetshaver er et selskap som er tildelt en 
[[Utvinningstillatelse (petroleum)|utvinningstillatelse]] etter petroleumsloven.  En utvinningstillatelse kan ha flere rettighetshavere, men kun en av disse blir utpekt som operatør.  Operatøren står som ansvarlig for den daglige ledelsen av aktivitetene i lisensen eller utvinningstillatelsen.  Prekvalifiseringsprosessen skal sikre at alle involverte selskaper har tilstrekkelig faglig kompetanse, finansiell styrke og administrative styringssystem.<ref name=PREKVALIK1>{{kilde www| url = https://www.ptil.no/trepartsamarbeid/ansvarsfordeling/prekvalifisering/ |tittel=Prekvalifisering | utgiver = Petroleumstilsynet |besøksdato=2020-12-04}}</ref>
Siden ordningen ble innført og fram til 2020 er 62 selskaper blitt prekvalifisert som rettighetshavere og like mange som operatører.<ref name=PREKVALIK2>{{kilde www| url=https://www.npd.no/fakta/utvinningstillatelser/prekvalifisering/ |tittel=Prekvalifisering |utgiver=Oljedirektoratet |besøksdato=2020-12-04}}</ref>