Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

==== Tresnitt ====
[[Tresnitt]] var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken og han var svært opptatt av den japanske tresnitt-teknikken da han selv tok den i bruk i 1904. Det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.{{Sfn|Lofnes|2016|s=8}}<ref name="Revold">{{Kilde bok | forfatter = Revold, Reidar  | utgivelsesår = 1959 | tittel = Gullalderens mestere: et billedverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kunstreproduksjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052300047 | side = }}</ref> Astrups tresnitt er langt rikere på detaljer enn Munchs.<ref name="Alsvik" /> Astrup var stort sett selvlært i grafikk og var ikke bundet av tradisjon.<ref name="Koefoed">{{Kilde bok | forfatter = Koefoed, Holger ( | utgivelsesår = 1971 | tittel = Nikolai Astrup: 1880-1928 : fargegrafikk : Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen 13. nov. - 20. des. 1971 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [Nasjonalgalleriet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012013108074 | side = }}</ref>

Astrup arbeidet med tresnittene nærmest som malerier. Han trykket for hånd og penslet små detaljer både på papiret og på trykkplatene. Han trykket også på maleriene sine og blandet dermed sjangere på en måte som gjør ham til en banebryter innen utviklingen av både moderne maleri og [[grafikk]].<ref name="Bahr, Oda 2016">Bahr, Oda: «Japanske bølger». ''Morgenbladet'', 19. august 2016, s. 36.</ref> Astrups etterbehandling av de grafiske trykkene ga en viss variasjon fra eksemplar til eksemplar.<ref name="Haugsbo" /> 

Astrup begynte med tresnitt blant annet for lett å kunne variere farger og stemninger i samme motiv. Etter hvert ble hans arbeid med tresnittene så komplisert at det ikke var særlig arbeidsbesparende sammenlignet med maleri. Han fortsatte med teknikken også for å tjene penger.<ref name="Revold" />{{rp|302}} 

Han eksperimenterte med forskjellige treslag, også slike som han måtte få tilsendt langveis fra og skar opptil tolv plater for hvert tresnitt. Han eksperimenterte med forskjellige papirtyper og tørkemetoder. Til «Revebjeller» brukte han tre måneder på ett trykk.<ref name="Haavardsholm" /> Han hadde ikke egen presse for trykking av tresnittene, men fremstilte de grafiske bladene ved å gni baksiden av papiret mot den fargede treplaten med egnet redskap.<ref name="Koefoed" /> Kunstneren [[Håkon Stenstadvold]] beskriver Astrups tresnitt som en annen måte å male på. Astrup malte både på trykkplaten og det ferdige trykket.<ref name="Stenstadvold1960" />