Redigerer Mithras-kulten (avsnitt)

=== Ikonografiske likheter med kristendommen ===
Franz Cumont var den første forskeren som foreslo at kristendommen hadde lånt [[ikonografi]]ske trekk og temaer fra Mithras-kulten. Han pekte på at mithraiske bilder av himmelen, jorden, havet, solen, månen, planetene, dyrekretsen, vindene, sesongene og elementene er funnet i kristne [[sarkofag]]er, [[mosaikk]]er, og miniatyrer fra det tredje til det femte århundrene. I henhold til Cumont motsatte kirken seg den hedenske praksis med å dyrke kosmiske sykluser, men disse bildene ble uansett opptatt og blandet i kristne kunstverk hvor «noen få endringer i kostymer og holdninger omformet en hedensk scene til et kristent bilde». Tidlige kristne avbildninger av [[Moses]] som slår på klippen, det vil si fjellet Horeb ([[Sinai (fjell)|Sinai]]), med stokken og det flyter vann (''2. Mos 17,5-6'') var i henhold til Cumont inspirert av tidligere mithraiske referanser til Mithras som skyter piler mot fjellet og får vannkilder til å springe opp.<ref>Cumont, Franz (1956): i McCormack, Thomas K. (overs.): ''The Mysteries of Mithras''. Dover Publications. Side 227-8.</ref>

M. J. Vermaseren har hevdet at scenen hvor Mithras stiger opp til himmelen var tilsvarende tatt opp i kristen avbildning: etter at Mithras hadde utført en rekke mirakuløse handlinger steg han opp til himmelen i en vogn som i ulike avbildninger er en vogn i flammer som tilhører [[Helios]] og ført til vann, omgitt av guden [[Okeanos]] og sjønymfer. Vermaseren argumenterer at kristne portrett på sarkofager av sjelens oppsigelse til himmelen, selv om det er tilsynelatende en referanse til den bibelske scene hvor profeten [[Elia]] blir ført til himmelen av flammende vogn og hester, faktisk var inspirert av representasjoner av Mithras' oppstigning i Helios’ vogn. Solguden, hevder Vermaseren, ga inspirasjon til flammene på Elias vogn og elven [[Jordan (elv)|Jordan]] er personifisert av en figur som faktisk ligner på guden Okeanos.<ref>Vermaseren, M.J (1963). ''Mithras: The Secret God''. Chatto & Windus. Side 104-6.</ref>

Heller enn å forsøke å finne individuelle referanser fra mithraisk kunst i kristen ikonografi, som Cumont gjør med solen og månen, kan man se etter større mønstre å sammenligne med: «med denne metoden kan ikke lenger rene tilfeldigheter bli benyttet og gjenkjennelsen av Mithras som den privilegerte hedenske inspirasjon for middelalderens kristne ikonografi blir presset på oss». Forskeren Deman sammenligner hva han kaller «kreativ ofring» av Mithras med den kreative ofringen av Kristus. I begge ikonografiske scener er vårlige ofringer det sentrale i bildet og med solen og månen begge symmetrisk arrangert over. Under ofringen er to andre figurer symmetrisk arrangert. I mithraiske scener er disse Kautes og Kautopates, og i den kristne scenene, som dateres fra 300-tallet og framover, er figurene typisk [[jomfru Maria]] og [[evangelisten Johannes]]. I andre kristne innslag er disse to andre figurer og løfter en hevet og en senket gjenstand som minner om de reiste og de senkede faklene til Kautes og Kautopates. Slike figurer kan være to romerske soldater med lanser, eller [[Sankt Longinus|Longinus]] som holder et spyd og [[Stephaton]] som tilbyr Jesus [[eddik]] fra en [[svamper|svamp]]. I noen tilfeller er klærne på disse figurene tilsvarende dem som Kautes og Kautopates bar i tidlige avbildninger. Derman har også sammenlignet [[jesu apostler|de tolv apostlene]] som er vist i kristne korstfestelsescener, med de tolv tegnene i [[dyrekretsen]] som er vanlig i mithraiske scener, foruten å identifisere korslagte posituren i figurene i begges ikonografi<ref>Derman, A. (1971) i Hinnells, John R.: «Mithras and Christ: Some Iconographical Similarities», i ''Mithraic Studies'', vol. 2. Manchester University Press.  Side 510-7.</ref>