Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== Motstand mot Vietnamkrigen ==
[[Fil:Martin Luther King, Jr. and Lyndon Johnson 2.jpg|thumb|King med president [[Lyndon Johnson]] i 1966]]
[[Fil:Martin Luther King, Jr. and Lyndon Johnson.jpg|thumb|King og president Johnson]]
I [[1965]] begynte King offentlig å uttrykk tvil om [[Vietnamkrigen]]. Den 4. april 1967 ved en opptreden ved kirken New York City Riverside Church — nøyaktig et år før han ble drept — holdt han en tale kalt «Beyond Vietnam».<ref>Krenn, Michael L. (1998): ''The African American Voice in U.S. Foreign Policy Since World War II''. Taylor & Francis. ISBN 0-8153-3418-4. s. 29</ref> Han talte mot USAs rolle i krigen, insisterte på at USA var i [[Vietnam]] «for å okkupere det som en amerikansk koloni.»<ref>Robbins, Mary Susannah (2007): ''Against the Vietnam War: Writings by Activists''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5914-9. s. 107</ref> og karakteriserte den amerikanske regjering som «den største leverandør av vold i verden i dag.» <ref> Robbins, Mary Susannah (2007): ''Against the Vietnam War'', s. 102</ref> Han knyttet også krigen sammen med økonomisk urettferdighet, argumenterte at landet trengte en alvorlig moralsk endring:

:«En virkelig revolusjon av verdier vil snart engstelig på den grelle kontrasten av fattigdom og rikdom. Med en rettvis indignasjon vil den se over havene og se de enkelte kapitalistene i Vesten investere enorme pengesummer i [[Asia]], [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]], kun for å ta [[profitt]]en ut uten hensyn til de sosiale forbedringer i landene, og si: ‘Dette er ikke rettferdig’.» <ref name="Robbins109"> Robbins, Mary Susannah (2007): ''Against the Vietnam War'', s. 109</ref>

King motsatte seg også [[Vietnamkrigen]] ved at den tok penger og ressurser fra hva som kunne ha blitt benyttet på sosial [[velferd]] i USA. [[Kongressen (USA)|Den amerikanske kongressen]] benyttet mer og mer på militæret og mindre og mindre på programmer som bekjempet [[fattigdom]]. Han oppsummerte dette aspektet ved å si at «En nasjon som fortsetter år etter år ved benytte mer penger på militært forsvar enn på programmer av sosial oppgang, nærmer seg åndelig død.» <ref name="Robbins109" />

Kings opposisjon kostet ham betydelig støtte blant hvite allierte, inkludert president Johnson, fagforeningsledere og mektige utgivere.<ref name="MED08">Dyson, Michael Eric (2008): «Facing Death». ''April 4, 1968 : Martin Luther King, Jr.'s death and how it changed America''. New York: Basic Civitas Books. ISBN 978-0-465-00212-2.</ref> «Presset blir stablet opp mot meg,» sa King, <ref> Garrow, David J. (1986): ''Bearing the Cross'', s. 440, 445.</ref> og således klagde på den dobbelstandard som bifalt hans ikkevold innlands, men beklaget den da den ble benyttet «mot små brune vietnamesiske barn.» <ref name="Pierre2011">Pierre, Robert E. (16. oktober 2011): [http://www.washingtonpost.com/blogs/therootdc/post/martin-luther-king-jr-made-our-nation-uncomfortable/2011/10/16/gIQA78NPoL_blog.html «Martin Luther King Jr. made our nation uncomfortable»]. ''Washington Post''. </ref> Magasinet ''[[Life (magasin)|Life]]'' kalte talen for «demagogisk sladder som lød som et manus for [[Radio Hanoi]],» <ref name="Robbins109" /> og avisen ''[[Washington Post]]'' erklærte at King hadde «minsket sin nytte for sin sak, for sitt land, sitt folk.» <ref name="Pierre2011" /><ref>Lawson, Steven F.; Payne, Charles M.; Patterson, James T. (2006): ''Debating the Civil Rights Movement, 1945–1968''. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5109-1. s. 148</ref>

King slo fast at [[Nord-Vietnam]] «ikke begynte å sende store mengder med forskninger eller menn inntil amerikanske styrker hadde kommet i ti tusener.» <ref> Robbins, Mary Susannah (2007): ''Against the Vietnam War''. s. 106</ref> Han anklaget USA for å ha drept en million vietnamesere, «hovedsakelig barn».<ref>Baldwin, Lewis V. (1992): ''To Make the Wounded Whole: The Cultural Legacy of Martin Luther King,'' Jr. Fortress Press. ISBN 0-8006-2543-9. s. 273.</ref> Han kritiserte også USAs motstand til Nord-Vietnams landreformer.<ref>Long, Michael G. (2002): ''Against Us, But for Us: Martin Luther King, Jr. and the State''. Mercer University Press. ISBN 0-86554-768-8. s. 199.</ref>

