Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Andre nyvinninger===
Underinndelinga av den mayiske språkfamilien er basert på felles språklige nyvinninger. Noen av de fonologiske endringene som har blitt brukt til å komme fram til dagens klassifisering, er beskrevet her.

Huastekisk er det mest divergente av de mayiske språka, og har hatt en rekke endringer som ikke har funnet sted i noen av de andre greinene. Huastekansk er den eneste greina som har endra urmayisk *{{IPA|[w]}} til {{IPA|[b]}}. Huastekisk (og ikke chikomuselsk) er også det eneste mayiske språket som har et fonemisk [[labiovelar konsonant|labialisert velarisk]] fonem ({{IPA|[kʷ]}}). Dette er imidlertid et postkolonialt utviklingstrekk: ved å sammenligne dokumenter på huastekisk fra kolonitida med moderne huastekisk, ser man at de moderne forekomstene av {{IPA|[kʷ]}} opprinnelig var sekvenser av *{{IPA|[k]}} etterfulgt av en runda vokal og en [[halvvokal]]. For eksempel ordet «gribb», som på moderne huastekisk uttales {{IPA|[kʷiːʃ]}}, blei skrevet <nowiki><cuyx></nowiki> på kolonial huastekisk, og uttalt *{{IPA|[kuwiːʃ]}}.

Både den cholanske og den yukatekanske greina endra kort *{{IPA|[a]}} til {{IPA|[ɨ]}}. Alle de cholanske språka har endra de urmayiske lange vokalene *{{IPA|[eː]}} og *{{IPA|[oː]}} til henholdsvis {{IPA|[i]}} og {{IPA|[u]}}. De yukatekanske har imidlertid også endra urmayisk {{IPA|[t]}} til {{IPA|[tʃ]}} i slutten av ord.

Quicheansk-mameansk og enkelte kanjobalanske språk har beholdt de urmayiske uvulare plosivene ({{IPA|[q]}} og {{IPA|[qʼ]}}); i alle de andre greinene smelta disse lydene sammen med henholdsvis {{IPA|[k]}} og {{IPA|[kʼ]}}. Man kan altså si at den quicheansk-mameanske greina kjennetegnes mest av bevaring av lyder enn av nyvinninger.

Mameansk skiller seg klart fra quicheansk på grunn av en kjedeendring som gjorde at *{{IPA|[r]}} blei endra til {{IPA|[t]}}, *{{IPA|[t]}} til {{IPA|[tʃ]}}, *{{IPA|[tʃ]}} til {{IPA|[tʂ]}} og *{{IPA|[ʃ]}} til {{IPA|[ʂ]}}. Disse [[Retrofleks konsonant|retroflekse]] [[affrikat]]ene og [[frikativ]]ene spredte seg seinere til kanjobalansk gjennom [[språkkontakt]].<ref name="Campbell 1997, s. 164">Campbell (1997), s. 164.</ref>

Innen den quicheanske greina, skiller kakchikel og tzutujil seg fra kjerne-quicheansk ved at de har endra de urmayiske *{{IPA|[w]}} og *{{IPA|[ɓ]}} til henholdsvis {{IPA|[j]}} og {{IPA|[ʔ]}} i slutten av flerstavelsesord.<ref>Campbell, Lyle, (1998), «Historical Linguistics», Thames & Hudson s. 170.</ref>

Noen andre endringer er felles for alle de mayiske språka. For eksempel den urmayiske glottale frikativen *{{IPA|[h]}}, som ingen av språka har beholdt, forekommer i en rekke ulike varianter i datterspråka avhengig av posisjonen i ordet. I noen tilfeller har den forlenga vokalen som kom før, i språk som har beholdt vokallengde som distinktivt trekk. I andre språk blei den til {{IPA|[w]}}, {{IPA|[j]}}, {{IPA|[ʔ]}}, {{IPA|[x]}} eller blei borte.<ref>England (1994), s. 37.</ref>

Andre sporadiske nyvinninger har forekommet uavhengig av hverandre i flere greiner. For eksempel har distinktiv vokallengde forsvunnet i kanjobalansk-choleansk (bortsett fra i mocho og akatansk), kakchikel og cholansk. Andre språk har gjort om vokallengdedistinksjonen til en distinksjon mellom intense og slappe vokaler, og har seinere mista denne i de fleste tilfeller. Kakchikel har imidlertid beholdt en sentral, slapp, [[schwa]]-liknende vokal som en variant av urmayisk {{IPA|[a]}}.<ref>England (1994), ss. 110–111.</ref> To språk, yukatansk og uspantansk, samt en dialekt av tzotzil,<ref>Tzotzil fra San Bartolo, ifølge Suárez (1983), s. 51; García de León (1971)</ref> har utvikla en [[Tonespråk|tonal]] vokaldistinksjon, med høye og lave toner som tilsvarer den tidligere vokallengden og samtidig reflekterer *{{IPA|[h]}} og *{{IPA|[ʔ]}}.