Talen var en refleksjon av Kings utviklende politiske forståelse i hans senere år, noe som var parallell til hva som ble lært ved det progressive [[Highlander Research and Education Center]] som King var tilsluttet.<ref>Harding; Rosenthal, Cindy (2006): ''Restaging the Sixties: Radical Theaters and Their Legacies''. University of Michigan Press. ISBN 0-472-06954-3. s. 297</ref><ref>Lentz, Richard (1990): ''Symbols, the News Magazines, and Martin Luther King''. LSU Press. ISBN 0-8071-2524-5. s. 64</ref> King begynte å bli talsmann for behovet for grunnleggende endringer i det politiske og økonomiske livet i USA. Mot den tiden da han ble myrdet, uttrykte King i økende grad sin motstand mot krigen i Vietnam og hans anmodning om å se en omfordeling av landets ressurser for å bedre den etniske og økonomiske urettferdigheter.<ref>Ling, Peter J. (2002): ''Martin Luther King, Jr.'' Routledge. ISBN 0-415-21664-8. s. 277</ref> King voktet sitt sitt språk i offentligheten for å unngå å bli knyttet til [[kommunisme]] av sine fiender, men privat talte han tidvis for sin støtte for [[demokratisk sosialisme]]. I en tale uttale han at «noe er galt med [[kapitalisme]]n» og hevdet at «Det må være en bedre fordeling av rikdommen, og kanskje Amerika kan bevege seg mot en demokratisk sosialisme.» <ref>Franklin, Robert Michael (1990): ''Liberating Visions: Human Fulfillment and Social Justice in African-American Thought''. Fortress Press. ISBN 0-8006-2392-4. s. 125.</ref>

King hadde lest [[Karl Marx]] mens han var ved Morehouse, men selv om han avviste «tradisjonell kapitalisme», avviste han også [[kommunisme]] på grunn av dens «[[Materialisme|materialistiske]] tolkning av historien» som nektet religion, dens «etniske relativisme», og dens «politiske [[totalitarisme]]».<ref>King, Jr., Martin Luther; King, Coretta Scott; King, Dexter Scott (1998): ''The Martin Luther King, Jr. Companion: Quotations from the Speeches, Essays, and Books of Martin Luther King, Jr.'' St. Martin's Press. ISBN 0-312-19990-2. s. 39.</ref>

King hevdet også i «Beyond Vietnam» at «virkelig medlidenhet er mer enn å kaste en mynt til en tigger... det kommer til å se at et byggverk som produserer tiggere trenger restrukturering.» <ref name="Zinn122">Zinn, Howard (2002): ''The Power of Nonviolence: Writings by Advocates of Peace''. Beacon Press. ISBN 0-8070-1407-9. s. 122</ref> King siterte en amerikansk statsfunksjonær som uttalte at fra Vietnam til [[Latin-Amerika]] var landet «på feil side av en verdensrevolusjon».<ref name="Zinn122" /> King fordømte USAs «allianse med landadelen i Latin-Amerika», og uttalte at USA burde heller støtte «de skjorteløse og barbeinte folkene» i [[den tredje verden]] framfor undertrykke deres forsøk på revolusjon.<ref> Zinn, Howard (2002): ''The Power of Nonviolence'', s. 122–123</ref>

King talte ved en antivietnamdemonstrasjon hvor han også nevnte borgerrettssaker og [[verneplikt]]en:

:«Jeg har ikke anbefalt en mekanisk sammensmelting av borgerretter og fredsbevegelsen. Det er folk som har kommet til å se den moralske nødvendighet av likestilling, men som ennå ikke kan se den moralske nødvendighet av brorskap i verden. Jeg vil like å se glød for borgerrettighetsbevegelsen gjennomsyret inn i fredsbevegelsen for gi den større styrke. Og jeg tror alle har en plikt til å være i både borgerrettsbevegelsen og fredsbevegelsen. Men for de som for tiden velger kun en av dem, vil jeg håpe at de til sist vil komme til å se de moralske røttene som er felles for begge.»<ref> [http://www.upi.com/Audio/Year_in_Review/Events-of-1967/Protests/12303074818188-15/ «1967 Year In Review»]. ''UPI''.</ref>

I [[1967]] ga King en annen tale hvor han pisket mot det som han kalte den «grusomme ironi» at amerikanske svarte slåss og døde for et land som behandlet dem som annenrangs borgere:

:«Vi har tatt unge svarte menn som har blitt forkrøplet av vårt samfunn og sendt dem åtte tusen mil unna for å garantere frihetene som de selv ikke har funnet i sørvestlige Georgia og East Harlem.... Vi har gjentatte ganger møtt den grusomme ironi av å se svarte og hvite gutter på TV-skjermene mens de dreper og dør sammen for en nasjon som ikke har vært i stand til å la dem gå på de samme skolene.»<ref> McNally, Rand: ''The Americas: Reconstruction to the 21st Century''. Atlas . Se også Addington, Larry H. (2000): ''America's Vietnam War: A Narrative History''</ref>

Den [[13. januar]] [[1968]], dagen etter president Johnsons [[tale om nasjonens tilstand]], krevde King en stor marsj til Washington mot «en av historiens mest grusomme og meningsløse kriger».<ref>Kurlansky, Mark (2004): ''1968''. London, UK: Jonathan Cape (Random House). ISBN 0-224-06251-4. s. 46. </ref><ref> Robinson, Douglas (13. januar 1968): [http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FB0B1EFD3C5E1A7B93C1A8178AD85F4C8685F9 «Dr. King Calls for Antiwar Rally in Capital Feb. 5–6»]. ''The New York Times'' (New York): s. 4.</ref>